1 270
redigeringer
→Trondheims len 1503–1537
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Trondheims len 1503–1537 == | == Trondheims len 1503–1537 == | ||
Det gamle stridsspørsmålet om kirkens privilegier blusset opp mellom erkebiskopen og høvedsmannen på [[Bergenhus]], [[Jørgen Hanssøn]]. Da erkebiskop [[Erik Valkendorf]] forlot landet utnyttet Hanssøn derfor anledningen til å styrke Bergenhus len ved å legge under seg erkebiskopens forleninger i [[Trøndelag]]. Annekteringen ble imidlertid kortlivet; med [[Kristian 2.]]s fall i [[1523]] falt Trøndelags len igjen under erkebiskopen i [[Nidaros]], en | Det gamle stridsspørsmålet om kirkens privilegier blusset opp mellom erkebiskopen og høvedsmannen på [[Bergenhus]], [[Jørgen Hanssøn]]. Da erkebiskop [[Erik Valkendorf]] forlot landet utnyttet Hanssøn derfor anledningen til å styrke Bergenhus len ved å legge under seg erkebiskopens forleninger i [[Trøndelag]]. Annekteringen ble imidlertid kortlivet; med [[Kristian 2.]]s fall i [[1523]] falt Trøndelags len igjen under erkebiskopen i [[Nidaros]], som nå het [[Olav Engelbrektsson]]. | ||
Fra slutten av [[1520-årene]] var lenene ustabile over hele landet. I løpet av få år kunne et len bli tatt og gitt, erobret og tilbakekalt, og Trondheim var ikke et unntak. Da erkebiskopen var i unåde i [[1528]] ble [[Gauldal]] og [[Sparbu]] gitt til en holsteiner ved navn Follert Svynn mot en årlig avgift på 40 gullgylden, mens Trøndelag og Trondheim by ble gitt til hans bror Sivert mot en avgift på 100 rhinske gylden. Det ser imidlertid ikke ut til at de noensinne kom i besittelse av lenene i praksis, for i følge regnskapsbøkene av [[1529]] er det fremdeles erkebiskopen Engelbrektsson som svarer kongen for de overførte lenene. Året etter ble kongen og erkebiskopen forsont, og kongen fornyet erkebiskopons lensbrev. I [[1532]] ble Gauldal og Sparbu nok en gang overdratt, denne gang til en danske, Otto Stigssøn, men heller ikke dette ser ut til å ha fått noen praktiske følger. I realiteten satt Engelbrektsson som egenmektig lensherre helt frem til han ble fordrevet av [[reformasjonen]]. | |||
I [[1532]] vart Erkebispegarden herja og brent tå danske troppar. Erkebiskopen, som i praksis òg var lensherre og høvedsmann, trekte seg da tilbake til [[Steinvikholm slott]], og lenet kom til å bli heitande Steinvikholms len i tida framover. | I [[1532]] vart Erkebispegarden herja og brent tå danske troppar. Erkebiskopen, som i praksis òg var lensherre og høvedsmann, trekte seg da tilbake til [[Steinvikholm slott]], og lenet kom til å bli heitande Steinvikholms len i tida framover. | ||