Skribenter
94 693
redigeringer
Trondheim: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
→Universitet og Høgskoler
(→Kjente personer fra Trondheim kommune: sorterte og supplerte en noe tilfeldig (?) liste) |
|||
| (18 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|135 Trondheim. Torvet - no-nb digifoto 20150623 00217 bldsa PK16943.jpg|«Torget sett fra Hotell | <onlyinclude>{{thumb|135 Trondheim. Torvet - no-nb digifoto 20150623 00217 bldsa PK16943.jpg|«Torget sett fra Hotell Phoenix mot Vor Frues kirke».|ukjent|1920-åra}} | ||
'''[[Trondheim]]''' (tidligere '''Trondhjem''' og '''Nidaros'''; {{sørsam.}} ''Tråante'') er en [[Liste over norske byer|by]] i [[Sør-Trøndelag]], som har gitt navn til [[Trondheim kommune]]. Kommunen består foruten selve Trondheim by også av både urbane og landlige strøk som har blitt innlemma i kommunen. Trondheim ligger ved utløpet av [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] ved [[Trondheimsfjorden]].</onlyinclude> | '''[[Trondheim]]''' (tidligere '''Trondhjem''' og '''Nidaros'''; {{sørsam.}} ''Tråante'') er en [[Liste over norske byer|by]] i [[Trøndelag]] (før 1. januar 2018 i [[Sør-Trøndelag]]), som har gitt navn til [[Trondheim kommune]]. Kommunen består foruten selve Trondheim by også av både urbane og landlige strøk som har blitt innlemma i kommunen. Trondheim ligger ved utløpet av [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] ved [[Trondheimsfjorden]].</onlyinclude> | ||
Trondheim | Trøndelag fylkeskommune har sine kontorer i Trondheim. [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] (NTNU) og [[Nidarosdomen]] ligger i byen. | ||
==Navn== | ==Navn== | ||
{{thumb|106 Trondhjem - no-nb digifoto 20150623 00150 bldsa PK16734.jpg|Øya og Midtbyen sett fra Byåsen.|Nasjonalbibliotekets bildesamling}} | |||
{{thumb|66 Trondheim - no-nb digifoto 20150623 00078 bldsa PK16773.jpg|Trondheim med [[Nidelva]] og [[Nidarosdomen]].|ukjent / Nasjonalbibliotekets bildesamling|1920-åra}} | {{thumb|66 Trondheim - no-nb digifoto 20150623 00078 bldsa PK16773.jpg|Trondheim med [[Nidelva]] og [[Nidarosdomen]].|ukjent / Nasjonalbibliotekets bildesamling|1920-åra}} | ||
Byen var først kjent under navnet '''Nidaros''', som betyr byen ved oset (utløpet) av Nid, det vil si [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]]. I seinmiddelalderen ble ''Kaupangen i Trondheimen'', altså handelsplassen i Trondheimen tatt i bruk som bynavn. ''Trondheimen'' er en betegnelse som hadde vært brukt parallelt med Nidaros opp igjennom [[middelalderen]]. Kortformen av navnet ble under unionen med Danmark til '''Trondhjem'''. | Byen var først kjent under navnet '''Nidaros''', som betyr byen ved oset (utløpet) av Nid, det vil si [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]]. I seinmiddelalderen ble ''Kaupangen i Trondheimen'', altså handelsplassen i Trondheimen tatt i bruk som bynavn. ''Trondheimen'' er en betegnelse som hadde vært brukt parallelt med Nidaros opp igjennom [[middelalderen]]. Kortformen av navnet ble under unionen med Danmark til '''Trondhjem'''. | ||
| Linje 37: | Linje 38: | ||
*[[Rustkammeret]] | *[[Rustkammeret]] | ||
*[[Luftforsvarets Musikkorps]] | *[[Luftforsvarets Musikkorps]] | ||
Tidligere hadde Trondheim følgende militære avdelinger: [[Distriktskommando Trøndelag]], [[Befalsskolen for Infanteriet i Trøndelag]], [[Sør-Trøndelag Regiment]] og radarstasjonen [[Luftforsvarets stasjon Gråkallen]] på [[Gråkallen]]. | Tidligere hadde Trondheim følgende militære avdelinger: [[Distriktskommando Trøndelag]], [[Befalsskolen for Infanteriet i Trøndelag]], [[Sør-Trøndelag Regiment]] og radarstasjonen [[Luftforsvarets stasjon Gråkallen]] på [[Gråkallen]], Marinen og Trøndelag Sjøforsvarsdistrikt. | ||
=== Administrative bydeler === | === Administrative bydeler === | ||
| Linje 54: | Linje 55: | ||
<onlyinclude>Trondheim er knutepunkt mellom [[jernbanen i Norge|jernbane]], [[hurtigruten]] og [[europavei 6]]. Byen har til alle tider vært et viktig knutepunkt i [[Midt-Norge]]. I middelalderen kom folk langs veiene inn til [[Nidarosdomen]] og kongsgården som da lå i Trondheim. Utover [[1500-tallet]] og [[1600-tallet]] avtok trafikken inn til Trondheim, i stedet ble byen en gjennomfartsby for både mennesker og gods på vei mot [[Oslo|Christiania]] og resten av [[Europa]]. | <onlyinclude>Trondheim er knutepunkt mellom [[jernbanen i Norge|jernbane]], [[hurtigruten]] og [[europavei 6]]. Byen har til alle tider vært et viktig knutepunkt i [[Midt-Norge]]. I middelalderen kom folk langs veiene inn til [[Nidarosdomen]] og kongsgården som da lå i Trondheim. Utover [[1500-tallet]] og [[1600-tallet]] avtok trafikken inn til Trondheim, i stedet ble byen en gjennomfartsby for både mennesker og gods på vei mot [[Oslo|Christiania]] og resten av [[Europa]]. | ||
</onlyinclude> | </onlyinclude> | ||
===Trondheim | ===Trondheim havn=== | ||
Daglige anløp av sydgående og nordgående [[hurtigrute]]. Den første rundturen som hurtigruta gjorde, gikk fra Trondheim den [[2. juli]] [[1893]]. Skipet [[DS «Vesteraalen»]] hadde ni anløpsteder mellom Trondheim og Hammerfest: [[Rørvik (Vikna)|Rørvik]], [[Brønnøysund (by)|Brønnøysund]], [[Sandnessjøen]], [[Bodø]], [[Svolvær]], [[Lødingen]], [[Harstad]], [[Tromsø]] og [[Skjervøy]]. | Daglige anløp av sydgående og nordgående [[hurtigrute]]. Den første rundturen som hurtigruta gjorde, gikk fra Trondheim den [[2. juli]] [[1893]]. Skipet [[DS «Vesteraalen»]] hadde ni anløpsteder mellom Trondheim og Hammerfest: [[Rørvik (Vikna)|Rørvik]], [[Brønnøysund (by)|Brønnøysund]], [[Sandnessjøen]], [[Bodø]], [[Svolvær]], [[Lødingen]], [[Harstad]], [[Tromsø]] og [[Skjervøy]]. | ||
===Nordre | ===Nordre avlastningsvei=== | ||
[[Nordre avlastningsvei]] er en ny øst-vest forbindelse under bygging i Trondheim. Krysset i [[Ila (Trondheim)|Ila-området]] stod ferdig i april 2007, men selve forbindelsen over [[Brattøra]] skal stå ferdig seint [[2009]]. | [[Nordre avlastningsvei]] er en ny øst-vest forbindelse under bygging i Trondheim. Krysset i [[Ila (Trondheim)|Ila-området]] stod ferdig i april 2007, men selve forbindelsen over [[Brattøra]] skal stå ferdig seint [[2009]]. | ||
===Buss=== | ===Buss=== | ||
Busstilbudet i Trondheim drives av [[Team Trafikk]]. De frakter daglig ca 60 | Busstilbudet i Trondheim drives av [[Team Trafikk]]. De frakter daglig ca 60 000 passasjerer med 200 busser fordelt på 41 ulike busslinjer. Trondheim er også utgangspunktet for en rekke regionale og lengre bussruter og ekspressbussruter som blir opprert av blant annet [[Nettbuss]], [[Klæburuten]], [[Gauldal Bilag]] og [[Fosen Trafikklag]] | ||
=== Jernbane === | === Jernbane === | ||
| Linje 70: | Linje 71: | ||
===Fly=== | ===Fly=== | ||
Trondheims flyplass heter [[Trondheim lufthavn, Værnes|Værnes]] og ligger i [[Stjørdal kommune]] nord-øst for byen. En rekke flyselskaper betjener Værnes, bl.a. [[SAS | Trondheims flyplass heter [[Trondheim lufthavn, Værnes|Værnes]] og ligger i [[Stjørdal kommune]] nord-øst for byen. En rekke flyselskaper betjener Værnes, bl.a. [[SAS]], [[Norwegian]], [[Widerøe]], [[KLM]] og [[Coast Air]]. Trondheim har også en sjøflyplass; [[Trondheim sjøflyplass, Jonsvatnet]] beliggende på [[Jonsvatnet]]. | ||
== Utdanning == | == Utdanning == | ||
| Linje 79: | Linje 80: | ||
Katedralskolen ble grunnlagt i [[1152]] og er således Norges eldste skole. Heimdal vg skole er kjent for at mange av landets beste ski-idrettsutøvere og sangere har vært elever der. | Katedralskolen ble grunnlagt i [[1152]] og er således Norges eldste skole. Heimdal vg skole er kjent for at mange av landets beste ski-idrettsutøvere og sangere har vært elever der. | ||
===Universitet og | ===Universitet og høgskoler=== | ||
* [[Høgskolen i Sør-Trøndelag]] | * [[Høgskolen i Sør-Trøndelag]] | ||
* [[Dronning Mauds Minne]], Høgskolen for førskolelærerutdanning | * [[Dronning Mauds Minne]], Høgskolen for førskolelærerutdanning | ||
| Linje 106: | Linje 107: | ||
Trondheim ble ifølge historien grunnlagt av [[Olav Tryggvason]] i år [[997]], men mye tyder på at det på det tidspunktet var et betydelig [[tettsted]] der allerede. Byen var Norges hovedstad i perioden [[1030]]–[[1217]]. I [[1070]] startet byggingen av [[Nidarosdomen]], over [[Olav den hellige|Olav den helliges]] grav. Kirka stod ferdig for første gang ca. [[1320]]. Trondheim ble sete for den norske [[erkebiskop|erkebiskopen]] da Norge ble en egen [[kirkeprovins]] i [[1152]]. [[Reformasjonen]] ble fullført da den siste katolske erkebiskop, [[Olav Engelbrektsson]], måtte flykte fra landet i [[1537]]. | Trondheim ble ifølge historien grunnlagt av [[Olav Tryggvason]] i år [[997]], men mye tyder på at det på det tidspunktet var et betydelig [[tettsted]] der allerede. Byen var Norges hovedstad i perioden [[1030]]–[[1217]]. I [[1070]] startet byggingen av [[Nidarosdomen]], over [[Olav den hellige|Olav den helliges]] grav. Kirka stod ferdig for første gang ca. [[1320]]. Trondheim ble sete for den norske [[erkebiskop|erkebiskopen]] da Norge ble en egen [[kirkeprovins]] i [[1152]]. [[Reformasjonen]] ble fullført da den siste katolske erkebiskop, [[Olav Engelbrektsson]], måtte flykte fra landet i [[1537]]. | ||
{{thumb|Johan Caspar Cicignon.png|[[Johan Caspar de Cicignon]]|[[Trøndelag Folkemuseum|Trøndelag Folkemuseum Sverresborg]]}} | |||
Byen er blitt hjemsøkt av [[bybranner i Trondheim|bybranner]] utallige ganger; den mest kjente brannen var [[Hornemansbrannen]] [[19. april]] [[1681]]. Etter denne brannen ble [[Johan Caspar de Cicignon]] tilkalt for å lage en ny plan over byen. Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på [[barokken|barokke]] byplanidealer i Norge. Mellom de brede gatene fra [[1600-tallet]] ligger fortsatt mange av de gamle [[middelalderen|middelalderske]] gateløpene i form av ''[[veit|veiter]]''. | Byen er blitt hjemsøkt av [[bybranner i Trondheim|bybranner]] utallige ganger; den mest kjente brannen var [[Hornemansbrannen]] [[19. april]] [[1681]]. Etter denne brannen ble [[Johan Caspar de Cicignon]] tilkalt for å lage en ny plan over byen. Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på [[barokken|barokke]] byplanidealer i Norge. Mellom de brede gatene fra [[1600-tallet]] ligger fortsatt mange av de gamle [[middelalderen|middelalderske]] gateløpene i form av ''[[veit|veiter]]''. | ||
Myndighetene forsømte i [[1681]] å innføre murhus-tvang i sentrum, det vil si at husene skulle bygges i [[mur]], ikke i tre, slik blant annet [[London]] hadde gjort etter brannen i [[1666]]. Dette resulterte i at Trondheim opplevde en ny storbrann i | Myndighetene forsømte i [[1681]] å innføre murhus-tvang i sentrum, det vil si at husene skulle bygges i [[mur]], ikke i tre, slik blant annet [[London]] hadde gjort etter brannen i [[1666]]. Dette resulterte i at Trondheim opplevde en ny [[Bybrannen i Trondheim 1708|storbrann i 1708]], og flere andre, mindre, branner helt til murtvangen ble innført etter [[Bybrannen i Trondheim 1841|storbrannen i 1841]] og [[Bybrannen i Trondheim 1842|i 1842]]. | ||
I [[1901]] fikk kvinner for første gang stemmerett ved kommunevalg, og ble også valgbare. Dette året ble seks kvinner valgt inn til bystyret i Trondheim, nemlig [[Sofie Dessen]], [[Henriette Kindt]] og [[Wilhelmine Midelfart]] for [[Høyre]], [[Antonie Løchen]] og [[Thora Storm]] for [[Venstre]], og [[Alise Schare]] for Avholdspartiet. | I [[1901]] fikk kvinner for første gang stemmerett ved kommunevalg, og ble også valgbare. Dette året ble seks kvinner valgt inn til bystyret i Trondheim, nemlig [[Sofie Dessen]], [[Henriette Kindt]] og [[Wilhelmine Midelfart]] for [[Høyre]], [[Antonie Løchen]] og [[Thora Storm]] for [[Venstre]], og [[Alise Schare]] for Avholdspartiet. | ||
Opprinnelig utgjorde Trondheim by bare selve byhalvøya, mens områdene rundt tilhørte [[Strinda]] herred. Trondheim ble utvidet en rekke ganger, og fikk sine nåværende grenser 1. januar [[1964]] da kommunene [[Strinda kommune|Srinda]], [[Byneset kommune| | Opprinnelig utgjorde Trondheim by bare selve byhalvøya, mens områdene rundt tilhørte [[Strinda]] herred. Trondheim ble utvidet en rekke ganger, og fikk sine nåværende grenser 1. januar [[1964]] da kommunene [[Strinda kommune|Srinda]], [[Byneset kommune|Byneset]], [[Leinstrand kommune|Leinstrand]] og [[Tiller kommune|Tiller]] ble innlemmet i Trondheim. Kommunens areal ble dermed mangedoblet. Mye av de senere års utbygging har foregått i disse nyervervede områdene. | ||
==Kultur== | ==Kultur== | ||
| Linje 144: | Linje 145: | ||
* [[Munkholmen]] | * [[Munkholmen]] | ||
* [[Kristiansten festning]] | * [[Kristiansten festning]] | ||
* [[Stiftsgården]] | * [[Stiftsgården (Trondheim)|Stiftsgården]] | ||
* [[Tyholttårnet]] | * [[Tyholttårnet]] | ||
* [[Studentersamfundet i Trondhjem]] | * [[Studentersamfundet i Trondhjem]] | ||
* [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]] | * [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]] | ||
* [[ | * [[Sommergården (Trondheim)|Sommergården]] | ||
=== Organisasjoner === | === Organisasjoner === | ||
| Linje 173: | Linje 174: | ||
*[[Ove Bjelke]] (1611–1674), godseier og stiftsamtmann | *[[Ove Bjelke]] (1611–1674), godseier og stiftsamtmann | ||
*[[Peter Wessel|Peter Wessel Tordenskiold]] (1690–1720), kontreadmiral og sjøhelt | *[[Peter Wessel|Peter Wessel Tordenskiold]] (1690–1720), kontreadmiral og sjøhelt | ||
*[[Thomas Angell]] (1692–1767), kjøpmann | *[[Thomas Albertsen Angell|Thomas Angell]] (1692–1767), kjøpmann og legatstifter | ||
*[[Jørgen Bernhoft Lysholm (1796–1843)]], industrigründer | *[[Jørgen Bernhoft Lysholm (1796–1843)]], industrigründer | ||
*[[Erich Christian Dahl]] (1814–1882), kjøpmann og bryggerieier | *[[Erich Christian Dahl]] (1814–1882), kjøpmann og bryggerieier | ||
| Linje 199: | Linje 200: | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
*{{avis-nb|Trøndelag|Adresseavisen|Adresseavisen}} (tilgang i norske bibliotek) | |||
{{commons|Category:Trondheim}} | {{commons|Category:Trondheim}} | ||
* [http://www.trondheim.kommune.no/ trondheim.kommune.no] kommunal side | * [http://www.trondheim.kommune.no/ trondheim.kommune.no] kommunal side | ||
| Linje 207: | Linje 209: | ||
* [http://webhotel.gisline.no/GISLINEWebMapExplorer_1601/Map.aspx Interaktivt kart over Trondheim] | * [http://webhotel.gisline.no/GISLINEWebMapExplorer_1601/Map.aspx Interaktivt kart over Trondheim] | ||
[[Kategori:Trondheim kommune]] | {{Artikkelkoord|63.4307|N|10.3926|Ø}} | ||
[[Kategori:Trondheim kommune| ]] | |||
[[Kategori:Tettsteder]] | [[Kategori:Tettsteder]] | ||
[[Kategori:Byer]] | [[Kategori:Byer]] | ||
[[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder]] | [[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||