Skribenter
95 108
redigeringer
(2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|135 Trondheim. Torvet - no-nb digifoto 20150623 00217 bldsa PK16943.jpg|«Torget sett fra Hotell Phoenix mot Vor Frues kirke».|ukjent|1920-åra}} | <onlyinclude>{{thumb|135 Trondheim. Torvet - no-nb digifoto 20150623 00217 bldsa PK16943.jpg|«Torget sett fra Hotell Phoenix mot Vor Frues kirke».|ukjent|1920-åra}} | ||
'''[[Trondheim]]''' (tidligere '''Trondhjem''' og '''Nidaros'''; {{sørsam.}} ''Tråante'') er en [[Liste over norske byer|by]] i [[Sør-Trøndelag]], som har gitt navn til [[Trondheim kommune]]. Kommunen består foruten selve Trondheim by også av både urbane og landlige strøk som har blitt innlemma i kommunen. Trondheim ligger ved utløpet av [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] ved [[Trondheimsfjorden]].</onlyinclude> | '''[[Trondheim]]''' (tidligere '''Trondhjem''' og '''Nidaros'''; {{sørsam.}} ''Tråante'') er en [[Liste over norske byer|by]] i [[Trøndelag]] (før 1. januar 2018 i [[Sør-Trøndelag]]), som har gitt navn til [[Trondheim kommune]]. Kommunen består foruten selve Trondheim by også av både urbane og landlige strøk som har blitt innlemma i kommunen. Trondheim ligger ved utløpet av [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] ved [[Trondheimsfjorden]].</onlyinclude> | ||
Trondheim | Trøndelag fylkeskommune har sine kontorer i Trondheim. [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] (NTNU) og [[Nidarosdomen]] ligger i byen. | ||
==Navn== | ==Navn== | ||
{{thumb|106 Trondhjem - no-nb digifoto 20150623 00150 bldsa PK16734.jpg|Øya og Midtbyen sett fra Byåsen.|Nasjonalbibliotekets bildesamling}} | |||
{{thumb|66 Trondheim - no-nb digifoto 20150623 00078 bldsa PK16773.jpg|Trondheim med [[Nidelva]] og [[Nidarosdomen]].|ukjent / Nasjonalbibliotekets bildesamling|1920-åra}} | {{thumb|66 Trondheim - no-nb digifoto 20150623 00078 bldsa PK16773.jpg|Trondheim med [[Nidelva]] og [[Nidarosdomen]].|ukjent / Nasjonalbibliotekets bildesamling|1920-åra}} | ||
Byen var først kjent under navnet '''Nidaros''', som betyr byen ved oset (utløpet) av Nid, det vil si [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]]. I seinmiddelalderen ble ''Kaupangen i Trondheimen'', altså handelsplassen i Trondheimen tatt i bruk som bynavn. ''Trondheimen'' er en betegnelse som hadde vært brukt parallelt med Nidaros opp igjennom [[middelalderen]]. Kortformen av navnet ble under unionen med Danmark til '''Trondhjem'''. | Byen var først kjent under navnet '''Nidaros''', som betyr byen ved oset (utløpet) av Nid, det vil si [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]]. I seinmiddelalderen ble ''Kaupangen i Trondheimen'', altså handelsplassen i Trondheimen tatt i bruk som bynavn. ''Trondheimen'' er en betegnelse som hadde vært brukt parallelt med Nidaros opp igjennom [[middelalderen]]. Kortformen av navnet ble under unionen med Danmark til '''Trondhjem'''. | ||
Linje 106: | Linje 107: | ||
Trondheim ble ifølge historien grunnlagt av [[Olav Tryggvason]] i år [[997]], men mye tyder på at det på det tidspunktet var et betydelig [[tettsted]] der allerede. Byen var Norges hovedstad i perioden [[1030]]–[[1217]]. I [[1070]] startet byggingen av [[Nidarosdomen]], over [[Olav den hellige|Olav den helliges]] grav. Kirka stod ferdig for første gang ca. [[1320]]. Trondheim ble sete for den norske [[erkebiskop|erkebiskopen]] da Norge ble en egen [[kirkeprovins]] i [[1152]]. [[Reformasjonen]] ble fullført da den siste katolske erkebiskop, [[Olav Engelbrektsson]], måtte flykte fra landet i [[1537]]. | Trondheim ble ifølge historien grunnlagt av [[Olav Tryggvason]] i år [[997]], men mye tyder på at det på det tidspunktet var et betydelig [[tettsted]] der allerede. Byen var Norges hovedstad i perioden [[1030]]–[[1217]]. I [[1070]] startet byggingen av [[Nidarosdomen]], over [[Olav den hellige|Olav den helliges]] grav. Kirka stod ferdig for første gang ca. [[1320]]. Trondheim ble sete for den norske [[erkebiskop|erkebiskopen]] da Norge ble en egen [[kirkeprovins]] i [[1152]]. [[Reformasjonen]] ble fullført da den siste katolske erkebiskop, [[Olav Engelbrektsson]], måtte flykte fra landet i [[1537]]. | ||
{{thumb|Johan Caspar Cicignon.png|[[Johan Caspar de Cicignon]]|[[Trøndelag Folkemuseum|Trøndelag Folkemuseum Sverresborg]]}} | |||
Byen er blitt hjemsøkt av [[bybranner i Trondheim|bybranner]] utallige ganger; den mest kjente brannen var [[Hornemansbrannen]] [[19. april]] [[1681]]. Etter denne brannen ble [[Johan Caspar de Cicignon]] tilkalt for å lage en ny plan over byen. Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på [[barokken|barokke]] byplanidealer i Norge. Mellom de brede gatene fra [[1600-tallet]] ligger fortsatt mange av de gamle [[middelalderen|middelalderske]] gateløpene i form av ''[[veit|veiter]]''. | Byen er blitt hjemsøkt av [[bybranner i Trondheim|bybranner]] utallige ganger; den mest kjente brannen var [[Hornemansbrannen]] [[19. april]] [[1681]]. Etter denne brannen ble [[Johan Caspar de Cicignon]] tilkalt for å lage en ny plan over byen. Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på [[barokken|barokke]] byplanidealer i Norge. Mellom de brede gatene fra [[1600-tallet]] ligger fortsatt mange av de gamle [[middelalderen|middelalderske]] gateløpene i form av ''[[veit|veiter]]''. | ||