Skribenter
94 694
redigeringer
Trondheim: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Historie
(→Næringsliv: ditto) |
|||
| (36 mellomliggende versjoner av 9 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | <onlyinclude>{{thumb|135 Trondheim. Torvet - no-nb digifoto 20150623 00217 bldsa PK16943.jpg|«Torget sett fra Hotell Phoenix mot Vor Frues kirke».|ukjent|1920-åra}} | ||
'''[[Trondheim]]''' (tidligere '''Trondhjem''' og '''Nidaros'''; {{sørsam.}} ''Tråante'') er en [[Liste over norske byer|by]] i [[Trøndelag]] (før 1. januar 2018 i [[Sør-Trøndelag]]), som har gitt navn til [[Trondheim kommune]]. Kommunen består foruten selve Trondheim by også av både urbane og landlige strøk som har blitt innlemma i kommunen. Trondheim ligger ved utløpet av [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] ved [[Trondheimsfjorden]].</onlyinclude> | |||
| | |||
| | |||
| | |||
| | |||
}} | |||
Trondheim | Trøndelag fylkeskommune har sine kontorer i Trondheim. [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] (NTNU) og [[Nidarosdomen]] ligger i byen. | ||
==Navn== | ==Navn== | ||
{{thumb|106 Trondhjem - no-nb digifoto 20150623 00150 bldsa PK16734.jpg|Øya og Midtbyen sett fra Byåsen.|Nasjonalbibliotekets bildesamling}} | |||
{{thumb|66 Trondheim - no-nb digifoto 20150623 00078 bldsa PK16773.jpg|Trondheim med [[Nidelva]] og [[Nidarosdomen]].|ukjent / Nasjonalbibliotekets bildesamling|1920-åra}} | |||
Byen var først kjent under navnet '''Nidaros''', som betyr byen ved oset (utløpet) av Nid, det vil si [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]]. I seinmiddelalderen ble ''Kaupangen i Trondheimen'', altså handelsplassen i Trondheimen tatt i bruk som bynavn. ''Trondheimen'' er en betegnelse som hadde vært brukt parallelt med Nidaros opp igjennom [[middelalderen]]. Kortformen av navnet ble under unionen med Danmark til '''Trondhjem'''. | Byen var først kjent under navnet '''Nidaros''', som betyr byen ved oset (utløpet) av Nid, det vil si [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]]. I seinmiddelalderen ble ''Kaupangen i Trondheimen'', altså handelsplassen i Trondheimen tatt i bruk som bynavn. ''Trondheimen'' er en betegnelse som hadde vært brukt parallelt med Nidaros opp igjennom [[middelalderen]]. Kortformen av navnet ble under unionen med Danmark til '''Trondhjem'''. | ||
I perioden 1925–1930 ble flere bynavn fornorsket som ledd i den språklige [[nasjonalisme|nasjonalismen]] som var utbredt i Norge i første del av det [[20. århundre]] ([[1925]]: [[Oslo]], [[1927]]: [[Halden]], [[1930]]: [[Stavern]]). Ved lov av 14. juni 1929 ble det bestemt at byen ''Trondhjem'' fra [[1. januar]] [[1930]] skulle ha ''Nidaros'' som offisielt navn. Det var tidligere, i [[1928]], avholdt en avstemming om bynavnet: 17 163 stemte mot endring, og 1508 for. Befolkningen og [[bystyre|bystyret]], som ønsket å beholde Trondhjem som navn, følte seg overkjørt og protestene lot ikke vente på seg. | I perioden 1925–1930 ble flere bynavn fornorsket som ledd i den språklige [[nasjonalisme|nasjonalismen]] som var utbredt i Norge i første del av det [[20. århundre]] ([[1925]]: [[Oslo]], [[1927]]: [[Halden]], [[1930]]: [[Stavern]]). Ved lov av 14. juni 1929 ble det bestemt at byen ''Trondhjem'' fra [[1. januar]] [[1930]] skulle ha ''Nidaros'' som offisielt navn. Det var tidligere, i [[1928]], avholdt en avstemming om bynavnet: 17 163 stemte mot endring, og 1508 for. Befolkningen og [[bystyre|bystyret]], som ønsket å beholde Trondhjem som navn, følte seg overkjørt og protestene lot ikke vente på seg. | ||
Etter en opprivende navnestrid ble saken tatt opp på ny i [[Stortinget]]. Dette endte med et kompromiss: Ved lov av 6. mars 1931 med virkning fra samme dag ble formen ''Trondheim'' innført, et «fornorsket» alternativ lansert av [[Ivar Lykke]], lokal kjøpmann, [[statsminister]] | Etter en opprivende navnestrid ble saken tatt opp på ny i [[Stortinget]]. Dette endte med et kompromiss: Ved lov av 6. mars 1931 med virkning fra samme dag ble formen ''Trondheim'' innført, et «fornorsket» alternativ lansert av [[Ivar Lykke]], lokal kjøpmann, [[Ivar Lykkes regjering|statsminister 1926–28]] og stortingsrepresentant 1915–35. | ||
''Trånnhjæm (-em)'' er likevel fremdeles en hyppig forekommende uttale av bynavnet, og navneformen er fremdeles i bruk som navn på foreninger og bedrifter (eksempler: ''Trondhjems seilforening, Trondhjems kvinnelige studentersangforening, Trondhjems provincialloge, Trondhjems rørleggerlaug, Trondhjems elektromotor as, Trondhjems Hospital, [[Studentersamfundet i Trondhjem]], Trondhjems Kameraklubb''). | ''Trånnhjæm (-em)'' er likevel fremdeles en hyppig forekommende uttale av bynavnet, og navneformen er fremdeles i bruk som navn på foreninger og bedrifter (eksempler: ''Trondhjems seilforening, Trondhjems kvinnelige studentersangforening, Trondhjems provincialloge, Trondhjems rørleggerlaug, Trondhjems elektromotor as, Trondhjems Hospital, [[Studentersamfundet i Trondhjem]], Trondhjems Kameraklubb''). | ||
| Linje 51: | Linje 38: | ||
*[[Rustkammeret]] | *[[Rustkammeret]] | ||
*[[Luftforsvarets Musikkorps]] | *[[Luftforsvarets Musikkorps]] | ||
Tidligere hadde Trondheim følgende militære avdelinger: [[Distriktskommando Trøndelag]], [[Befalsskolen for Infanteriet i Trøndelag]], [[Sør-Trøndelag Regiment]] og radarstasjonen [[Luftforsvarets stasjon Gråkallen]] på [[Gråkallen]]. | Tidligere hadde Trondheim følgende militære avdelinger: [[Distriktskommando Trøndelag]], [[Befalsskolen for Infanteriet i Trøndelag]], [[Sør-Trøndelag Regiment]] og radarstasjonen [[Luftforsvarets stasjon Gråkallen]] på [[Gråkallen]], Marinen og Trøndelag Sjøforsvarsdistrikt. | ||
=== Administrative bydeler === | === Administrative bydeler === | ||
| Linje 63: | Linje 50: | ||
=== Vennskapsbyer === | === Vennskapsbyer === | ||
Trondheim har fra [[2004]] vært | Trondheim har fra [[2004]] vært vennskapsby med [[Ramallah]] på [[Vestbredden]] samtidig som kontakten er styrket med [[Petah Tikva]] i [[Israel]]. Den er også vennskapsby med [[Odense]] i [[Danmark]], [[Norrköping]] i [[Sverige]], [[Dunfermline]] i [[Skottland]], [[Tampere]] i [[Finland]], [[Darmstadt]] i [[Tyskland]], [[Graz]] i [[Østerrike]], [[Vallejo]] i [[California]], [[USA]], [[Tiraspol]] i [[Moldova]]/[[Transnistria]], [[Klaksvík]] på [[Færøyene]], og [[Kópavogur]] på [[Island]]. [[Keren]] i [[Eritrea]] har siden [[1991]] vært vennskapsby med bydelen [[Heimdal (Trondheim)|Heimdal]] i Trondheim. | ||
== Samferdsel== | == Samferdsel== | ||
<onlyinclude>Trondheim er knutepunkt mellom [[jernbanen i Norge|jernbane]], [[hurtigruten]] og [[europavei 6]]. Byen har til alle tider vært et viktig knutepunkt i [[Midt-Norge]]. I middelalderen kom folk langs veiene inn til [[Nidarosdomen]] og kongsgården som da lå i Trondheim. Utover [[1500-tallet]] og [[1600-tallet]] avtok trafikken inn til Trondheim, i stedet ble byen en gjennomfartsby for både mennesker og gods på vei mot [[Oslo|Christiania]] og resten av [[Europa]]. | <onlyinclude>Trondheim er knutepunkt mellom [[jernbanen i Norge|jernbane]], [[hurtigruten]] og [[europavei 6]]. Byen har til alle tider vært et viktig knutepunkt i [[Midt-Norge]]. I middelalderen kom folk langs veiene inn til [[Nidarosdomen]] og kongsgården som da lå i Trondheim. Utover [[1500-tallet]] og [[1600-tallet]] avtok trafikken inn til Trondheim, i stedet ble byen en gjennomfartsby for både mennesker og gods på vei mot [[Oslo|Christiania]] og resten av [[Europa]]. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
===Trondheim | ===Trondheim havn=== | ||
Daglige anløp av sydgående og nordgående [[hurtigrute]]. Den første rundturen som hurtigruta gjorde, gikk fra Trondheim den [[2. juli]] [[1893]]. Skipet [[DS «Vesteraalen»]] hadde ni anløpsteder mellom Trondheim og Hammerfest: [[Rørvik (Vikna)|Rørvik]], [[Brønnøysund (by)|Brønnøysund]], [[Sandnessjøen]], [[Bodø]], [[Svolvær]], [[Lødingen]], [[Harstad]], [[Tromsø]] og [[Skjervøy]]. | Daglige anløp av sydgående og nordgående [[hurtigrute]]. Den første rundturen som hurtigruta gjorde, gikk fra Trondheim den [[2. juli]] [[1893]]. Skipet [[DS «Vesteraalen»]] hadde ni anløpsteder mellom Trondheim og Hammerfest: [[Rørvik (Vikna)|Rørvik]], [[Brønnøysund (by)|Brønnøysund]], [[Sandnessjøen]], [[Bodø]], [[Svolvær]], [[Lødingen]], [[Harstad]], [[Tromsø]] og [[Skjervøy]]. | ||
===Nordre | ===Nordre avlastningsvei=== | ||
[[Nordre avlastningsvei]] er en ny øst-vest forbindelse under bygging i Trondheim. Krysset i Ila-området stod ferdig i | [[Nordre avlastningsvei]] er en ny øst-vest forbindelse under bygging i Trondheim. Krysset i [[Ila (Trondheim)|Ila-området]] stod ferdig i april 2007, men selve forbindelsen over [[Brattøra]] skal stå ferdig seint [[2009]]. | ||
===Buss=== | ===Buss=== | ||
Busstilbudet i Trondheim drives av [[Team Trafikk]]. De frakter daglig ca 60 | Busstilbudet i Trondheim drives av [[Team Trafikk]]. De frakter daglig ca 60 000 passasjerer med 200 busser fordelt på 41 ulike busslinjer. Trondheim er også utgangspunktet for en rekke regionale og lengre bussruter og ekspressbussruter som blir opprert av blant annet [[Nettbuss]], [[Klæburuten]], [[Gauldal Bilag]] og [[Fosen Trafikklag]] | ||
=== Jernbane === | === Jernbane === | ||
| Linje 81: | Linje 68: | ||
===Trikk=== | ===Trikk=== | ||
Trondheim | Fram til bybanen åpnet i Bergen i juni 2010 hadde Trondheim Norges eneste [[trikk]]elinje utenfor [[Oslo]], [[Gråkallbanen]]. Trikkens eksistens var i mange år et omstridt tema i trondheimspolitikken. Den kommunale driften ble nedlagt i [[1988]] etter at over 100 millioner kroner var investert i nye trikker og vognhall. I [[1990]] ble driften på en mindre strekning gjenopptatt av et idealistisk grasrotselskap. I 2005 ble Gråkallbanen overtatt av det internasjonale konsernet [[Connex]]. | ||
===Fly=== | ===Fly=== | ||
Trondheims flyplass heter [[Trondheim lufthavn, Værnes|Værnes]] og ligger i [[Stjørdal kommune]] nord-øst for byen. En rekke flyselskaper betjener Værnes, bl.a. [[SAS | Trondheims flyplass heter [[Trondheim lufthavn, Værnes|Værnes]] og ligger i [[Stjørdal kommune]] nord-øst for byen. En rekke flyselskaper betjener Værnes, bl.a. [[SAS]], [[Norwegian]], [[Widerøe]], [[KLM]] og [[Coast Air]]. Trondheim har også en sjøflyplass; [[Trondheim sjøflyplass, Jonsvatnet]] beliggende på [[Jonsvatnet]]. | ||
== Utdanning == | == Utdanning == | ||
| Linje 100: | Linje 87: | ||
NTNU har en campus på [[Gløshaugen (Trondheim)|Gløshaugen]] for tekniske og naturvitenskapelige fag, en campus på [[Tyholt (Trondheim)|Tyholt]] for skipsteknikk, og en campus på [[Dragvoll]] for humanistiske fag. Også [[Kunstakademiet i Trondheim]] og [[Institutt for musikk (NTNU)|Musikkonservatoriet i Trondheim]] ble i 1996 innlemmet i NTNU. | NTNU har en campus på [[Gløshaugen (Trondheim)|Gløshaugen]] for tekniske og naturvitenskapelige fag, en campus på [[Tyholt (Trondheim)|Tyholt]] for skipsteknikk, og en campus på [[Dragvoll]] for humanistiske fag. Også [[Kunstakademiet i Trondheim]] og [[Institutt for musikk (NTNU)|Musikkonservatoriet i Trondheim]] ble i 1996 innlemmet i NTNU. | ||
Historisk institutt ved NTNU forvalter [[Sosialhistorisk minnesamling for Trøndelag]]. | |||
== Medier == | == Medier == | ||
Trondheim er Midt-Norges mediesentrum. Byen er dominert av to medievirksomheter: det børsnoterte mediekonsernet [[Adresseavisen]] som har hovedkontor på | Trondheim er Midt-Norges mediesentrum. Byen er dominert av to medievirksomheter: det børsnoterte mediekonsernet [[Adresseavisen]] som har hovedkontor på Heimdal, og [[NRK]], som har et av to hovedkontorer samt redaksjonen for to riksdekkende radiokanaler på [[Tyholt]]. | ||
=== Aviser === | === Aviser === | ||
| Linje 116: | Linje 105: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Trondheim ble ifølge historien grunnlagt av [[Olav Tryggvason]] i år [[997]], men mye tyder på at det på det tidspunktet var et betydelig [[tettsted]] der allerede. Byen var Norges hovedstad i perioden [[1030]]–[[1217]]. I [[1070]] startet byggingen av [[Nidarosdomen]], over [[Olav den hellige|Olav den helliges]] grav. Kirka stod ferdig for første gang ca. [[1320]]. Trondheim ble sete for den norske [[erkebiskop|erkebiskopen]] da Norge ble en egen [[kirkeprovins]] i [[1152]]. [[Reformasjonen]] ble fullført da den siste katolske erkebiskop, [[Olav Engelbrektsson]], måtte flykte fra landet i [[1537]]. | Trondheim ble ifølge historien grunnlagt av [[Olav Tryggvason]] i år [[997]], men mye tyder på at det på det tidspunktet var et betydelig [[tettsted]] der allerede. Byen var Norges hovedstad i perioden [[1030]]–[[1217]]. I [[1070]] startet byggingen av [[Nidarosdomen]], over [[Olav den hellige|Olav den helliges]] grav. Kirka stod ferdig for første gang ca. [[1320]]. Trondheim ble sete for den norske [[erkebiskop|erkebiskopen]] da Norge ble en egen [[kirkeprovins]] i [[1152]]. [[Reformasjonen]] ble fullført da den siste katolske erkebiskop, [[Olav Engelbrektsson]], måtte flykte fra landet i [[1537]]. | ||
{{thumb|Johan Caspar Cicignon.png|[[Johan Caspar de Cicignon]]|[[Trøndelag Folkemuseum|Trøndelag Folkemuseum Sverresborg]]}} | |||
Byen er blitt hjemsøkt av [[bybranner i Trondheim|bybranner]] utallige ganger; den mest kjente brannen var [[Hornemansbrannen]] [[19. april]] [[1681]]. Etter denne brannen ble [[Johan Caspar de Cicignon]] tilkalt for å lage en ny plan over byen. Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på [[barokken|barokke]] byplanidealer i Norge. Mellom de brede gatene fra [[1600-tallet]] ligger fortsatt mange av de gamle [[middelalderen|middelalderske]] gateløpene i form av ''[[veit|veiter]]''. | |||
Myndighetene forsømte i [[1681]] å innføre murhus-tvang i sentrum, det vil si at husene skulle bygges i [[mur]], ikke i tre, slik blant annet [[London]] hadde gjort etter brannen i [[1666]]. Dette resulterte i at Trondheim opplevde en ny [[Bybrannen i Trondheim 1708|storbrann i 1708]], og flere andre, mindre, branner helt til murtvangen ble innført etter [[Bybrannen i Trondheim 1841|storbrannen i 1841]] og [[Bybrannen i Trondheim 1842|i 1842]]. | |||
I [[1901]] fikk kvinner for første gang stemmerett ved kommunevalg, og ble også valgbare. Dette året ble seks kvinner valgt inn til bystyret i Trondheim, nemlig [[Sofie Dessen]], [[Henriette Kindt]] og [[Wilhelmine Midelfart]] for [[Høyre]], [[Antonie Løchen]] og [[Thora Storm]] for [[Venstre]], og [[Alise Schare]] for Avholdspartiet. | |||
Opprinnelig utgjorde Trondheim by bare selve byhalvøya, mens områdene rundt tilhørte [[Strinda]] herred. Trondheim ble utvidet en rekke ganger, og fikk sine nåværende grenser 1. januar [[1964]] da kommunene [[Strinda]], [[Byneset]], [[Leinstrand]] og [[Tiller]] ble innlemmet i Trondheim. Kommunens areal ble dermed mangedoblet. Mye av de senere års utbygging har foregått i disse nyervervede områdene. | Opprinnelig utgjorde Trondheim by bare selve byhalvøya, mens områdene rundt tilhørte [[Strinda]] herred. Trondheim ble utvidet en rekke ganger, og fikk sine nåværende grenser 1. januar [[1964]] da kommunene [[Strinda kommune|Srinda]], [[Byneset kommune|Byneset]], [[Leinstrand kommune|Leinstrand]] og [[Tiller kommune|Tiller]] ble innlemmet i Trondheim. Kommunens areal ble dermed mangedoblet. Mye av de senere års utbygging har foregått i disse nyervervede områdene. | ||
==Kultur== | ==Kultur== | ||
| Linje 155: | Linje 145: | ||
* [[Munkholmen]] | * [[Munkholmen]] | ||
* [[Kristiansten festning]] | * [[Kristiansten festning]] | ||
* [[Stiftsgården]] | * [[Stiftsgården (Trondheim)|Stiftsgården]] | ||
* [[Tyholttårnet]] | * [[Tyholttårnet]] | ||
* [[Studentersamfundet i Trondhjem]] | * [[Studentersamfundet i Trondhjem]] | ||
* [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]] | * [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]] | ||
* [[ | * [[Sommergården (Trondheim)|Sommergården]] | ||
=== Organisasjoner === | |||
* [[Kystlaget Trondhjem]], lokallag under [[Forbundet KYSTEN]]. | |||
=== Romaner med handling fra Trondheim === | === Romaner med handling fra Trondheim === | ||
| Linje 177: | Linje 170: | ||
== Kjente personer fra Trondheim kommune == | == Kjente personer fra Trondheim kommune == | ||
*[[Erling Ormsson Skakke]] (1115–1179), jarl | *[[Erling Ormsson Skakke]] (1115–1179), jarl | ||
*[[Øystein Erlendsson]] (d. 1188), erkebiskob, helgenkåret | |||
*[[Ove Bjelke]] (1611–1674), godseier og stiftsamtmann | |||
*[[Peter Wessel|Peter Wessel Tordenskiold]] (1690–1720), kontreadmiral og sjøhelt | |||
*[[Thomas Albertsen Angell|Thomas Angell]] (1692–1767), kjøpmann og legatstifter | |||
*[[Jørgen Bernhoft Lysholm (1796–1843)]], industrigründer | |||
*[[Erich Christian Dahl]] (1814–1882), kjøpmann og bryggerieier | |||
*[[Fredrikke Marie Qvam]] (1843–1938), kvinnesaksforkjemper | |||
*[[Christian Thams]] (1867–1948), industrigründer | |||
*[[Ivar Lykke]] (1872-1949), politiker, statsminister og stortingspresident | *[[Ivar Lykke]] (1872-1949), politiker, statsminister og stortingspresident | ||
*[[Kristine Bonnevie]] (1872–1948), Norges første kvinnelige professor | |||
*[[John Lyng]] (1905–78), politiker, statsminister | *[[John Lyng]] (1905–78), politiker, statsminister | ||
*[[Maja Melandsø]] (1906–1981), funksjonalistisk arkitekt | |||
*[[Agnar Mykle]] (1915–94), forfatter | |||
*[[Hjalmar Andersen]] (1923–2013), skøyteløper | |||
*[[Jo Benkow]] (1924–2013), politiker | |||
*[[Inger Sitter]] (1929–2015), billedkunstner | |||
*[[Håkon Bleken]] (f. 1929), maler | |||
*[[Odd Iversen]] (f.1945), fotballspiller | |||
*[[Åge Aleksandersen]] (f. 1949 i [[Namsos]]), musiker | *[[Åge Aleksandersen]] (f. 1949 i [[Namsos]]), musiker | ||
*[[Håkon Gullvåg]] (f. 1959), maler | *[[Håkon Gullvåg]] (f. 1959), maler | ||
==Næringsliv== | ==Næringsliv== | ||
| Linje 199: | Linje 200: | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
*{{avis-nb|Trøndelag|Adresseavisen|Adresseavisen}} (tilgang i norske bibliotek) | |||
{{commons|Category:Trondheim}} | {{commons|Category:Trondheim}} | ||
* [http://www.trondheim.kommune.no/ trondheim.kommune.no] kommunal side | * [http://www.trondheim.kommune.no/ trondheim.kommune.no] kommunal side | ||
| Linje 207: | Linje 209: | ||
* [http://webhotel.gisline.no/GISLINEWebMapExplorer_1601/Map.aspx Interaktivt kart over Trondheim] | * [http://webhotel.gisline.no/GISLINEWebMapExplorer_1601/Map.aspx Interaktivt kart over Trondheim] | ||
{{ | {{Artikkelkoord|63.4307|N|10.3926|Ø}} | ||
[[Kategori:Trondheim kommune| ]] | [[Kategori:Trondheim kommune| ]] | ||
[[ | [[Kategori:Tettsteder]] | ||
[[Kategori:Byer]] | |||
[[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder]] | [[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder]] | ||
{{ | {{F1}} | ||