Trondenes kirke: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>Trondenes prestegjeld var det mest inntektsbringende [[kannikgjeld]]et innenfor [[Nidaros erkebispedømme|Nidaros]] [[erkestift]] i [[seinmiddelalderen]]. I tillegg hadde kirken åpenbart en mer samfunnsmessig funksjon der det var viktig å markere seg både mot den [[ortodokse kirke]] i øst og [[same]]ne som ble definert som reelle trusler mot den bestående orden – i Nidaros, så vel som i Roma. Satt inn i den sammenheng det var å bygge den statlige makten videre ut mot nord, forstår man også kirkens mer samfunnsmessige funksjon. </onlyinclude>

<onlyinclude>Kannikgjeldene var prestegjeld hvor korsbrødrene ved [[domkapitlet]] i Nidaros hadde slått inn under seg kallsretten til [[sognekirke]]ne og utnevnt en av sine egne til titulær [[sogneprest]].  Dette var tidens måte å organisere [[menighet]]ene på. Den førte med seg at korsbrødrene fikk alle inntektene fra prestegjeldet, mens sjelesorg, messehold og andre embetsgjerninger ble skjøttet av en vikarprest med fast lønn. Trondenes-gjeldets rikdom hang først og fremst sammen med at det dekket hele [[Sør-Troms]] fra og med [[Kvæfjord]] i sør til og med [[Malangen]] i nord. </onlyinclude> Allerede så tidlig som [[1350]] hadde kirken skaffet seg store eiendommer i en rekke jordbruksgårder. Da så høykonjunkturen i fiskeeksporten så å si slo inn over «nordlandene» ble det en ytterligere kilde til store rikdommer. [[Hanseat]]enes avtakerapparat for [[tørrfisk]] i [[Bergen]] ledet til en eksplosjon av nye fiskevær i nord – også på yttersida av [[Senja]]. Fram mot seinmiddelalderen kulminerte dette fisket og det ble reist ikke mindre enn seks kirker på ytre Senja pluss en i [[Dyrøy]] som alle ble lagt til de seks kirkene i de indre fjordområdene i [[Vågsfjorden]] som allerede var lagt inn under kirken på Trondenes.