Trugels Nielsson: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 5: Linje 5:
Trugels Nilsson begynte på Oslo katedralskole i [[1602]], der [[Hallvard Gunnarsson]] var en av hans lærere. Vinteren [[1612]]/[[1613]] skal han ha blitt syk av [[pest]], men overlevde. På grunn av at han hadde vært borte hele vinteren ble han dimittert av rektor [[Oluf Boesen]]. Han ble allikevel immatrikulert ved universitetet i [[København]], der han tre år senere tok baccalaureus-graden. I [[1621]] tok han magistergraden samme sted.
Trugels Nilsson begynte på Oslo katedralskole i [[1602]], der [[Hallvard Gunnarsson]] var en av hans lærere. Vinteren [[1612]]/[[1613]] skal han ha blitt syk av [[pest]], men overlevde. På grunn av at han hadde vært borte hele vinteren ble han dimittert av rektor [[Oluf Boesen]]. Han ble allikevel immatrikulert ved universitetet i [[København]], der han tre år senere tok baccalaureus-graden. I [[1621]] tok han magistergraden samme sted.


Han begynte i [[1617]], altså før magistergraden var avlagt, sin yrkeskarriere i Älvborg, et område som Sverige hadde pantsatt. Han ble der slottsprest inntil svenskene innløste pantet i [[1619]], og ble samme år rektor ved Oslo katedralskole. Den stillingen hadde han inntil [[1630]]. Dette betyr at han var rektor i den vanskelige tida etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] i [[1624]], da byen ble flytta inn under [[Akershus slott og festning|festningen]] og fikk navnet Christiania. Han ble så sokneprest i [[Ullensaker]] 1630–1641]]. Etter dette kom han tilbake til Christiania ved å bytte sokn med [[Kjeld Stub]], som hadde havnet i krangel med borgermesteren.
Han begynte i [[1617]], altså før magistergraden var avlagt, sin yrkeskarriere i Älvborg, et område som Sverige hadde pantsatt. Han ble der slottsprest inntil svenskene innløste pantet i [[1619]], og ble samme år rektor ved Oslo katedralskole. Den stillingen hadde han inntil [[1630]]. Dette betyr at han var rektor i den vanskelige tida etter [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] i [[1624]], da byen ble flytta inn under [[Akershus slott og festning|festningen]] og fikk navnet Christiania. Han ble så sokneprest i [[Ullensaker]] 1630–[[1641]]. Etter dette kom han tilbake til Christiania ved å bytte sokn med [[Kjeld Stub]], som hadde havnet i krangel med borgermesteren.


I Christiania blandet han seg inn i en krangel med [[Niels Svensson Chronich]], som kritiserte prestene for ikke å leve etter det de lærte. Chronich måtte til slutt forlate sitt embete, mens Nilsson fikk kritikk blant annet for å ha drevet krangelen fra prekestolen. Han beholdt dog sin stilling, og ble i [[1647]] prost i [[Bragernes]] i tillegg til sokneprestembetet i Christiania. Sine inntekter hadde han i denne perioden fra fire [[krongods]]gårder. Han eide også [[Kråkfoss mølle]] og to hus i hovedstaden.
I Christiania blandet han seg inn i en krangel med [[Niels Svensson Chronich]], som kritiserte prestene for ikke å leve etter det de lærte. Chronich måtte til slutt forlate sitt embete, mens Nilsson fikk kritikk blant annet for å ha drevet krangelen fra prekestolen. Han beholdt dog sin stilling, og ble i [[1647]] prost i [[Bragernes]] i tillegg til sokneprestembetet i Christiania. Sine inntekter hadde han i denne perioden fra fire [[krongods]]gårder. Han eide også [[Kråkfoss mølle]] og to hus i hovedstaden.