Skribenter
53 310
redigeringer
m
Litt pirk her og der
(Bilde innsatt.) |
m (Litt pirk her og der) |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
I [[1946]] ble det vedtektsfestet av landsmøtet i Norges Bondelag at lokallagene i de enkelte fylker skulle sluttes sammen i fylkeslag. På basis av dette var Trondenes Bondelag med på å starte [[Troms Bondelag]] den [[14. januar]] [[1948]]. Samme året ble det vedtektsført at laget ikke skulle drive partipolitisk virksomhet og heller ikke ta imot støtte fra noe politisk parti. | I [[1946]] ble det vedtektsfestet av landsmøtet i Norges Bondelag at lokallagene i de enkelte fylker skulle sluttes sammen i fylkeslag. På basis av dette var Trondenes Bondelag med på å starte [[Troms Bondelag]] den [[14. januar]] [[1948]]. Samme året ble det vedtektsført at laget ikke skulle drive partipolitisk virksomhet og heller ikke ta imot støtte fra noe politisk parti. | ||
I tilknytning til bondelaget har det vært både kvinnelag ungdomslag. Sistnevnte fikk navnet [[Trondenes bygdeungdomslag]] og ble stiftet [[2. september]] [[1971]] med [[Reidulf Solbakken]] som den drivende kraft. | I tilknytning til bondelaget har det vært både kvinnelag og ungdomslag. Sistnevnte fikk navnet [[Trondenes bygdeungdomslag]] og ble stiftet [[2. september]] [[1971]] med [[Reidulf Solbakken]] som den drivende kraft. | ||
== Samarbeidende organisasjoner == | == Samarbeidende organisasjoner == | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
:Harstad meieri, som ble opprettet i [[1894]], var et aksjeselskap, men fungerte i praksis som et andelslag, da aksjene ble fordelt etter antall kyr på båsen. Bøndene hadde leveringsplikt. Dette medførte at mange av de bynære brukene ikke ble medlemmer, men heller leverte til private for en bedre pris enn meieriet ga. I [[1931]] var [[Harstad meieri]] med i starten av [[Nord-Norges melkesentral]], et samarbeidsorgan for meieriene i [[Nordland]] og [[Troms]], som sammen med de øvrige melkesentralen i landet dannet [[Norske Melkeprodusenters Landsforbund]]. Formålet var å utjevne melkprisen mellom produsentene. Utviklingen har medført at de små meieriene har blitt spist opp av de større. I [[1947]] ble [[Kvæfjord meieri]] underlagt [[Harstad meieri]], og i [[1964]] gikk det samme veien med [[Skånland meieri]]. Fusjonspolitikken sluttet ikke med det, for i [[1994]] – 100 år etter opprettelsen – ble Harstad meieri fusjonert inn i [[Tine Nord-Norge BA]] fra [[1. januar]] [[1995]]. | :Harstad meieri, som ble opprettet i [[1894]], var et aksjeselskap, men fungerte i praksis som et andelslag, da aksjene ble fordelt etter antall kyr på båsen. Bøndene hadde leveringsplikt. Dette medførte at mange av de bynære brukene ikke ble medlemmer, men heller leverte til private for en bedre pris enn meieriet ga. I [[1931]] var [[Harstad meieri]] med i starten av [[Nord-Norges melkesentral]], et samarbeidsorgan for meieriene i [[Nordland]] og [[Troms]], som sammen med de øvrige melkesentralen i landet dannet [[Norske Melkeprodusenters Landsforbund]]. Formålet var å utjevne melkprisen mellom produsentene. Utviklingen har medført at de små meieriene har blitt spist opp av de større. I [[1947]] ble [[Kvæfjord meieri]] underlagt [[Harstad meieri]], og i [[1964]] gikk det samme veien med [[Skånland meieri]]. Fusjonspolitikken sluttet ikke med det, for i [[1994]] – 100 år etter opprettelsen – ble Harstad meieri fusjonert inn i [[Tine Nord-Norge BA]] fra [[1. januar]] [[1995]]. | ||
;Nordnorges Salgslag | |||
:Allerede i [[1909]] lanserte [[Einar Kaarbø]] forslag om at det burde opprettes et fellesslakteri i Harstad, og i [[1913]] kom det en henvendelse fra [[Harstad havnestyre]] om behov for et kjølelager, bl.a. for slakt. Men først i [[1938]] ble det holdt konstituerende møte om dannelsen av [[S/L Nord-Norges Salgslag]]. Det var landbruksselskapene i Nordland og Troms med sin engasjerte sekretærer, Hovde og Solli, som ved siden av [[Norges Kjøtt- og Fleskesentral]] var de sterkeste pådriverne i saken. Det var delte meninger om hvor hovedkontoret skulle ligge – i Harstad eller i [[Bodø]]. Det ble Harstad, antakelig på grunn av beliggenheten og fordi hovedkontoret for landsdelens meieribruk med melkesentral var etablert i Harstad. | :Allerede i [[1909]] lanserte [[Einar Kaarbø]] forslag om at det burde opprettes et fellesslakteri i Harstad, og i [[1913]] kom det en henvendelse fra [[Harstad havnestyre]] om behov for et kjølelager, bl.a. for slakt. Men først i [[1938]] ble det holdt konstituerende møte om dannelsen av [[S/L Nord-Norges Salgslag]]. Det var landbruksselskapene i Nordland og Troms med sin engasjerte sekretærer, Hovde og Solli, som ved siden av [[Norges Kjøtt- og Fleskesentral]] var de sterkeste pådriverne i saken. Det var delte meninger om hvor hovedkontoret skulle ligge – i Harstad eller i [[Bodø]]. Det ble Harstad, antakelig på grunn av beliggenheten og fordi hovedkontoret for landsdelens meieribruk med melkesentral var etablert i Harstad. | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
;Sauhold. | ;Sauhold. | ||
:I [[1972]] ble det dannet et eget sausankerlag innenfor bondelaget for dermed å få tilskudd gjennom [[Norsk Sau- og Geitavlslag]] I [[1975]] ble [[Trondenes | :I [[1972]] ble det dannet et eget sausankerlag innenfor bondelaget for dermed å få tilskudd gjennom [[Norsk Sau- og Geitavlslag]] I [[1975]] ble [[Trondenes Sauavlslag]] stiftet med Rolf Gabrielsen som formann. | ||
;Hest | |||
:I [[1942]] ble [[Trondenes Bondelags hesteavlslag]] stiftet. Dette ble i [[1944]] skilt ut fra bondelaget som [[Trondenes hesteavlslag]] med Peder Pedersen, Kaltdalen som formann | |||
*Fjærfe. | *Fjærfe. | ||
| Linje 38: | Linje 41: | ||
== Dyrskuer, travbane, fotballbane og festlokale == | == Dyrskuer, travbane, fotballbane og festlokale == | ||
Fra midt på [[1800-tallet]] var det vanlig med [[dyrskue]]r rundt om i landet. | Fra midt på [[1800-tallet]] var det vanlig med [[dyrskue]]r rundt om i landet. Det første dyrskuet i distriktet ble holdt på Sjøvollen i [[Ervik]] i [[1864]]. Siden ble [[Åsegarden]] brukt til arena for arrangementene. Det pågikk helt til 1940 da tyskerne la beslag på Åsegarden. Da fant man at [[Oldersletta]] egnet seg godt for ny utstillingsplass, og bondelaget fikk leie Oldersletta hos grunneieren Aron Aronsen, [[Gamnes]]. På dette området fikk [[Harstad og Oppland Travselskap]] opparbide travbane, og [[Idrettslaget Lia-Brage]] fikk anlegge fotballbane. Bondelaget bygde også eget forsamlingshus her, som bl.a. ble leid ut til inntektsfester for ulike foreninger og lag. Dette huset ble i [[1990]] utsatt for brann og kondemnert. Det ble tatt kontakt med [[Vågen skytterlag]], Forsvaret og [[Harstad Jeger- og Fiskeforening]] om et samarbeid for å reise nytt bygg, men det lyktes ikke. I stedet ble det til at bondelaget fikk en avtale med [[Harstad Oppland Travlag]] om rettigheter i travlagets hus ved [[Langmoan travbane]]. | ||
== Lagets formenn == | == Lagets formenn == | ||
| Linje 78: | Linje 81: | ||
{{DEFAULTSORT:Trondenes Bondelag}} | {{DEFAULTSORT:Trondenes Bondelag}} | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Landbruk]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1900]] | [[Kategori:Etableringer i 1900]] | ||
[[Kategori:Foreninger i Harstad kommune]] | [[Kategori:Foreninger i Harstad kommune]] | ||