Veiledere, Administratorer
20 192
redigeringer
sletter fjerna bilde - setter det inn på nytt senere
(sletter fjerna bilde - setter det inn på nytt senere) |
|||
| (14 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Trondenæs Skytterlag.png|Skytterlagets fane ble innviet i 1890|Ukjent 1975}}{{thumb|Trondenes Skytterlag.jpg|Fra standplassen på lagets skytebane, Heggenkollen.|[[Gunnar Reppen]] (2009)}} | <onlyinclude>{{thumb|Trondenæs Skytterlag.png|Skytterlagets fane ble innviet i 1890|Ukjent 1975}}</onlyinclude>{{thumb|Trondenes Skytterlag.jpg|Fra standplassen på lagets skytebane, Heggenkollen.|[[Gunnar Reppen]] (2009)}}<onlyinclude>'''[[Trondenes Skytterlag]]''' ble stiftet [[17. mai]] [[1875]], og er med dette et av de eldste skytterlag ikke bare i [[Nord-Norge]], men i hele landet. For å sette lagets historie i perspektiv, kan det nevnes at det en gang hadde sin skytterbane der [[Harstad torv|Torvet]] i dag ligger; ([[Harstadsjøen]] som det kaltes den gangen). Da var det bare et par hus og noen få båtnaust på stedet. At laget fikk navnet Trondenes Skytterlag var naturlig, da kommunen den gang het Trondenes. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>'''[[Trondenes Skytterlag]]''' ble stiftet [[17. mai]] [[1875]], og er med dette et av de eldste skytterlag ikke bare i [[Nord-Norge]], men i hele landet. For å sette lagets historie i perspektiv, kan det nevnes at det en gang hadde sin skytterbane der [[Harstad torv|Torvet]] i dag ligger; ([[Harstadsjøen]] som det kaltes den gangen). Da var det bare et par hus og noen få båtnaust på stedet. At laget fikk navnet Trondenes Skytterlag var naturlig, da kommunen den gang het Trondenes. </onlyinclude> | |||
<onlyinclude>I etableringsåret ble det løsnet 1220 skudd, mens tallet i [[1936]] var 41 385. Dette året hadde laget 421 aktive skyttere og var da det største i Nord-Norge, og antakelig nr. 6 eller 7 i hele landet. </onlyinclude> | <onlyinclude>I etableringsåret ble det løsnet 1220 skudd, mens tallet i [[1936]] var 41 385. Dette året hadde laget 421 aktive skyttere og var da det største i Nord-Norge, og antakelig nr. 6 eller 7 i hele landet. </onlyinclude> | ||
| Linje 8: | Linje 7: | ||
== Mange kjentfolk har vært formenn == | == Mange kjentfolk har vært formenn == | ||
Blant godt kjente harstadfolk fra historien har disse vært formenn samtidig som de var aktive skyttere: | Blant godt kjente harstadfolk fra historien har disse vært formenn samtidig som de var aktive skyttere: | ||
{|class="wikitable" style="font-size: 95%" | {| class="wikitable" style="font-size: 95%" | ||
|-valign="top" | |- valign="top" | ||
| | | | ||
*John K Simonsen 1875 | *John K Simonsen 1875 | ||
| Linje 17: | Linje 16: | ||
*Hans M Jacobsen 1885 | *Hans M Jacobsen 1885 | ||
*N. Fausche 1886 | *N. Fausche 1886 | ||
* | *J. Fossum 1887-88 | ||
*H. Myrseth 1889 | *H. Myrseth 1889 | ||
*J. Fossum 1890 | *J. Fossum 1890 | ||
| Linje 27: | Linje 26: | ||
*J. M. Wågen 1900 | *J. M. Wågen 1900 | ||
|| | || | ||
*[[Johan Dahl]] 1901-02 | *[[Johan Dahl (1859–1918)|Johan Dahl]] 1901-02 | ||
*Richard Mathisen 1903-04 | *Richard Mathisen 1903-04 | ||
*Andr. Fuhr 1905-06 | *Andr. Fuhr 1905-06 | ||
| Linje 36: | Linje 35: | ||
*Chr. Fjeld 1911 . | *Chr. Fjeld 1911 . | ||
*[[Jentoft Ness]] 1912 . | *[[Jentoft Ness]] 1912 . | ||
*Nils Hunstad 1913-19 . | *Nils A. Hunstad 1913-19 . | ||
*Harald Sandtorv 1920 | *Harald Sandtorv 1920 | ||
*Andr. Stene 1921 | *Andr. Stene 1921 | ||
*Alb. Heimdal 1922 | *Alb. Heimdal 1922 | ||
*Harald | *Harald Anthonsen 1923 . | ||
*Andr. Fuhr 1924-27 | *Andr. Fuhr 1924-27 | ||
|| | || | ||
| Linje 53: | Linje 52: | ||
*Odd Ytterstad 1954-55 | *Odd Ytterstad 1954-55 | ||
*Edvin B. Schjelderup 1956 . | *Edvin B. Schjelderup 1956 . | ||
*Arne Listau 1957 . | *[[Arne Listau]] 1957 . | ||
*Hans Knudsen 1958-62 . | *Hans Knudsen 1958-62 . | ||
*Knut Kristoffersen 1965 . | *Knut Kristoffersen 1965 . | ||
| Linje 115: | Linje 114: | ||
Stevnet i 1946 ble et stort arrangement for del lille byen, men det ble glimrende gjennomført, takket være et samlet næringsliv, militære mannskaper, kommunen og godt organisert styring av de ulike leddene som hadde sine spesifikke oppgaver. Man hadde en hovedkomité, skytekomité, banekomité, finanskomité, innkvarteringskomité, skytekortkomité, utferdskomité, to festkomiteer, trafikkomité og restaurantkomité. | Stevnet i 1946 ble et stort arrangement for del lille byen, men det ble glimrende gjennomført, takket være et samlet næringsliv, militære mannskaper, kommunen og godt organisert styring av de ulike leddene som hadde sine spesifikke oppgaver. Man hadde en hovedkomité, skytekomité, banekomité, finanskomité, innkvarteringskomité, skytekortkomité, utferdskomité, to festkomiteer, trafikkomité og restaurantkomité. | ||
En ekstra spiss på arrangementet var det at H-M. kong [[Haakon VII]] var til stede. Stevnets president var generalmajor [[Arne Dagfin Dahl]]. Hovedkomiteen for stevnet var: | En ekstra spiss på arrangementet var det at H-M. kong [[Haakon VII]] var til stede siste skytterdag og delte ut kongepokalen til vinneren, Bjarne Sjulsen fra [[Kongsberg]]. Stevnets president var generalmajor [[Arne Dagfin Dahl]]. Hovedkomiteen for stevnet var: | ||
*Klaus Voldstad, formann | *Klaus Voldstad, formann | ||
*Edvin B. Schjelderup, nestformann | *Edvin B. Schjelderup, nestformann | ||
| Linje 127: | Linje 126: | ||
*Lagets første skytebane ble etablert på dr. Schjelderup’s eiendom nede ved sjøen på Seljestad. Året etter ble den flyttet til Seljestadmyra hvor den var i to år. | *Lagets første skytebane ble etablert på dr. Schjelderup’s eiendom nede ved sjøen på Seljestad. Året etter ble den flyttet til Seljestadmyra hvor den var i to år. | ||
*Deretter ble den flyttet til Heggen, så til [[Kulseng]], derpå til Hamnneset hvor den var i fire år. | *Deretter ble den flyttet til [[Heggen (Harstad)|Heggen]], så til [[Kulseng]], derpå til Hamnneset hvor den var i fire år. | ||
*Fra Hamnneset ble banen flyttet til Klubbneset (Torvet) med skyting mot sjøen. | *Fra Hamnneset ble banen flyttet til Klubbneset (Torvet) med skyting mot sjøen. | ||
*Derfra til [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]] nedenfor Sivert Thoresens gård, | *Derfra til [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]] nedenfor Sivert Thoresens gård, | ||
*så til [[Sama (Harstad)|Sama]] til Søren | *så til [[Sama (Harstad)|Sama]] til [[Søren Hartvigsen]]s eiendom. | ||
*Derfra til Bottenmyra med skyting mot «Slottet». | *Derfra til Bottenmyra med skyting mot «Slottet». | ||
*Videre ble banen flyttet til Sama igjen, til Ole Lind. | *Videre ble banen flyttet til Sama igjen, til Ole Lind. | ||
| Linje 136: | Linje 135: | ||
== Dagens skytebane == | == Dagens skytebane == | ||
I [[1904]] ble nåværende skytebane på Heggenkollen ervervet av enkefru Kaarbø. Det ble bygd skivestativer for 100 m, 200 m, 400 m og 600 m. Likeledes ble det oppført et skytterhus ved standplassen. | I [[1904]] ble nåværende skytebane på [[Heggenkollen]] ervervet av [[Anna Elisabeth Kaarbø|enkefru Kaarbø]]. Det ble bygd skivestativer for 100 m, 200 m, 400 m og 600 m. Likeledes ble det oppført et skytterhus ved standplassen. | ||
Fra [[1. juli]] [[1940]] overtok tyskerne baneområdet og bygde et luftvernartilleri med fire 15,5 cm kanoner samt en brakkeleir. Selve skytebanen hadde de ikke bruk for og kjørte stein fra standplassen for å bygge en hestestall, som i dag kalles for «Steinhuset» og brukes til lager for blant annet skivemateriell. | Fra [[1. juli]] [[1940]] overtok tyskerne baneområdet og bygde et luftvernartilleri med fire 15,5 cm kanoner samt en brakkeleir. Selve skytebanen hadde de ikke bruk for og kjørte stein fra standplassen for å bygge en hestestall, som i dag kalles for «Steinhuset» og brukes til lager for blant annet skivemateriell. | ||
Sommeren [[1945]] ble det iverksatt gjenreisning av baneanlegget. En av brakkene som ble overdratt til laget ble leid bort til «Heggenkollen restaurant», inntil den brant ned i [[1954]]. Som erstatning ble det bygd et moderne skytterhus på bakken like bak standplassen. I juni 1956 ble det nye skytterhuset innviet. Også her ble det en tid drevet restaurantdrift. I [[1993]] ble huset solgt til Harstad Jeger- og Fiskerforening. | Sommeren [[1945]] ble det iverksatt gjenreisning av baneanlegget. En av brakkene som ble overdratt til laget ble leid bort til «Heggenkollen restaurant», inntil den brant ned i [[1954]]. Som erstatning ble det bygd et moderne skytterhus på bakken like bak standplassen. I juni 1956 ble det nye skytterhuset innviet. Også her ble det en tid drevet restaurantdrift. I [[1993]] ble huset solgt til [[Harstad Jeger- og Fiskerforening]]. | ||
I 1994 ble det iverksatt ombygging av standplassen. Etter stor dugnadsinnsats ble den offisielt åpnet av ordfører Helge Aune ([[DNA]]) den [[22. juni]] [[1996]]. | I 1994 ble det iverksatt ombygging av standplassen. Etter stor dugnadsinnsats ble den offisielt åpnet av ordfører [[Helge Aune]] ([[DNA]]) den [[22. juni]] [[1996]]. | ||
Det nye standplassbygget rommer i dag lukkede og støydempede standplasser med porter foran hver skytter, med en kapasitet på 20 skyttere på 300 m og 16 skyttere på 100 m. «Servicebygget» er bygd som et skille mellom 100 m og 300 m standplass og rommer i første etasje sekretariat og lagerrom. Andre etasjen er innredet som et oppholdsrom/klubbrom, med mulighet for enkel servering. | Det nye standplassbygget rommer i dag lukkede og støydempede standplasser med porter foran hver skytter, med en kapasitet på 20 skyttere på 300 m og 16 skyttere på 100 m. «Servicebygget» er bygd som et skille mellom 100 m og 300 m standplass og rommer i første etasje sekretariat og lagerrom. Andre etasjen er innredet som et oppholdsrom/klubbrom, med mulighet for enkel servering. | ||
| Linje 155: | Linje 154: | ||
{{DEFAULTSORT:Trondenes Skytterlag}} | {{DEFAULTSORT:Trondenes Skytterlag}} | ||
[[Kategori | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Skytterlag]] | [[Kategori:Skytterlag]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1875]] | [[Kategori:Etableringer i 1875]] | ||
{{f2}} | {{f2}} | ||
{{bm}} | |||