323 359
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Lagt inn stasjonene) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Tr h stasjon6. aug 1864 JMF 10715.jpg|Trondheims første jernbanestasjon på Kalvskinnet åpnes 6. august 1864; bygningen er pyntet og stasjonspersonalet er oppstilt foran stasjonen.|Jernbanemuseet}} | ||
'''Trondhjem-Størenbanen''', mellom [[Trondheim stasjon|Trondheim]] og [[Støren stasjon|Støren]], ble åpnet i 1864. Arbeidet ble påbegynt i 1859 etter at Stortinget i [[1857]] hadde fattet vedtak om bygging av de tre første statsbanene i Norge. De to andre var [[Hamar-Grundsetbanen]] og [[Kongsvingerbanen]]. | '''Trondhjem-Størenbanen''', mellom [[Trondheim stasjon|Trondheim]] og [[Støren stasjon|Støren]], ble åpnet i 1864. Arbeidet ble påbegynt i 1859 etter at Stortinget i [[1857]] hadde fattet vedtak om bygging av de tre første statsbanene i Norge. De to andre var [[Hamar-Grundsetbanen]] og [[Kongsvingerbanen]]. | ||
På grunn av dårlige økonomiske tider og liten forståelse blant østlendingene for en "jernbane der nordpaa" behandlet Stortinget saken på nytt i [[1860]]. Banen ble igjen vedtatt, denne gang med et meget knapt flertall. De økonomiske rammene førte til at Trondhjem-Størenbanen og Hamar-Grundsetbanen ble besluttet bygd som [[smalsporet jernbane]], noe som senere skulle få store konsekvenser for driften. Noen mente sågar at Størenbanen burde bygges for hestedrift – det ville ha blitt 20 % billigere, men dette forslaget ble forkastet.</onlyinclude> | På grunn av dårlige økonomiske tider og liten forståelse blant østlendingene for en "jernbane der nordpaa" behandlet Stortinget saken på nytt i [[1860]]. Banen ble igjen vedtatt, denne gang med et meget knapt flertall. De økonomiske rammene førte til at Trondhjem-Størenbanen og Hamar-Grundsetbanen ble besluttet bygd som [[smalsporet jernbane]], noe som senere skulle få store konsekvenser for driften. Noen mente sågar at Størenbanen burde bygges for hestedrift – det ville ha blitt 20 % billigere, men dette forslaget ble forkastet.</onlyinclude> | ||
{{thumb|Jmf010912 Trondhjem.jpg|Kongsgård jernbanebru ble veibru fra 1884 og erstattet av [[Elgeseter bru|Elgeseter veibru]] i [[1951]]. Trondhjem stasjon på Kalvskinnet til venstre.|Norsk Jernbanemuseum}} | |||
{{thumb|Nidareid 1921 Alf Schrøder JMF Fugelsøy.jpg|[[Nidareidulykken]] [[1921]] - merk kombinert smalspor og normalspor.|Norsk Jernbanemuseum}} | |||
{{thumb|Jmf016258 Tronhjem 1921.jpg|Avduking av Olav Tryggvason-statuen i Trondheim ved Dovrebanens åpning [[1921]].|Norsk Jernbanemuseum}} | |||
Banen ble høytidelig åpnet [[5. august]] [[1864]]. [[Støren stasjon|Støren]] forble banens endestasjon helt fram til [[1877]], da Rørosbanens siste parsell, Støren-Aamodtbanen, ble ferdigstilt. I dag inngår strekningen som en del av både [[Dovrebanen]]s og [[Rørosbanen]]s ruteopplegg. | Banen ble høytidelig åpnet [[5. august]] [[1864]]. [[Støren stasjon|Støren]] forble banens endestasjon helt fram til [[1877]], da Rørosbanens siste parsell, Støren-Aamodtbanen, ble ferdigstilt. I dag inngår strekningen som en del av både [[Dovrebanen]]s og [[Rørosbanen]]s ruteopplegg. | ||