Tromsø prestegjeld: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
({{bm}})
 
(5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
Det lå to Tromsø-kommuner i Tromsø prestegjeld: Tromsø bykommune og Tromsø landkommune.
'''[[Tromsø prestegjeld]]''' var opprinnelig meget omfattende og hadde åtte kirker og fire prester. Gjennom reskript av 18. januar 1776  ble [[Karlsøy prestegjeld|Karlsøy]] med [[Helgøy sokn]], [[Lyngen prestegjeld|Lyngen]] og [[Skjervøy prestegjeld|Skjervøy]] skilt ut som selvstendige prestegjeld fra Tromsø. Senere skilte kgl. res. av 18.oktober 1856 også ut [[Balsfjord prestegjeld|Balsfjord]] med [[Malangen sokn]] som et eget prestegjeld.  


Tromsø prestegjelds område ble redusert i utstrekning ved kgl.res. 22.2.1853, da gårdene Engenes, Greipstad, Sandøy, Buvik og Torsnes tilhørende Tromsø prestegjeld ble lagt til Hillesøy sogn.
Tromsø prestegjeld/domprosti omfattet inntil slutten av 1850-årene både [[Tromsø|Tromsø by]] og landdistriktet [[Tromsøysund kommune|Tromsøysund]]. Ved kgl. res. 18. oktober 1856 ble det fastsatt at disse to skulle skilles, og dette skjedde i 1860 (kgl. res. 10. november 1860). [[Tromsøysund prestegjeld|Tromsøysund]] (landdistriktet) ble nå eget prestegjeld og lagt under Troms prosti, mens Tromsø (byen) fortsatte som eget stiftsprosti. Soknepresten i Tromsø hadde siden opprettelsen av [[Hålogaland bispedømme|bispesetet]] vært stiftsprost (fra 1919 domprost). I 1963 ble Trømsøysund tilbakeført fra Troms prosti til Tromsø domprosti, sammen med Kvaløya og Tromsdalen.


Ved kgl.res. 18.10.1856 ble annekssognene Balsfjord og Malangen utskilt som eget prestegjeld med Balsfjorden sogn som hovedsogn, dette prestegjeldet fikk da etter loven eget kommunalt styre. (Jfr. også kgl.res. 2.2.1852 (Departementstidende 1852 s. 194f) da Balsfjorden og Malangen ble anekssogn under Tromsø prestegjeld. Her er sognegrensene antydet).
== Kilder og litteratur ==
[https://www.arkivverket.no/slektsgranskning/historikk-for-prestegjeld-og-sogn/prestegjeld-og-sogn-i-troms Prestegjeld og sogn i Troms], Arkivverket.


Samme resolusjon bestemte at Tromsø prestegjeld skulle deles i to: Tromsø (byen) og Tromsøysund (landsognet). Ved kgl.res. 10.11.1860 ble dette satt i kraft. Nå kom Tromsøysund inn som navn på kommunen.
[[Kategori:Tromsø kommune]]
 
[[Kategori:Prestegjeld]]
Kgl.res. 24.2.1872 bestemte at gårdene Bentsjord, Brokskar, Nord-og Sør-Mjelde, Logslet (Lauksletta), Kvalnes og Bakkejord fra 1.1.1873 skulle overføres fra Malangen annekssogn til Tromsøysund prestegjeld. Gårdene ble altså overført fra Malangen herred (utskilt fra Balsfjord herred 1870) til Tromsøysund herred.
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 19. sep. 2023 kl. 08:59

Tromsø prestegjeld var opprinnelig meget omfattende og hadde åtte kirker og fire prester. Gjennom reskript av 18. januar 1776 ble Karlsøy med Helgøy sokn, Lyngen og Skjervøy skilt ut som selvstendige prestegjeld fra Tromsø. Senere skilte kgl. res. av 18.oktober 1856 også ut Balsfjord med Malangen sokn som et eget prestegjeld.

Tromsø prestegjeld/domprosti omfattet inntil slutten av 1850-årene både Tromsø by og landdistriktet Tromsøysund. Ved kgl. res. 18. oktober 1856 ble det fastsatt at disse to skulle skilles, og dette skjedde i 1860 (kgl. res. 10. november 1860). Tromsøysund (landdistriktet) ble nå eget prestegjeld og lagt under Troms prosti, mens Tromsø (byen) fortsatte som eget stiftsprosti. Soknepresten i Tromsø hadde siden opprettelsen av bispesetet vært stiftsprost (fra 1919 domprost). I 1963 ble Trømsøysund tilbakeført fra Troms prosti til Tromsø domprosti, sammen med Kvaløya og Tromsdalen.

Kilder og litteratur

Prestegjeld og sogn i Troms, Arkivverket.

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tromsø_prestegjeld&oldid=1929163»