Trondhjem-Størenbanen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
Men på grunn av dårlige økonomiske tider og liten forståelse blant østlendingene for en "jernbane der nordpaa" ble saken behandlet i Stortinget på nytt i [[1860]], og banen ble igjen vedtatt, denne gang med et meget knapt flertall. De økonomiske rammene førte til at Trondhjem-Størenbanen og Hamar-Grundsetbanen ble besluttet bygd som [[smalsporet jernbane]], noe som senere skulle få store konsekvenser for driften. Noen mente sågar at Størenbanen burde bygges for hestedrift – det ville ha blitt 20 % billigere, men dette forslaget ble forkastet.</onlyinclude>
Men på grunn av dårlige økonomiske tider og liten forståelse blant østlendingene for en "jernbane der nordpaa" ble saken behandlet i Stortinget på nytt i [[1860]], og banen ble igjen vedtatt, denne gang med et meget knapt flertall. De økonomiske rammene førte til at Trondhjem-Størenbanen og Hamar-Grundsetbanen ble besluttet bygd som [[smalsporet jernbane]], noe som senere skulle få store konsekvenser for driften. Noen mente sågar at Størenbanen burde bygges for hestedrift – det ville ha blitt 20 % billigere, men dette forslaget ble forkastet.</onlyinclude>


[[Fil:Jmf010912 Trondhjem.jpg|miniatyr|Kongsgård jernbanebru ble veibru fra 1884 og erstattet av Elgeseter veibru i [[1951]]. Trondhjem stasjon på Kalvskinnet til venstre.<br />
[[Fil:Jmf010912 Trondhjem.jpg|miniatyr|Kongsgård jernbanebru ble veibru fra 1884 og erstattet av [[Elgeseter bru|Elgeseter veibru]] i [[1951]]. Trondhjem stasjon på Kalvskinnet til venstre.<br />
<small>Foto: Norsk Jernbanemuseum</small>]]
<small>Foto: Norsk Jernbanemuseum</small>]]
[[Fil:Nidareid 1921 Alf Schrøder JMF Fugelsøy.jpg|miniatyr|[[Nidareidulykken]] [[1921]] - merk kombinert smalspor og normalspor.<br />
[[Fil:Nidareid 1921 Alf Schrøder JMF Fugelsøy.jpg|miniatyr|[[Nidareidulykken]] [[1921]] - merk kombinert smalspor og normalspor.<br />
Linje 27: Linje 27:
</gallery>
</gallery>


Størenbanen krysset Nidelva over to trebruer, en ved Sluppen og en der Elgeseter bru ligger i dag. Den første brua het Kongseter jernbanebru, den var i bruk som veibru – med trikkeskinner – helt fram til nåværende Elgeseter bru ble åpnet i [[1951]].
Størenbanen krysset Nidelva over to trebruer, en ved Sluppen og en der [[Elgeseter bru]] ligger i dag. Den første brua het Kongseter jernbanebru, den var i bruk som veibru – med trikkeskinner – helt fram til nåværende Elgeseter bru ble åpnet i [[1951]].


Trondheims første stasjon lå på Kalvskinnet, der stasjonsbygningen ennå står. I [[1883]] ble Meråkerbanen åpnet, og i [[1884]] sto den nye fellesstasjon for Størenbanen, [[Rørosbanen]] og Meråkerbanen ferdigbygd på den nyoppmudrede Brattøra. Anlegget inkluderte en omlegging av Størenbanen fra Selsbakk til Trondheim, med en kort tunnel ved Hoem, tunnel under Ilevollen og bru over kanalen der den særpregede Skansen klaffebru senere ble oppført ved ombyggingen til [[normalsporet jernbane]].
Trondheims første stasjon lå på Kalvskinnet, der stasjonsbygningen ennå står. I [[1883]] ble Meråkerbanen åpnet, og i [[1884]] sto den nye fellesstasjon for Størenbanen, [[Rørosbanen]] og Meråkerbanen ferdigbygd på den nyoppmudrede Brattøra. Anlegget inkluderte en omlegging av Størenbanen fra Selsbakk til Trondheim, med en kort tunnel ved Hoem, tunnel under Ilevollen og bru over kanalen der den særpregede Skansen klaffebru senere ble oppført ved ombyggingen til [[normalsporet jernbane]].
Skribenter
95 110

redigeringer