276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Kolonner slutt
m (Lagt unn illustrasjon) |
m (Robot: Endrer mal: Kolonner slutt) |
||
| (15 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude> | ||
{{ | {{Thumb|Lars Mikal Hansen.jpg|Lars Mikal Hansen, Kulseng var en mann med mange jern i ilden. Blant annet var han blant initiativtakerne til dannelsen av Trondenes Bondelag, og ble lagets første formann.}} | ||
{{ | {{Thumb|Okse 2.jpg |På vei fra Kilhus til dyrskue på Åsegarden i 1920-årene. Når denne ruggen skulle forflyttes, var den ikke å spøke med. Da måtte det fem sterke menn med kjetting og tauverk til for å holde den i sjakk. Fra venstre: Ole Bendiksen, Ingebrigt Ingebrigtsen, Dygve Andreassen, Arthur Amundsen og Peder Kilhus. |Ole Toften}} | ||
'''[[Trondenes Bondelag]]''' ble stiftet [[24. juni]] [[1900]] av [[Lars Mikal Hansen]], Kulseng, Jacob Johnsen, Sama og dyrlege A. Buck med førstnevnte som lagets første formann. Foreningen skulle være en underavdeling av [[Tromsø Amts Landhusholdningssekskab]], og formålet var «at søge Landbruget og dets Bedringer fremmet».</onlyinclude> | '''[[Trondenes Bondelag]]''' ble stiftet [[24. juni]] [[1900]] av [[Lars Mikal Hansen]], Kulseng, Jacob Johnsen, Sama og dyrlege A. Buck med førstnevnte som lagets første formann. Foreningen skulle være en underavdeling av [[Tromsø Amts Landhusholdningssekskab]], og formålet var «at søge Landbruget og dets Bedringer fremmet».</onlyinclude> | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
:Allerede i [[1909]] lanserte [[Einar Kaarbø]] forslag om at det burde opprettes et fellesslakteri i Harstad, og i [[1913]] kom det en henvendelse fra [[Harstad havnestyre]] om behov for et kjølelager, bl.a. for slakt. Men først i [[1938]] ble det holdt konstituerende møte om dannelsen av [[S/L Nord-Norges Salgslag]]. Det var landbruksselskapene i Nordland og Troms med sin engasjerte sekretærer, Hovde og Solli, som ved siden av [[Norges Kjøtt- og Fleskesentral]] var de sterkeste pådriverne i saken. Det var delte meninger om hvor hovedkontoret skulle ligge – i Harstad eller i [[Bodø]]. Det ble Harstad, antakelig på grunn av beliggenheten og fordi hovedkontoret for landsdelens meieribruk med melkesentral var etablert i Harstad. | :Allerede i [[1909]] lanserte [[Einar Kaarbø]] forslag om at det burde opprettes et fellesslakteri i Harstad, og i [[1913]] kom det en henvendelse fra [[Harstad havnestyre]] om behov for et kjølelager, bl.a. for slakt. Men først i [[1938]] ble det holdt konstituerende møte om dannelsen av [[S/L Nord-Norges Salgslag]]. Det var landbruksselskapene i Nordland og Troms med sin engasjerte sekretærer, Hovde og Solli, som ved siden av [[Norges Kjøtt- og Fleskesentral]] var de sterkeste pådriverne i saken. Det var delte meninger om hvor hovedkontoret skulle ligge – i Harstad eller i [[Bodø]]. Det ble Harstad, antakelig på grunn av beliggenheten og fordi hovedkontoret for landsdelens meieribruk med melkesentral var etablert i Harstad. | ||
;Feavl | ;Feavl | ||
:Det var urasjonelt å ha egen avlsokse | :Det var urasjonelt å ha egen avlsokse på hvert bruk, og man gikk sammen og dannet kvegavlsforeninger med stambokførte okser. I [[1899]] ble Vågen Feavlslag stiftet, og i [[1900]] kom [[Kilhus og Tofta Kvegavlsforening]]. | ||
;Sauhold | ;Sauhold | ||
:I [[1972]] ble det dannet et eget sausankerlag innenfor bondelaget for dermed å få tilskudd gjennom [[Norsk Sau- og Geitavlslag]] I [[1975]] ble [[Trondenes Sauavlslag]] stiftet med Rolf Gabrielsen som formann. | :I [[1972]] ble det dannet et eget sausankerlag innenfor bondelaget for dermed å få tilskudd gjennom [[Norsk Sau- og Geitavlslag]] I [[1975]] ble [[Trondenes Sauavlslag]] stiftet med Rolf Gabrielsen som formann. | ||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
:I [[1942]] ble [[Trondenes Bondelags hesteavlslag]] stiftet. Dette ble i [[1944]] skilt ut fra bondelaget som [[Trondenes hesteavlslag]] med Peder Pedersen, Kaltdalen som formann | :I [[1942]] ble [[Trondenes Bondelags hesteavlslag]] stiftet. Dette ble i [[1944]] skilt ut fra bondelaget som [[Trondenes hesteavlslag]] med Peder Pedersen, Kaltdalen som formann | ||
;Fjærfe | |||
:I [[1921]] holdt landbruksforeningen møte for dannelse av [[Harstad og Omegns Fjærfeforening]] som ble tilsluttet [[Norsk Fjærfeavlslag]]. Det var ikke mange hønene på hver gård, så foreningen fikk ingen langvarig betydning. | :I [[1921]] holdt landbruksforeningen møte for dannelse av [[Harstad og Omegns Fjærfeforening]] som ble tilsluttet [[Norsk Fjærfeavlslag]]. Det var ikke mange hønene på hver gård, så foreningen fikk ingen langvarig betydning. | ||
;Ansettelse av herredsagronom | ;Ansettelse av herredsagronom | ||
:En av oppgavene til bondelaget var å undervise bøndene i faglige forhold, og Jacob Johnsen, som var agronom, virket i flere år som vandrelærer. I [[1914]] annonserte man etter en «fjøsregnskapsfører og herredsagronom i Trondenes», og Andreas Andersen Solbakken, [[Undlandet]], ble ansatt og hadde stillingen helt til [[1948]], da ble han avløst av Ole Sjøbakken. | :En av oppgavene til bondelaget var å undervise bøndene i faglige forhold, og Jacob Johnsen, som var agronom, virket i flere år som vandrelærer. I [[1914]] annonserte man etter en «fjøsregnskapsfører og herredsagronom i Trondenes», og Andreas Andersen Solbakken, [[Undlandet]], ble ansatt og hadde stillingen helt til [[1948]], da ble han avløst av Ole Sjøbakken. | ||
;Fellesbeite | ;Fellesbeite | ||
:I [[1971]] ble [[Drøsshågen beitelag]] stiftet, og sju brukere ble med på et felles opplegg for beite på Kvæfjordeidet. | :I [[1971]] ble [[Drøsshågen beitelag]] stiftet, og sju brukere ble med på et felles opplegg for beite på Kvæfjordeidet. | ||
{{ | {{Thumb|Utflukt fra Trondenes i 1927.jpg|Kommunistavisa [[Dagens Nyheter]] i Harstad harselerte med småbrukerbetegnelsen som jordstyret i Trondenes ga noen av sine største bønder.|[[Gunnar E. Kristiansen]] (Skannet fra Dagens Nyheter).}} | ||
== Dyrskuer, travbane, fotballbane og festlokale == | == Dyrskuer, travbane, fotballbane og festlokale == | ||
Fra midt på [[1800-tallet]] var det vanlig med [[dyrskue]]r rundt om i landet. Det første dyrskuet i distriktet ble holdt på Sjøvollen i [[Ervik]] i [[1864]]. Siden ble [[Åsegarden]] brukt til arena for arrangementene. Det pågikk helt til 1940 da tyskerne la beslag på Åsegarden. Da fant man at [[Oldersletta]] egnet seg godt for ny utstillingsplass, og bondelaget fikk leie Oldersletta hos grunneieren Aron Aronsen, [[Gamnes]]. På dette området fikk [[Harstad og Oppland Travselskap]] opparbide travbane, og [[Idrettslaget Lia-Brage]] fikk anlegge fotballbane. Bondelaget bygde også eget forsamlingshus her, som bl.a. ble leid ut til inntektsfester for ulike foreninger og lag. Dette huset ble i [[1990]] utsatt for brann og kondemnert. Det ble tatt kontakt med [[Vågen skytterlag]], Forsvaret og [[Harstad Jeger- og Fiskeforening]] om et samarbeid for å reise nytt bygg, men det lyktes ikke. I stedet ble det til at bondelaget fikk en avtale med [[Harstad Oppland Travlag]] om rettigheter i travlagets hus ved [[Langmoan travbane]]. | Fra midt på [[1800-tallet]] var det vanlig med [[dyrskue]]r rundt om i landet. Det første dyrskuet i distriktet ble holdt på Sjøvollen i [[Ervik (Harstad)|Ervik]] i [[1864]]. Siden ble [[Åsegarden]] brukt til arena for arrangementene. Det pågikk helt til 1940 da tyskerne la beslag på Åsegarden. Da fant man at [[Oldersletta]] egnet seg godt for ny utstillingsplass, og bondelaget fikk leie Oldersletta hos grunneieren Aron Aronsen, [[Gamnes]]. På dette området fikk [[Harstad og Oppland Travselskap]] opparbide travbane, og [[Idrettslaget Lia-Brage]] fikk anlegge fotballbane. Bondelaget bygde også eget forsamlingshus her, som bl.a. ble leid ut til inntektsfester for ulike foreninger og lag. Dette huset ble i [[1990]] utsatt for brann og kondemnert. Det ble tatt kontakt med [[Vågen skytterlag]], Forsvaret og [[Harstad Jeger- og Fiskeforening]] om et samarbeid for å reise nytt bygg, men det lyktes ikke. I stedet ble det til at bondelaget fikk en avtale med [[Harstad Oppland Travlag]] om rettigheter i travlagets hus ved [[Langmoan travbane]]. | ||
== Lagets formenn == | == Lagets formenn == | ||
{{ | {{Spalter start|3}} | ||
*1900: Lars Mikal Hansen | *1900: [[Lars Mikal Hansen]] | ||
*1901-1902: Ingen generalforsamling avholdt | *1901-1902: Ingen generalforsamling avholdt | ||
*1903: Jacob Johnsen | *1903: Jacob Johnsen | ||
*1909: Einar Kaarbø | *1909: [[Einar Kaarbø]] | ||
*1910: Leif Kulseng | *1910: [[Leif Kulseng]] | ||
*1912: Jacob Johnsen | *1912: Jacob Johnsen | ||
*1913: Edvard Olsen | *1913: Edvard Olsen | ||
*1914: Leif Kulseng | *1914: [[Leif Kulseng]] | ||
*1915-1916: Ingen generalforsamling avholdt | *1915-1916: Ingen generalforsamling avholdt | ||
*1917: Andreas Andersen | *1917: [[Andreas Andersen (1888–1980)|Andreas Andersen]] | ||
*1919-1937: Ingen generalfosamling avholdt | *1919-1937: Ingen generalfosamling avholdt | ||
*1938: Terje Normann | *1938: Terje Normann | ||
| Linje 70: | Linje 71: | ||
*1980: Hans Olsen | *1980: Hans Olsen | ||
*1985: Arild Kulseng-Hansen | *1985: Arild Kulseng-Hansen | ||
*1988: Tore Ruud | |||
*1991: Arild Kulseng-Hansen | |||
*1994: Eivind Sivertsen | *1994: Eivind Sivertsen | ||
*1996: Ole Pedersen | *1996: Ole Pedersen | ||
{{ | {{Spalter slutt}} | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Nilsen, Arne: ''Med Trondenes Bondelag gjennom 100 år 1900-2000''. Harstad 2000. | *[[Arne Nilsen |Nilsen, Arne]]: ''Med Trondenes Bondelag gjennom 100 år 1900-2000''. Harstad 2000. | ||
*Reppen, Gunnar: «[[Kilhus og Tofta Kvegavlsforening]]». ''[[Årbok for Harstad]]'' 2009. | *[[Reppen, Gunnar]]: «[[Kilhus og Tofta Kvegavlsforening]]». ''[[Årbok for Harstad]]'' 2009. | ||
{{DEFAULTSORT:Trondenes Bondelag}} | {{DEFAULTSORT:Trondenes Bondelag}} | ||
[[Kategori:Norges Bondelag]] | |||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Trondenes (tidligere kommune)]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1900]] | [[Kategori:Etableringer i 1900]] | ||
{{bm}} | |||