Tromsø prestegjeld: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: Kgl.res. 18.10.1856 skilte Balsfjord og Malangen annekssokn fra Tromsø prestegjeld som eget soknekall. Det som ble igjen av Tromsø prestegjelds landdistrikt skulle få status som eget...)
 
({{bm}})
 
(7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Kgl.res. 18.10.1856 skilte Balsfjord og Malangen annekssokn fra Tromsø prestegjeld som eget soknekall. Det som ble igjen av Tromsø prestegjelds landdistrikt skulle få status som eget prestegjeld når Tromsø sokneprestembete ble ledig. Bestemmelsen om opprettelsen av Tromsøysund prestegjeld ble satt i verk etter kgl.res. 10.10.1860 og presten tiltrådte året etter. Gårdene Bentsjord, Brokskar, Nord- og Sør-Mjelde, Løgstad, Kvalsnes og Bakkejord ble overført fra Malangen sokn i Balsfjord til Tromsøysund prestegjeld ved kgl.res. 24.2.1872. Tromsø-kirken, som stod på Prostneset, ble i 1861 revet og flyttet sør for bygrensen hvor den ble oppført som kirke for Tromsøysund menighet og vigslet 26.7.1863. Etter at Tromsøy/Elverøy var blitt eget soknekall (se nedenfor), ble kirken flyttet fra sin beliggenhet i nærheten av sykehuset til sin nåværende tomt på toppen av øya. Den nye Tromsøysund kirke, den såkalte Ishavskatedralen, ble innviet 19.12.1965. Kgl.res. 2.7.1864 bestemte at jordstykket Haug av Tromsø prestegård skulle kjøpes inn til tomt for prestebolig i Tromsøysund. Dessuten ble jordstykket Laureng kjøpt til - ifølge kgl.res. 3.12.1864. I 1963 ble Tromsøysund overført fra Troms prosti til Tromsø domprosti. Ifølge kgl.res. 27.8.1965 skulle det opprettes et nytt Kvaløy sokneprestembete. Det nye prestegjeldet skulle bestå av Hillesøy sokn i Lenvik (dvs. den nordre delen av det opprinnelige Hillesøy sokn - se ellers under Lenvik sokneprestembete) og deler av Tromsøysund sokn og prestegjeld. Den delen av Tromsøysund prestegjeld som lå på Tromsøya ble bestemt utskilt som eget soknekall, Tromsøy prestegjeld, ved kgl.res. 4.11.1966. Den samme resolusjonen bestemte dessuten at Ulsfjord sokn i Lyngen prestegjeld skulle overføres til Tromsøysund prestegjeld. Ifølge kgl. res. 23.1.1976 skulle Tromsøy prestegjeld endre navn til Elverhøy. Grønnåsen sokneprestembete ble samtidig utskilt fra Elverhøy som eget prestegjeld. Kroken sokneprestembete ble opprettet iht. kgl.res. 26.1.1979.
'''[[Tromsø prestegjeld]]''' var opprinnelig meget omfattende og hadde åtte kirker og fire prester. Gjennom reskript av 18. januar 1776  ble [[Karlsøy prestegjeld|Karlsøy]] med [[Helgøy sokn]], [[Lyngen prestegjeld|Lyngen]] og [[Skjervøy prestegjeld|Skjervøy]] skilt ut som selvstendige prestegjeld fra Tromsø. Senere skilte kgl. res. av 18.oktober 1856 også ut [[Balsfjord prestegjeld|Balsfjord]] med [[Malangen sokn]] som et eget prestegjeld.  
 
Tromsø prestegjeld/domprosti omfattet inntil slutten av 1850-årene både [[Tromsø|Tromsø by]] og landdistriktet [[Tromsøysund kommune|Tromsøysund]]. Ved kgl. res. 18. oktober 1856 ble det fastsatt at disse to skulle skilles, og dette skjedde i 1860 (kgl. res. 10. november 1860). [[Tromsøysund prestegjeld|Tromsøysund]] (landdistriktet) ble nå eget prestegjeld og lagt under Troms prosti, mens Tromsø (byen) fortsatte som eget stiftsprosti. Soknepresten i Tromsø hadde siden opprettelsen av [[Hålogaland bispedømme|bispesetet]] vært stiftsprost (fra 1919 domprost). I 1963 ble Trømsøysund tilbakeført fra Troms prosti til Tromsø domprosti, sammen med Kvaløya og Tromsdalen.
 
== Kilder og litteratur ==
[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-troms Prestegjeld og sogn i Troms], Arkivverket.
 
[[Kategori:Tromsø kommune]]
[[Kategori:Prestegjeld]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 19. sep. 2023 kl. 08:59

Tromsø prestegjeld var opprinnelig meget omfattende og hadde åtte kirker og fire prester. Gjennom reskript av 18. januar 1776 ble Karlsøy med Helgøy sokn, Lyngen og Skjervøy skilt ut som selvstendige prestegjeld fra Tromsø. Senere skilte kgl. res. av 18.oktober 1856 også ut Balsfjord med Malangen sokn som et eget prestegjeld.

Tromsø prestegjeld/domprosti omfattet inntil slutten av 1850-årene både Tromsø by og landdistriktet Tromsøysund. Ved kgl. res. 18. oktober 1856 ble det fastsatt at disse to skulle skilles, og dette skjedde i 1860 (kgl. res. 10. november 1860). Tromsøysund (landdistriktet) ble nå eget prestegjeld og lagt under Troms prosti, mens Tromsø (byen) fortsatte som eget stiftsprosti. Soknepresten i Tromsø hadde siden opprettelsen av bispesetet vært stiftsprost (fra 1919 domprost). I 1963 ble Trømsøysund tilbakeført fra Troms prosti til Tromsø domprosti, sammen med Kvaløya og Tromsdalen.

Kilder og litteratur

Prestegjeld og sogn i Troms, Arkivverket.

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tromsø_prestegjeld&oldid=1929163»