Trondenes Seminar: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
wiik
(→‎Lokalitetene: skolestua solgt)
(wiik)
(9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>
<onlyinclude>
{{thumb høyre| Trondenessesminariet.jpg|Den første skolestua Trondenes Seminar.|}}
{{thumb høyre| Trondenessesminariet.jpg|Skolestua til Trondenes Seminar var svært gammel. Den var på 62 kvm grunnflate, hadde kjøkken og et klasserom 23 kvm og leilighet for andrelæreren. Takhøyden var 2 m og på kvisten var det soveplass for inntil 20 seminarister. Bygningen ble i [[1848]] kjøpt av Simon Christensen, Årbogen og ført opp som våningshus.|}}
'''[[Trondenes Seminar]]''' var forløperen for [[Tromsø lærerskole]] og ble drevet på [[Trondenes]] fra [[1826]] til [[1848]] da det ble flyttet til Tromsø. I 1994 ble [[Tromsø Seminar]] omdannet til Avdeling for lærerutdanning ved [[Høgskolen I Tromsø]], som ble fusjonert med [[Universitetet i Tromsø]] 2009. </onlyinclude>
'''[[Trondenes Seminar]]''' var forløperen for [[Tromsø lærerskole]] og ble drevet på [[Trondenes]] fra [[1826]] til [[1848]] da det ble flyttet til Tromsø. I 1994 ble [[Tromsø lærerhøgskole]] omdannet til Avdeling for lærerutdanning ved [[Høgskolen i Tromsø]], som ble fusjonert med [[Universitetet i Tromsø]] 2009. </onlyinclude>


<onlyinclude>En viktig bakgrunn for opprettelsen av Trondenes Seminar var et forslag om utdanning av lærere i Nord-Norge som ble fremmet for Stortinget i 1821 av [[Peter Vogelius Deinboll]], representant for [[Finmarkens amt]], og vedtatt i 1822. Det første frøet var dermed sådd for fremveksten av [[Universitetet i Tromsø]]. </onlyinclude>
<onlyinclude>En viktig bakgrunn for opprettelsen av Trondenes Seminar var et forslag om utdanning av lærere i Nord-Norge som ble fremmet for Stortinget i 1821 av [[Peter Vogelius Deinboll]], representant for [[Finmarkens amt]], og vedtatt i 1822. Det første frøet var dermed sådd for fremveksten av [[Universitetet i Tromsø]]. </onlyinclude>
Linje 18: Linje 18:


== Bestyrere ==
== Bestyrere ==
{{thumb høyre|Annonse fra Trondenæs Sognekald i Finmarkens Amt i Morgenbladet 06.10.1837.jpg|Da Simon Kildal døde ble det annonsert etter ny sogneprest, som også - uten tillegg i lønna , skulle være bestyrer og lærer på seminaret.|[[Morgenbladet]] 6. oktober 1837.}}
Den gang hadde kirka styring med opplysningsvesenet. De bestemte hvem som skulle bli antatt som elever og det var en selvfølge at en teolog skulle styre lærerutdanninga. Den første bestyreren for seminaret var [[Simon Kildal|Simon Nicolai Kildal d.y.]], f. 1796, som ble utnevnt til prost i [[1825]]. Han var da 30 år. Det var nok ingen enkel oppgave å kombinere prestegjerninga i et vidstrakt distrikt med styrerjobben. Fra menigheten kom det kritikk av at seminaret beslagla for mye av hans tid. Og hans undervisning ble forstyrret av stadige avbrekk som hadde med hans prestegjerning å gjøre. Han var dessuten stortingsmann 1827-1830.  
Den gang hadde kirka styring med opplysningsvesenet. De bestemte hvem som skulle bli antatt som elever og det var en selvfølge at en teolog skulle styre lærerutdanninga. Den første bestyreren for seminaret var [[Simon Kildal|Simon Nicolai Kildal d.y.]], f. 1796, som ble utnevnt til prost i [[1825]]. Han var da 30 år. Det var nok ingen enkel oppgave å kombinere prestegjerninga i et vidstrakt distrikt med styrerjobben. Fra menigheten kom det kritikk av at seminaret beslagla for mye av hans tid. Og hans undervisning ble forstyrret av stadige avbrekk som hadde med hans prestegjerning å gjøre. Han var dessuten stortingsmann 1827-1830.  


Linje 45: Linje 45:
|[[Aage Jonassen Lund]] (1819-1887)
|[[Aage Jonassen Lund]] (1819-1887)
|1839
|1839
|Omgangsskolelærer og organist i Hamnvik, Ibestad kommune, før han i 1855 ble klokker og lærer i Trondenes.
|Omgangsskolelærer og organist i [[Hamnvik]], [[Ibestad kommune]], før han i 1855 ble klokker og lærer i Trondenes.
|Flere kommunale verv, den første styreformannen i [[Trondenes Sparebank]].
|Flere kommunale verv, den første styreformannen i [[Trondenes Sparebank]].
|-
|-
Linje 55: Linje 55:


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*E. Ellingsen og R. Mellem (red.): ''Grunnskolen 250 år. Gløtt inn i skoleutviklinga i Troms.'' Skoledirektøren i Troms, 1989.
*Aarbakke, Jarle og Eivind Bråstad Jensen: «Fra seminar til universitet» i bladet Nordlys 7. februar 2011.
*Helge Dahl: ''Tromsø Offentlige Lærerskole i 150 år 1826 -1976. Tromsø 1976.''
*Bråstad Jensen, Eivind: [http://www.afl.hitos.no/afl-historie.htm]
*Bråstad Jensen, Eivind: [http://www.afl.hitos.no/afl-historie.htm]
*Aarbakke, Jarle og Eivind Bråstad Jensen: «Fra seminar til universitet» i bladet Nordlys 7. februar 2011.
*Dahl, Helge: ''Tromsø Offentlige Lærerskole i 150 år 1826 -1976. Tromsø 1976.''
*Ellingsen, E. og R. Mellem (red.): ''Grunnskolen 250 år. Gløtt inn i skoleutviklinga i Troms.'' Skoledirektøren i Troms, 1989.
*[[Trygve Lysaker|Lysaker, Trygve]]: Trondenes bygdebok, bind 4.
*«Vår nærmeste slekt i 155 år». Slektsopptegnelser fra Charlotte J. Solfjell
*Wiik, Christian: ''Tromsø-seminarister : biografiske oplysninger om seminarister som er dimittert fra (Trondenes og) Tromsø seminar : 1829-1879''. Utg. Land og kirke. 1948. 312 s. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015092208008}}
*Willumsen, Liv Helene: Trondenes Seminarium - «Et læringsmiljø grunnlegges». Internett.
 


{{DEFAULTSORT:Trondenes Seminar}}
{{DEFAULTSORT:Trondenes Seminar}}
Linje 64: Linje 69:
[[Kategori:Utdanning]]
[[Kategori:Utdanning]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Trondenes]]
[[Kategori:Etableringer i 1826]]
[[Kategori:Etableringer i 1826]]
[[Kategori:Opphør i 1848]]
[[Kategori:Opphør i 1848]]
[[kategori:samisk religion og livssyn]]
[[kategori:samisk religion og livssyn]]
{{F1}}
{{F1}}

Navigasjonsmeny