Trondheims len: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|6193 Erkebispegarden.jpg|[[Erkebispegarden]] var lensherresete frå kring 1556 til overgangen til amt i 1662.|Olve Utne}}'''[[Trondheims len]]''', òg kalla ''Trondhjems len'' eller ''Trondheimhus len'', (Trondhjemsgaard) og i ein periode frå 1530-åra til 1550-åra ''Steinvikholms len'', var eit av dei fire [[hovudlen]]a i [[Noreg]] som vart oppretta i [[1503]], og det bestod som len med ymse grensejusteringar fram til lenssystemet vart avvikla og erstatta med [[amt]] i [[1662]]. Administrasjonsstaden for hovudlenet var for det meste byen [[Nidaros]], seinare kalla [[Trondheim]] og Trondhjem. Kjerna i hovudlenet var sjølve ''slottslenet'', og i tillegg fanst det eit varierande antal smålen som underlen.  

Det gamle stridsspørsmålet om kirkens privilegier blusset opp mellom erkebiskopen og høvedsmannen på [[Bergenhus]], [[Jørgen Hanssøn]]. Da erkebiskop [[Erik Valkendorf]] forlot landet utnyttet Hanssøn derfor anledningen til å styrke Bergenhus len ved å legge under seg erkebiskopens forleninger i [[Trøndelag]]. Annekteringen ble imidlertid kortlivet; med [[Kristian II]]s fall i [[1523]] falt Trøndelags len igjen under erkebiskopen i [[Nidaros]], som nå het [[Olav Engelbrektsson]].

Fra slutten av [[1520-årene]] var lenene ustabile over hele landet. I løpet av få år kunne et len bli tatt og gitt, erobret og tilbakekalt, og Trondheim var ikke et unntak. Da erkebiskopen var i unåde i [[1528]] ble [[Gauldal]] og [[Sparbu]] gitt til en holsteiner ved navn Follert Svynn mot en årlig avgift på 40 gullgylden, mens Trøndelag og Trondheim by ble gitt til hans bror Sivert mot en avgift på 100 rhinske gylden.  

Det ser imidlertid ikke ut til at de noensinne kom i besittelse av lenene i praksis, for i følge regnskapsbøkene av [[1529]] er det fremdeles erkebiskopen Engelbrektsson som svarer kongen for de overførte lenene. Året etter ble kongen og erkebiskopen forsont, og kongen fornyet erkebiskopens lensbrev. I [[1532]] ble Gauldal og Sparbu nok en gang overdratt, denne gang til en danske, Otto Stigssøn, men heller ikke dette ser ut til å ha fått noen praktiske følger. I realiteten satt Engelbrektsson som egenmektig lensherre helt frem til han ble fordrevet av [[reformasjonen]].

I [[1532]] vart Erkebispegarden herja og brent av danske troppar. Erkebiskopen, som i praksis òg var lensherre og høvedsmann, trekte seg da tilbake til [[Steinvikholm slott]], og lenet kom til å bli heitande Steinvikholms len i tida framover.

* 29. januar 1540: Christopher Huitfeldt [Steinvikholm] {{DN|XIII|654|11792}}

* 29. juni 1540: Christopher Huitfeldt høffuidzmandt paa Stenwigholm {{DN|II|1135|2267}} (Christopher Ottesen Huitfeldt satt i perioden 1538-1542)

* 24. juni 1545: [Tordt] Rodis høffwesmand paa Stenwigholmm {{DN|VI|760|6493}}

* 28. september 1545: Tord Rhoedt høffuizmandt paa Stenwigholm {{DN|II|1144|2276}}

* 22. mars 1547 : Christoffer Galle høffuidzmand paa Steinwigholm {{DN|XII|611|11067}}

* 29. november 1551: Christoffer Galle [Steinviksholm] {{DN|XVI|634|14118}}

* 24. oktober 1554: Effuert Bildt til Raffnholt høffuijdtzmand paa Stenwigholm {{DN|XII|655|11111}}

* 19. juli 1555?: Effuertt Bild til Rhaffnholtt høffuidzman paa Steinuigholm {{DN|XII|656|11112}}

* 14. november 1555: Ewertt Bild till Rhaffnholdt, Høuidzman paa Stenuigholm {{DN|XII|658|11114}}

* 13. januar 1559: waar øffrighedt vdj Steinuigholms lehenn Effuertt Bild {{DN|IV|1141|4599}}

Lensherrer/befalingsmenn:

• [[Ludvig Munk]] (1571-1577)

• [[Ludvig Munk]] (1589-1596)

• [[Peder Wibe]] til Gjerdrup (1656 til sin død 7 aug. 1658)

Trøndelag, Namdalen, Fosen, Nordmøre og Romsdal vart lagt under dansk styre att i 1660, og i 1662 vart Trondheims len erstatta med det fastare organiserte [[Trondheims stiftamt]].

* [[Steinar Imsen|Imsen, Steinar]]: [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Leksikon:Len «Len»] i ''[[Norsk historisk leksikon]].