4 207
redigeringer
→Trondheims len 1503–1537
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Det ser imidlertid ikke ut til at de noensinne kom i besittelse av lenene i praksis, for i følge regnskapsbøkene av [[1529]] er det fremdeles erkebiskopen Engelbrektsson som svarer kongen for de overførte lenene. Året etter ble kongen og erkebiskopen forsont, og kongen fornyet erkebiskopens lensbrev. I [[1532]] ble Gauldal og Sparbu nok en gang overdratt, denne gang til en danske, Otto Stigssøn, men heller ikke dette ser ut til å ha fått noen praktiske følger. I realiteten satt Engelbrektsson som egenmektig lensherre helt frem til han ble fordrevet av [[reformasjonen]]. | Det ser imidlertid ikke ut til at de noensinne kom i besittelse av lenene i praksis, for i følge regnskapsbøkene av [[1529]] er det fremdeles erkebiskopen Engelbrektsson som svarer kongen for de overførte lenene. Året etter ble kongen og erkebiskopen forsont, og kongen fornyet erkebiskopens lensbrev. I [[1532]] ble Gauldal og Sparbu nok en gang overdratt, denne gang til en danske, Otto Stigssøn, men heller ikke dette ser ut til å ha fått noen praktiske følger. I realiteten satt Engelbrektsson som egenmektig lensherre helt frem til han ble fordrevet av [[reformasjonen]]. | ||
I [[1532]] vart Erkebispegarden herja og brent av danske troppar. Erkebiskopen, som i praksis òg var lensherre og høvedsmann, trekte seg da tilbake til [[Steinvikholm slott]], og lenet kom til å bli heitande Steinvikholms len | I [[1532]] vart Erkebispegarden herja og brent av danske troppar. Erkebiskopen, som i praksis òg var lensherre og høvedsmann, trekte seg da tilbake til [[Steinvikholm slott]], og lenet kom til å bli heitande Steinvikholms len en tid. | ||
Den interne organiseringa av Trondheims len varierte ganske mykje. [[Jamtland]] og [[Romsdal]] beheldt for det meste statusen som eigne underlen. Elles var det mange meir eller mindre kortvarige underlen i olike kombinasjonar; blant anna kan nemnast [[Sparbu len]], [[Stjørdalens len]] og [[Herjedalens len]]. | Den interne organiseringa av Trondheims len varierte ganske mykje. [[Jamtland]] og [[Romsdal]] beheldt for det meste statusen som eigne underlen. Elles var det mange meir eller mindre kortvarige underlen i olike kombinasjonar; blant anna kan nemnast [[Sparbu len]], [[Stjørdalens len]] og [[Herjedalens len]]. | ||