Skribenter
95 092
redigeringer
Trondheim: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Samferdsel
| (8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|135 Trondheim. Torvet - no-nb digifoto 20150623 00217 bldsa PK16943.jpg|«Torget sett fra Hotell | <onlyinclude>{{thumb|135 Trondheim. Torvet - no-nb digifoto 20150623 00217 bldsa PK16943.jpg|«Torget sett fra Hotell Phoenix mot Vor Frues kirke».|ukjent|1920-åra}} | ||
'''[[Trondheim]]''' (tidligere '''Trondhjem''' og '''Nidaros'''; {{sørsam.}} ''Tråante'') er en [[Liste over norske byer|by]] i [[Sør-Trøndelag]], som har gitt navn til [[Trondheim kommune]]. Kommunen består foruten selve Trondheim by også av både urbane og landlige strøk som har blitt innlemma i kommunen. Trondheim ligger ved utløpet av [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] ved [[Trondheimsfjorden]].</onlyinclude> | '''[[Trondheim]]''' (tidligere '''Trondhjem''' og '''Nidaros'''; {{sørsam.}} ''Tråante'') er en [[Liste over norske byer|by]] i [[Sør-Trøndelag]], som har gitt navn til [[Trondheim kommune]]. Kommunen består foruten selve Trondheim by også av både urbane og landlige strøk som har blitt innlemma i kommunen. Trondheim ligger ved utløpet av [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] ved [[Trondheimsfjorden]].</onlyinclude> | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
*[[Rustkammeret]] | *[[Rustkammeret]] | ||
*[[Luftforsvarets Musikkorps]] | *[[Luftforsvarets Musikkorps]] | ||
Tidligere hadde Trondheim følgende militære avdelinger: [[Distriktskommando Trøndelag]], [[Befalsskolen for Infanteriet i Trøndelag]], [[Sør-Trøndelag Regiment]] og radarstasjonen [[Luftforsvarets stasjon Gråkallen]] på [[Gråkallen]]. | Tidligere hadde Trondheim følgende militære avdelinger: [[Distriktskommando Trøndelag]], [[Befalsskolen for Infanteriet i Trøndelag]], [[Sør-Trøndelag Regiment]] og radarstasjonen [[Luftforsvarets stasjon Gråkallen]] på [[Gråkallen]], Marinen og Trøndelag Sjøforsvarsdistrikt. | ||
=== Administrative bydeler === | === Administrative bydeler === | ||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
<onlyinclude>Trondheim er knutepunkt mellom [[jernbanen i Norge|jernbane]], [[hurtigruten]] og [[europavei 6]]. Byen har til alle tider vært et viktig knutepunkt i [[Midt-Norge]]. I middelalderen kom folk langs veiene inn til [[Nidarosdomen]] og kongsgården som da lå i Trondheim. Utover [[1500-tallet]] og [[1600-tallet]] avtok trafikken inn til Trondheim, i stedet ble byen en gjennomfartsby for både mennesker og gods på vei mot [[Oslo|Christiania]] og resten av [[Europa]]. | <onlyinclude>Trondheim er knutepunkt mellom [[jernbanen i Norge|jernbane]], [[hurtigruten]] og [[europavei 6]]. Byen har til alle tider vært et viktig knutepunkt i [[Midt-Norge]]. I middelalderen kom folk langs veiene inn til [[Nidarosdomen]] og kongsgården som da lå i Trondheim. Utover [[1500-tallet]] og [[1600-tallet]] avtok trafikken inn til Trondheim, i stedet ble byen en gjennomfartsby for både mennesker og gods på vei mot [[Oslo|Christiania]] og resten av [[Europa]]. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
===Trondheim | ===Trondheim havn=== | ||
Daglige anløp av sydgående og nordgående [[hurtigrute]]. Den første rundturen som hurtigruta gjorde, gikk fra Trondheim den [[2. juli]] [[1893]]. Skipet [[DS «Vesteraalen»]] hadde ni anløpsteder mellom Trondheim og Hammerfest: [[Rørvik (Vikna)|Rørvik]], [[Brønnøysund (by)|Brønnøysund]], [[Sandnessjøen]], [[Bodø]], [[Svolvær]], [[Lødingen]], [[Harstad]], [[Tromsø]] og [[Skjervøy]]. | Daglige anløp av sydgående og nordgående [[hurtigrute]]. Den første rundturen som hurtigruta gjorde, gikk fra Trondheim den [[2. juli]] [[1893]]. Skipet [[DS «Vesteraalen»]] hadde ni anløpsteder mellom Trondheim og Hammerfest: [[Rørvik (Vikna)|Rørvik]], [[Brønnøysund (by)|Brønnøysund]], [[Sandnessjøen]], [[Bodø]], [[Svolvær]], [[Lødingen]], [[Harstad]], [[Tromsø]] og [[Skjervøy]]. | ||
===Nordre | ===Nordre avlastningsvei=== | ||
[[Nordre avlastningsvei]] er en ny øst-vest forbindelse under bygging i Trondheim. Krysset i [[Ila (Trondheim)|Ila-området]] stod ferdig i april 2007, men selve forbindelsen over [[Brattøra]] skal stå ferdig seint [[2009]]. | [[Nordre avlastningsvei]] er en ny øst-vest forbindelse under bygging i Trondheim. Krysset i [[Ila (Trondheim)|Ila-området]] stod ferdig i april 2007, men selve forbindelsen over [[Brattøra]] skal stå ferdig seint [[2009]]. | ||
===Buss=== | ===Buss=== | ||
Busstilbudet i Trondheim drives av [[Team Trafikk]]. De frakter daglig ca 60 | Busstilbudet i Trondheim drives av [[Team Trafikk]]. De frakter daglig ca 60 000 passasjerer med 200 busser fordelt på 41 ulike busslinjer. Trondheim er også utgangspunktet for en rekke regionale og lengre bussruter og ekspressbussruter som blir opprert av blant annet [[Nettbuss]], [[Klæburuten]], [[Gauldal Bilag]] og [[Fosen Trafikklag]] | ||
=== Jernbane === | === Jernbane === | ||
| Linje 109: | Linje 109: | ||
Byen er blitt hjemsøkt av [[bybranner i Trondheim|bybranner]] utallige ganger; den mest kjente brannen var [[Hornemansbrannen]] [[19. april]] [[1681]]. Etter denne brannen ble [[Johan Caspar de Cicignon]] tilkalt for å lage en ny plan over byen. Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på [[barokken|barokke]] byplanidealer i Norge. Mellom de brede gatene fra [[1600-tallet]] ligger fortsatt mange av de gamle [[middelalderen|middelalderske]] gateløpene i form av ''[[veit|veiter]]''. | Byen er blitt hjemsøkt av [[bybranner i Trondheim|bybranner]] utallige ganger; den mest kjente brannen var [[Hornemansbrannen]] [[19. april]] [[1681]]. Etter denne brannen ble [[Johan Caspar de Cicignon]] tilkalt for å lage en ny plan over byen. Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på [[barokken|barokke]] byplanidealer i Norge. Mellom de brede gatene fra [[1600-tallet]] ligger fortsatt mange av de gamle [[middelalderen|middelalderske]] gateløpene i form av ''[[veit|veiter]]''. | ||
Myndighetene forsømte i [[1681]] å innføre murhus-tvang i sentrum, det vil si at husene skulle bygges i [[mur]], ikke i tre, slik blant annet [[London]] hadde gjort etter brannen i [[1666]]. Dette resulterte i at Trondheim opplevde en ny storbrann i | Myndighetene forsømte i [[1681]] å innføre murhus-tvang i sentrum, det vil si at husene skulle bygges i [[mur]], ikke i tre, slik blant annet [[London]] hadde gjort etter brannen i [[1666]]. Dette resulterte i at Trondheim opplevde en ny [[Bybrannen i Trondheim 1708|storbrann i 1708]], og flere andre, mindre, branner helt til murtvangen ble innført etter [[Bybrannen i Trondheim 1841|storbrannen i 1841]] og [[Bybrannen i Trondheim 1842|i 1842]]. | ||
I [[1901]] fikk kvinner for første gang stemmerett ved kommunevalg, og ble også valgbare. Dette året ble seks kvinner valgt inn til bystyret i Trondheim, nemlig [[Sofie Dessen]], [[Henriette Kindt]] og [[Wilhelmine Midelfart]] for [[Høyre]], [[Antonie Løchen]] og [[Thora Storm]] for [[Venstre]], og [[Alise Schare]] for Avholdspartiet. | I [[1901]] fikk kvinner for første gang stemmerett ved kommunevalg, og ble også valgbare. Dette året ble seks kvinner valgt inn til bystyret i Trondheim, nemlig [[Sofie Dessen]], [[Henriette Kindt]] og [[Wilhelmine Midelfart]] for [[Høyre]], [[Antonie Løchen]] og [[Thora Storm]] for [[Venstre]], og [[Alise Schare]] for Avholdspartiet. | ||
| Linje 199: | Linje 199: | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
*{{avis-nb|Trøndelag|Adresseavisen|Adresseavisen}} (tilgang i norske bibliotek) | |||
{{commons|Category:Trondheim}} | {{commons|Category:Trondheim}} | ||
* [http://www.trondheim.kommune.no/ trondheim.kommune.no] kommunal side | * [http://www.trondheim.kommune.no/ trondheim.kommune.no] kommunal side | ||
| Linje 207: | Linje 208: | ||
* [http://webhotel.gisline.no/GISLINEWebMapExplorer_1601/Map.aspx Interaktivt kart over Trondheim] | * [http://webhotel.gisline.no/GISLINEWebMapExplorer_1601/Map.aspx Interaktivt kart over Trondheim] | ||
[[Kategori:Trondheim kommune]] | {{Artikkelkoord|63.4307|N|10.3926|Ø}} | ||
[[Kategori:Trondheim kommune| ]] | |||
[[Kategori:Tettsteder]] | [[Kategori:Tettsteder]] | ||
[[Kategori:Byer]] | [[Kategori:Byer]] | ||
[[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder]] | [[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||