Trondenes kirke: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
(48 mellomliggende versjoner av 9 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks kirke
{{Infoboks kirke
| navn          =  
| navn          =  
| bilde        = Trondenes kirke 29.8.06..jpg
| bilde        = Trondenes kirke mai 2013.jpg
| bildetekst    = Trondenes kirke. {{byline|Gunnar Reppen}}
| bildetekst    = Trondenes kirke. {{byline|Gunnar Reppen}}
| sted          =  
| sted          =  
| byggeår      = fullført ca. 1440
| byggeår      = fullført ca. 1440
| endringer    =  
| endringer    =  
| kirkesamfunn  = Til 1537: [[Den katolske kirke]]<br/>Etter 1537: [[Den norske kirke]]
| bispedømme    = [[Nord-Hålogaland bispedømme|Nord-Hålogaland]]
| prosti        = [[Trondenes prosti|Trondenes]]
| prestegjeld  = [[Trondenes prestegjeld|Trondenes]]
| fellesråd    = [[Harstad kirkelige fellesråd|Harstad]]
| sokn          = [[Trondenes sokn|Trondenes]]
| viet til      =  
| viet til      =  
| kirkegård    =  
| kirkegård    =  
Linje 25: Linje 31:
| diverse      = Vievannskar innenfor nordportalen, smijernsarbeider på norddøren
| diverse      = Vievannskar innenfor nordportalen, smijernsarbeider på norddøren
}}
}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Trondenes kirke 2.jpg|Krusifiksgruppen slik de «troner» over hovedalterskapet i Trondenes kirke. <noinclude>St. Margaretha til venstre og St. Nicolaus til høyre for Jesus på korset. En rimelig sterk manifestasjon av de to helgeners «posisjon» i en av middelalderens rikeste kirker i Norden.|Lars Arvid Oma.</noinclude>}}'''[[Trondenes kirke]]''' i Harstad er verdens nordligste steinkirke fra [[middelalderen]]. Den ligger på [[Trondenes]], ca. 3 km nord for Harstad sentrum. Trondenes er i dag en bydel i [[Harstad]]. Området Trondeneshalvøya har spor tilbake til [[vikingtiden]]. Årstallet for oppstart av byggeprosessen på kirken har lenge vært usikkert. Flere har villet ha det til at den må være fra [[1400-tallet]]. Andre har ment at den kan dateres til 1200-tallet. Den nåværende kirken er bygd på en gårdshaug der det tidligere har stått en eller to trekirker som må ha vært fra [[1100-tallet]]. Det antas at den første kirka var relativt liten og bygd i tre i utkanten av det som var tunet på høvdinggården. </onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb høyre|Trondenes kirke 2.jpg|Krusifiksgruppen slik de «troner» over hovedalterskapet i Trondenes kirke. <noinclude>St. Margaretha til venstre og St. Nicolaus til høyre for Jesus på korset. En rimelig sterk manifestasjon av de to helgeners «posisjon» i en av middelalderens rikeste kirker i Norden.|Lars Arvid Oma.</noinclude>}}'''[[Trondenes kirke]]''' i [[Harstad]] er verdens nordligste steinkirke fra [[middelalderen]]. Den ligger på [[Trondenes]], ca. 3 km nord for Harstad sentrum. Trondenes er i dag en bydel i Harstad. Området Trondeneshalvøya har spor tilbake til [[vikingtiden]]. Årstallet for oppstart av byggeprosessen på kirken har lenge vært usikkert. Flere har villet ha det til at den må være fra [[1400-tallet]]. Andre har ment at den kan dateres til 1200-tallet. Den nåværende kirken er bygd på en gårdshaug der det tidligere har stått en eller to trekirker som må ha vært fra [[1100-tallet]]. Det antas at den første kirka var relativt liten og bygd i tre i utkanten av det som var tunet på høvdinggården.
 
I en doktoravhandling fra 2012 om alterskapene i Trondenes kirke og det andre middelalderinventaret der sier kunstviter Rognald Bergersen: «Slik kyrkja står i dag er ho i alle fall den mellomalderkyrkja i Norden med det mest rikhaldige inventaret».</onlyinclude>


Kirken er fortsatt i bruk som soknekirke.
Kirken er fortsatt i bruk som soknekirke.


== Delt i flere prestegjeld ==
Det var prest på Trondenes allerede i 1321. Trondhjems reformats [[1589]] viser at Trondenes prestegjeld på denne tiden var meget omfattende, med fjorten kirker og ni prester. Ved anordning av [[28. desember]] [[1731]] ble en rekke områder skilt ut fra Trondenes som egne prestegjeld: [[Kvæfjord kommune|Kvæfjord]], Sand, Hillesøy, [[Ibestad kommune|Ibestad]] med [[Tranøy kommune|Tranøy]], [[Dyrøy kommune|Dyrøy]] og [[Lenvik kommune|Lenvik]] annekssokn, Torsken og Mefjord. Det nye Trondenes prestegjeld ble ved reskr. av [[29. oktober]] [[1813]] slått sammen med Sand prestegjeld.


== «Kirken den er et gammelt hus» ==
== «Kirken den er et gammelt hus» ==
Linje 44: Linje 54:


== Stor og viktig kirke ==
== Stor og viktig kirke ==
<onlyinclude>Trondenes prestegjeld var det mest inntektsbringende [[kannikgjeld]]et innenfor [[Nidaros erkebispedømme|Nidaros]] [[erkestift]] i [[seinmiddelalderen]]. I tillegg hadde kirken åpenbart en mer samfunnsmessig funksjon der det var viktig å markere seg både mot den [[ortodokse kirke]] i øst og [[same]]ne som ble definert som reelle trusler mot den bestående orden – i Nidaros, så vel som i Roma. Satt inn i den sammenheng det var å bygge den statlige makten videre ut mot nord, forstår man også kirkens mer samfunnsmessige funksjon. </onlyinclude>
<onlyinclude>Trondenes prestegjeld var det mest inntektsbringende [[kannikgjeld]]et innenfor [[Nidaros erkebispedømme|Nidaros]] [[erkestift]] i [[seinmiddelalderen]]. I tillegg hadde kirken åpenbart en mer samfunnsmessig funksjon der det var viktig å markere seg både mot den [[ortodokse kirke]] i øst og [[same]]ne som ble definert som reelle trusler mot den bestående orden – i Nidaros, så vel som i Roma. Satt inn i den sammenheng det var å bygge den statlige makten videre ut mot nord, forstår man også kirkens mer samfunnsmessige funksjon.</onlyinclude>


<onlyinclude>Kannikgjeldene var prestegjeld hvor korsbrødrene ved [[domkapitlet]] i Nidaros hadde slått inn under seg kallsretten til [[sognekirke]]ne og utnevnt en av sine egne til titulær [[sogneprest]].  Dette var tidens måte å organisere [[menighet]]ene på. Den førte med seg at korsbrødrene fikk alle inntektene fra prestegjeldet, mens sjelesorg, messehold og andre embetsgjerninger ble skjøttet av en vikarprest med fast lønn. Trondenes-gjeldets rikdom hang først og fremst sammen med at det dekket hele [[Sør-Troms]] fra og med [[Kvæfjord]] i sør til og med [[Malangen]] i nord. </onlyinclude> Allerede så tidlig som [[1350]] hadde kirken skaffet seg store eiendommer i en rekke jordbruksgårder. Da så høykonjunkturen i fiskeeksporten så å si slo inn over «nordlandene» ble det en ytterligere kilde til store rikdommer. [[Hanseat]]enes avtakerapparat for [[tørrfisk]] i [[Bergen]] ledet til en eksplosjon av nye fiskevær i nord – også på yttersida av [[Senja]]. Fram mot seinmiddelalderen kulminerte dette fisket og det ble reist ikke mindre enn seks kirker på ytre Senja pluss en i [[Dyrøy]] som alle ble lagt til de seks kirkene i de indre fjordområdene i [[Vågsfjorden]] som allerede var lagt inn under kirken på Trondenes.
Kannikgjeldene var prestegjeld hvor korsbrødrene ved [[domkapitlet]] i Nidaros hadde slått inn under seg kallsretten til [[sognekirke]]ne og utnevnt en av sine egne til titulær [[sogneprest]].  Dette var tidens måte å organisere [[menighet]]ene på. Den førte med seg at korsbrødrene fikk alle inntektene fra prestegjeldet, mens sjelesorg, messehold og andre embetsgjerninger ble skjøttet av en vikarprest med fast lønn. Trondenes-gjeldets rikdom hang først og fremst sammen med at det dekket hele [[Sør-Troms]] fra og med [[Kvæfjord]] i sør til og med [[Malangen]] i nord. Allerede så tidlig som [[1350]] hadde kirken skaffet seg store eiendommer i en rekke jordbruksgårder. Da så høykonjunkturen i fiskeeksporten så å si slo inn over «nordlandene» ble det en ytterligere kilde til store rikdommer. [[Hanseat]]enes avtakerapparat for [[tørrfisk]] i [[Bergen]] ledet til en eksplosjon av nye fiskevær i nord – også på yttersida av [[Senja]]. Fram mot seinmiddelalderen kulminerte dette fisket og det ble reist ikke mindre enn seks kirker på ytre Senja pluss en i [[Dyrøy]] som alle ble lagt til de seks kirkene i de indre fjordområdene i [[Vågsfjorden]] som allerede var lagt inn under kirken på Trondenes.


== Religiøs monumentalitet ==
== Religiøs monumentalitet ==
Linje 62: Linje 72:
Restaureringen var ferdig i 1950.
Restaureringen var ferdig i 1950.


Fra [[2006]] har en tverrfaglig forskergruppe knyttet til [[Universitetet i Tromsø]] drevet intensivt forskningsarbeide der man søker å finne viktige linker blant annet mot [[makt]] og kirke i det nordlige [[Russland]]. Prosjektet arbeider under betegnelsen «[[Creating the New North: Manifestations of central power in the North AD 1000-1600]]» og er en satsing i beste «Nordområde-ånd»<ref>[http://www2.uit.no/www/ansatte/organisasjon/forskning/artikkel?p_document_id=80748&p_dimension_id=30921 «Creating the new north: Manifestations of central power in the North AD 1000-1600», et tverrfaglig forskingsprogram (UiTø)]</ref>.  
Fra [[2006]] har en tverrfaglig forskergruppe knyttet til [[Universitetet i Tromsø]] drevet intensivt forskningsarbeide der man søker å finne viktige linker blant annet mot [[makt]] og kirke i det nordlige [[Russland]]. Prosjektet arbeider under betegnelsen «[[Creating the New North: Manifestations of central power in the North AD 1000-1600]]» og er en satsing i beste «Nordområde-ånd»<ref>[http://www2.uit.no/www/ansatte/organisasjon/forskning/artikkel?p_document_id=80748&p_dimension_id=30921 «Creating the new north: Manifestations of central power in the North AD 1000-1600», et tverrfaglig forskingsprogram (UiTø)]</ref>.
{{thumb|1138. Nordland, Parti af Trondenæs - no-nb digifoto 20160106 00052 bldsa AL1138.jpg|Trondenes kirke i det fjerne|Axel Lindahl (1880-1890)}}
==Galleri==


{|
<gallery>
|[[Bilde:Trondenes kirke front.jpg|thumb|220px|Trondenes kirke.]]
Fil:Trondenes kirke ca 1920.JPG|Kirken omkring 1920. {{byline|Ukjent}}
|[[Bilde:Trondenes kirke.jpg|thumb|220px|Trondenes kirke.|<small>Foto: Gunnar Reppen.</small>]]
Fil:Gamle norske kirker - no-nb digibok 2006120800016-149 1.jpg|Fra boka ''Gamle norske kirker'' av Wladimir Moe, utgitt 1922.
|[[Bilde:Trondenes kirke - Olsok 2007.JPG|thumb|220px|Trondenes kirke sett fra sør-enden av Laugen, Olsok 2007.Foto: Gunnar E. Kristiansen]]
Fil:1139. Nordland, Trondenæs Kirke - no-nb digifoto 20160108 00022 bldsa AL1139.jpg|Området rundt Trondenes kirke. {{byline|Axel Lindahl, 1880-1890}}
|}
Fil:Trondenes kirke front.jpg|Trondenes kirke. {{byline|Kindrob (Wikimedia Commons)}}
Fil:Trondenes kirke.jpg|Trondenes kirke. {{byline|[[Gunnar Reppen]]}}
Fil:Trondenes kirke2.jpg|Kirken sett fra sørvest. {{byline|[[Dag Bertelsen]] (2002)}}
Fil:Trondenes kirke - Olsok 2007.JPG|Trondenes kirke sett fra sør-enden av Laugen, Olsok 2007. {{byline|[[Gunnar E. Kristiansen]]}}
Fil:Trondenes kirke juli 2006.JPG|Trondenes kirke sett fra Sør Troms museum juli 2006. {{byline|Gunnar E. Kristiansen}}
Fil:Trondenes kirke Interiør.jpg|Interiøret i Trondenes kirke. {{byline|Gunnar Reppen}}
Fil:Gamle norske kirker - no-nb digibok 2006120800016-151 1.jpg|Nordre alterskap. Foto fra Wladimir Moes bok ''Gamle norske kirker'', utgitt 1922.
</gallery>


== Prester i Trondenes sokn ==
== Prester i Trondenes sokn ==
Linje 78: Linje 97:
*[[Simon Kildal]] (d.m.) (f. 1761, d. 1826), prest i Tr.nes 1809-1826, ogå prost i Senjen. Danebrogordenen.
*[[Simon Kildal]] (d.m.) (f. 1761, d. 1826), prest i Tr.nes 1809-1826, ogå prost i Senjen. Danebrogordenen.
*Ludvig Daae (f. ?, d. 1831), prest i Tr.nes 1823-1831
*Ludvig Daae (f. ?, d. 1831), prest i Tr.nes 1823-1831
*[[Simon Kildal]] (d.y.) (f. 1796, d. 1827), prest i Tr.nes 1824-18227, også prost i Senjen og  stortingsmann.
*[[Simon Kildal]] (d.y.) (f. 1796, d. 1837), prest i Tr.nes 1824-18227, også prost i Senjen og  stortingsmann.
*Johan Fredrik Holst (f.1803, d. ?), prest i Tr.nes 1838-1839. Deretter prest ved Kristiania Tugthus og Slaveri.
*Johan Fredrik Holst (f.1803, d. ?), prest i Tr.nes 1838-1839. Deretter prest ved Kristiania Tugthus og Slaveri.
*Johan Konrad Müller (. 1796, d. ?), prest i Tr.nes 1839-1863, også prost i Senjen.
*Johan Konrad Müller (. 1796, d. ?), prest i Tr.nes 1839-1863, også prost i Senjen.
*Jacob Marius Hvoslef (f. 1821, d. ?), prest i Tr.nes 1864-1874, også prost i Trondenes prosti. Senere sokneprest i Kragerø.
*Jacob Marinus Hvoslef (f. 1821, d. 1894), prest i Tr.nes 1864-1874, også prost i Trondenes prosti. Senere sokneprest i Kragerø.
*Imanuel Ottesen (f. 1831, d. ?), prest i Tr.nes 1864-1874. også prost i Trondenes prosti.
*Imanuel Ottesen (f. 1831, d. ?), prest i Tr.nes 1864-1874. også prost i Trondenes prosti.
*Wilhelm Pholmann Leslie Ball (f. 1838, d. 1896), prest i Tr.nes 1889-1889.
*Wilhelm Pholmann Leslie Ball (f. 1838, d. 1896), prest i Tr.nes 1889-1889.
*Petter Adolf Ingebrigtsen (f. 1854, d. ?), prest i Tr.nes 1889-1897.
*Petter Adolf Ingebrigtsen (f. 1854, d. 1897), prest i Tr.nes 1889-1897.
*Ove Christian Gudde Due (f. 1856, d. ?), prest i Tr.nes og Skånland 1897.
*Ove Christian Gude Due (f. 1856, d. 1932), prest i Tr.nes og Skånland 1897.
*Hans Wilhelm Dop Smith (f. 1859, d. ?) prest i Tr.nes 1907-1929, også prost i Trondenes prosti.
*[[Hans Wilhelm Dop Smith]] (f. 1859, d. 1941) prest i Tr.nes 1907-1929, også prost i Trondenes prosti.
*[[Ole K. Steinholt]] (f. 1888, d. 1955), prest i Tr.nes 1930-1955, også prost i Trondenes prosti og stortingsmann.
*[[Ole K. Steinholt]] (f. 1888, d. 1955), prest i Tr.nes 1930-1955, også prost i Trondenes prosti og stortingsmann.
*Øystein Bøe (f. 1904, d. 1980), prest i Tr.nes 1957-1973, også prost i Trondenes prosti.
*Øystein Bøe (f. 1904, d. 1980), prest i Tr.nes 1957-1973, også prost i Trondenes prosti.
Linje 92: Linje 111:
*[[Kjell Joachimsen]] (f. 1939), prest i Tr.nes 1994-1997, også prost i Trondenes prosti.
*[[Kjell Joachimsen]] (f. 1939), prest i Tr.nes 1994-1997, også prost i Trondenes prosti.
*Ove Kjelling (f. 1953), prest i Tr,nes 1997-2001, også prost i Trondenes prosti.
*Ove Kjelling (f. 1953), prest i Tr,nes 1997-2001, også prost i Trondenes prosti.
*Birgit Lockertsen (f. 1945), prest i Tr.nes 2001-2006
*Birgit Agnete Bråthen Lockertsen (f. 1972), prest i Tr.nes 2001-2006.
*Hilde Fylling (f. 1960), prest i Tr.nes 2007-
*Hilde Fylling (f. 1960), prest i Tr.nes 2007-


''Fyldigere informasjon om prestene finnes i [[Årbok for Harstad]] 2009 og 2010''.
''Fyldigere informasjon om prestene finnes i [[Årbok for Harstad]] 2009 og 2010''.
== Klokkere/kirkesangere i Trondenes sokn ==
*Kristen Rønne. ([[Trondenes Bygdebok]] har ingen fakta om ham annet enn at han ble avsatt som klokker i [[1727]] - uvisst av hvilken grunn.)
*[[Erik Normann]], født på [[Husby i Kvæfjord]]. (d. [[1773]]), ble klokker i Trondenes fra [[1727]] etter Kristen Rønne. Han var gift med Martha Sørensdtr Røg ([[1692]]-[[1756]]). Hun var datter av soknepresten i [[Leksvik]] i [[Nord-Trøndelag]]. Ekteparet fikk stor slekt etter seg i Harstad-området. Drift av [[Klokkergården i Harstad]] inngikk nå i stillingen.
*Henning Junghans Normann ([[1727]]-[[1799]]). Han var Eriks sønn og overtok stillingen da faren døde i 1773. Han var gift med Elen Hartvigsdtr Hveding ([[1733]]-[[1804]]) fra [[Rambø i Lødingen]].
*Mikkel Normann (1768-[[1823]]) var Henning og Elens sønn og overtok klokkerstillingen etter faren. Han var gift med en enke fra [[Trondheim]], Mekol Marie Møller [[1761]]-[[1840]]. Henning var ved siden av klokkerstillingen omgangsskolelærer og drev fiske som høvedsmann på egen fembøring.
*Torkel Hansen, født [[1778]] ble klokker og flyttet inn i klokkergården Erikstad på Harstad i [[1823]], han var født på [[Holkestad i Steigen]]. Han kom tidlig til bygda og ble satt til å være omgangsskolelærer med bosted på [[Kjellhus]]. Han var klokker i [[Sand menighet]] før han kom til Trondenes. Han var gift tre ganger og det ble bygdesnakk om at han hadde et forhold til kvinner som var upassende for en mann i hans stilling. På grunn av mislighold som forvalter av kornmagsinet måtte han frasi seg stillingen i [[1838]].
*Hans Ingebrigtsen, født [[1791]] i [[Fron]] i [[Gudbrandsdalen]], død [[1862]] overtok da Erikstad og klokkerstillingen, som nå gikk under betegnelsen [[kirkesanger]]. Han var gift med Birgitte olsdtr, ([[1806]]-[[1874]]) fra [[Hadsel]].
*[[Aage Jonassen Lund]] ([[1819]]-[[1879]]) overtok som kirkesanger etter Ingebrigtsen i [[1856]]. Han var fra [[Lund i Steigen]] og gift med Liva Rinnan ([[1823]]-[[1911]]) fra [[Levanger]].
*[[Ole Kristian Olsen (Gamnes)|Ole Kristian Olsen]] ([[1840]]-[[1891]]) etterfulge Lund som kiresanger. Han hadde vært lærer i Trondenes i 22 år. Han var dessuten regnskapsfører for alle kommunens kasser i mange år. Han var gift med Bendikte Marie Larsdtr. (f. [[1842]]) fra [[Kvæfjord]].
*Kornelius Nikolai Sjursen ([[1842]]-[[1897]]) ble beskikket til kirkesanger i [[1892]]. Han var fra [[Vågan]] og hadde tidligere vært lærer. Han var gift med Sofie Gurine Nilsdtr fra [[Valnes i Hadsel]].
*Olaf Sjursen (f. 1875), sønn av Kornelius og Sofie ble konstituert i stillingen inntil
*Gunnar Amundsen ([[1842]]-[[1917]]) ble tilsatt [[1899]]. Han var fra [[Gausdal]] og vokste opp i [[Bindalen]] og hadde vært lærer og kirkesanger i [[Gildeskål]]. Han fikk ikke videreført alle rettighetene til klokkergården på Harstad, som i 1904 ble solgt til tomter i den stadig voksende ladestedet der.
*[[Anders Kristiansen (1882–1966)|Anders Kristiansen]], ble ny kirkesanger fra [[1924]], men stillingen innebar ingen rettigheter til klokkergården.


== Kilder ==
== Kilder ==
*Eide, Ole Egil: «Trondenes kirke», hefte nr 7 i serien ''Trondarnes Distriktsmuseums Skriftserie'', Harstad 2005
*Eide, Ole Egil: «Trondenes kirke», hefte nr 7 i serien ''Trondarnes Distriktsmuseums Skriftserie'', Harstad 2005
*[[Eidnes, Asbjørn]]: ''Trondenes kjerke''. Harstad 1993.
*[[Eidnes, Asbjørn]]: ''Trondenes kjerke''. Harstad 1993.
*Ekroll, Øystein; Stige, Morten og Havran, Jiri: «Middelalder i Stein» bind 1 i serien ''Kirker i Norge'', Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3  
*Ekroll, Øystein; Morten Stige og Jiri Havran, : «Middelalder i Stein» bind 1 i serien ''Kirker i Norge'', Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3  
*[[Hansen, Lars Ivar]]: «Trondenes kannikgjeld» i [[Imsen, Steinar]] (red): ''Ecclesia Nidrosiensis 1153-1537'', Trondheim 2003
*[[Hansen, Lars Ivar]]: «Trondenes kannikgjeld» i [[Imsen, Steinar]] (red): ''Ecclesia Nidrosiensis 1153-1537'', Trondheim 2003
*Sørgård, Inge: ''Trondenes kirke i skjæringspunktet mellom øst og vest'': Var Trondenes kirke befestet i middelalderen?, Masteroppgave i arkeologi, UiTØ, våren 2005
*Sørgård, Inge: ''Trondenes kirke i skjæringspunktet mellom øst og vest'': Var Trondenes kirke befestet i middelalderen?, Masteroppgave i arkeologi, UiTØ, våren 2005
*Lysaker, Trygve: ''Trondenes bygdebok.'' Harstad 1956.
*Bjørkenes, Bergljot og Margareth Jensen: ''Folk og slekt i gamle Trondenes''. Harstad 1997.
*Høgetveit Berg, Sigrun: «Alterskåpa på Trondenes fortel» i UiTs kunnskapsmagasin nr. 2 - 2012.


== Mer litteratur om Trondenes kirke ==
== Mer litteratur om Trondenes kirke ==
Linje 117: Linje 153:
* ? : «Kirkerestaurering», Oslo 1957 – i serien ''Byggekunst'' 1957:4
* ? : «Kirkerestaurering», Oslo 1957 – i serien ''Byggekunst'' 1957:4
* Eidnes, Torgeir: «Trondenes kirke : et stilhistorisk oversyn», Svorkmo 1971 (Særtrykk av ''Håløygminne'' 1971, hefte 3).
* Eidnes, Torgeir: «Trondenes kirke : et stilhistorisk oversyn», Svorkmo 1971 (Særtrykk av ''Håløygminne'' 1971, hefte 3).
* [[Lysaker, Trygve]]: «En gåtefull periode i nord-norsk historie», Svorkmo 1971 (Særtrykk av ''Håløygminne'' 1971, hefte 3).
* [[Simonsen, Povl]]: ''Trondenes kirke'', Harstad 1972. Tegninger og layout: [[Karl Erik Harr]] ; foto: Olav Lilleeng ; i redaksjonen; Erik D. Kaarbø, Karl-Erik Harr
* [[Simonsen, Povl]]: ''Trondenes kirke'', Harstad 1972. Tegninger og layout: [[Karl Erik Harr]] ; foto: Olav Lilleeng ; i redaksjonen; Erik D. Kaarbø, Karl-Erik Harr
* Werd, Guido de: «Meister Arnt auf den Lofoten : eine bedeutendes niederrheinisches Kunstwerk in Norwegen», Kleve 1974. Særtrykk av ''Kalender für das Klever Land'' 1974
* Werd, Guido de: «Meister Arnt auf den Lofoten : eine bedeutendes niederrheinisches Kunstwerk in Norwegen», Kleve 1974. Særtrykk av ''Kalender für das Klever Land'' 1974
* [[Lysaker, Trygve]]: «En gåtefull periode i nord-norsk historie», Svorkmo 1971 (Særtrykk av ''Håløygminne'' 1971, hefte 3).
* Lange, Bernt C.: «Memelia – ikke Maria», Hjørring 1977. (Særtrykk fra ''Vendsyssel nu og da'')
* Lange, Bernt C.: «Memelia – ikke Maria», Hjørring 1977. (Særtrykk fra ''Vendsyssel nu og da'')
* Simonsen, Povl og Harr, Karl Erik: ''Trondenes kirke'', Harstad 1980
* Simonsen, Povl og Harr, Karl Erik: ''Trondenes kirke'', Harstad 1980
Linje 171: Linje 207:
== Referanse==
== Referanse==
<references />
<references />
Creating the New North: [https://www.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/presentasjonVis?pres=305398&type=GRUPPE]
==Eksterne lenker==


== Eksterne lenker ==
* {{kulturminne|85673}}
*[http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/10037/111/1/thesis.pdf Inge Sørgårds masteroppgave]
*[http://www.tdm.no/ Trondarnes Distriktsmuseums hjemmesider]


[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Kirker i Harstad kommune]]
[[Kategori:Kirker]]
[[Kategori:Kulturminner i Troms]]
[[Kategori:Steinkirker]]
[[Kategori:Steinkirker]]
[[Kategori:Middelalderkirker]]
[[Kategori:Middelalderkirker]]
[[Kategori:Kirker fra 1200-tallet]]
[[Kategori:Valgkirkene]]
[[Kategori:Trondenes]]
[[Kategori:Trondenes]]
[[Kategori:Romansk stil]]
[[Kategori:Romansk stil]]
[[kategori:Sør-Troms]]
{{f2}}
{{f2}}
Skribenter
15 705

redigeringer

Navigasjonsmeny