Tryterud østre (Øvre Eiker, 115/5): Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Tryterud østre (Øvre Eiker, 115/5)|Tryterud]] er et gårdsbruk under matrikkelgården [[Fossesholm (Øvre Eiker, 115)|Fossesholm]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Den omfatter også [[Engløkka, Kilen med Vestjordet (Øvre Eiker, 115/43)|innmarka som tilhørte Vestre Tryterud]], mens hoveddelen av Vestre Tryterud (bnr.4) i dag er kjent som [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Storekleiv]].

 

Tryterud er en typsik skoggård i utkanten av bygda, som sannsynligvis ble ryddet i høymiddelalderen. Etter svartedauden var dette en av de mange små skoggårdene rundt Eikeren som i lang tid ikke var bebodd. Dette var gårder som lensherren i Akershus, Peder Hansen Litle, kjøpte opp da han i årene rundt 1540 samlet et stort skog- og jordegods med [[Fossesholm (Øvre Eiker)|Fossesholm]] som sentrum. De neste 300 årene ble Tryterud drevet som ett av leilendingsbruk under [[Fossesholmgodset]].

I 1765 viser skattemanntallet at Rasmus og Anne bodde på Tryterud under Fossesholm:

 

Tufter etter flere plasser under Tryterud har blitt lokalisert:

Dessuten har trolig [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Storekleiv]] også blitt brukt som husmannsplass i denne perioden.<br />

På første halvdel av 1800-tallet har antakelig 4-5 av disse plassene vært bebodd samtidig, men som regel  brukes bare betegnelsen «Tryterudeie», slik at det er vanskelig å finne ut hvem som har bodd hvor. På andre halvdel av 1800-tallet viser folketellingene at [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Storekleiv]] og [[Tryterudplassen (Øvre Eiker, 115/42)|Tryterudplassen]] har vært bebodd av husmenn, men det kan ikke utelukkes at andre plasser også har vært bebodd i kortere perioder.

==Eiere etter 1822==

Da Jørgen von Cappelen-Omsted gikk konkurs i 1822, ble Fossesholm-godset solgt på auksjon og stykket opp i en rekke eiendommer. Ole Nielsen Horne og Peder Pedersen Berg gikk sammen om å kjøpe Tryterud, som i matrikkelen fikk løpenummer 202i, og Søndre Thorrud, som ble løpenummer 202f. Seinere må de ha foretatt et makeskifte, slik at Tryterud ble Ole Nielsens eiendom. Gården gikk dermed fra å være et leilendingsbruk til å bli et selveierbruk.

===1822-1846: Ole Nilsen Horne og Marte Nilsdatter===

Ole Nielsen og hans kone, Marte Nielsdatter, var de første på flere hundre år som var selveiere på Tryterud. Ole var født i Vestfossen i 1765.<ref>Kirkebok for Eiker: Dåp 10/2-1765</ref>  Han var sønn av Niels Olsen Horne og Kirsti Hansdatter Loe, og i 1811 ble han gift med Marte Nielsdatter Hals<ref>Kirkebokf or Eiker: Vielse 17/2-1811</ref> , som var datter av Nils Hansen Hals og Anne Andersdatter<ref>Kirkebok for Eiker: Dåp 24/7-1785</ref> Ole og Marte hadde ti barn, men bare de to yngste ble født på Tryterud, så antakelig bosatte de seg der først 5-6 år etter den store auksjonen i 1822. Barna som wer registrert døpt i kirkebøkene er:

*Else Johanne Olsdatter, født 1831 på Tryterud<ref>Kirkebok for Eiker: Dåp 30/1-1831</ref> - konfirmert i 1845<ref>Kirkebok for Eiker: Konfirmasjon 22/6-1845</ref>  

To av sønnene - Hans og Anders - ble boende på Tryterud også i voksen alder og stiftet familie der. Alt 25 år gammel fikk Hans en datter med den ugifte Mari Borgersdatter Brekke. Hun ble døpt Martine og vokste ikke opp på Tryterud.<ref>Kirkebok for Fiskum: Dåp 19/1-1840</ref>  

I 1846 overlot Ole og Marte gården til de to sønnene, som da var rundt 30 år gamle. Gården ble delt i to jevnstore bruk, som hver ble skyldsatt for 5 skylddaler, 3 ort og 21 skilling.<ref>Pantebok III-2, fol.53b: Deleingsforretning avholdt 2.9.1846, thl.11.9.1846</ref> Det var Anders som fikk vestre Tryterud, vanligvis kalt [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Storekleiv]], med matrikkelløpenummer 202i1, mens Hans fikk Østre Tryterud, men løpenummer 202i2.

Ved folketellingen i 1865 ble begge brødrene ført inn under samme matrikkelløpenummer - 202i - uten at det skilles mellom de to brukene. Dette kan muligens tyde på at begge fortsatt bodde på Tryterud, men at de drev hver sin halvdel av jorda og skogen. I så fall kan det hende at Storekleiv fortsatt ble drevet som husmannsplass. Det var to husmenn på gården i 1865: Torkel Pedersen, som hadde bodd der med sin familie siden rundt 1850, og Anders Pedersen, som også må ha bodd her siden rundt 1850, da datteren hans ble konfirmert. Han ble siden enkemann og giftet seg på nytt i 1861 med den svenskfødte Kirstine Algren.<ref>Kirkebok for Fiskum: Vielse 22/11-1861: Enkemann Anders Pedersen Tryterudeie, 42 - Christine Algreen, Sverige, 38 (far: Peder Jørgensen Algreen). Presteattest av 10/1-1861: Hjertum - Kristina Ahlgren, Fødd i Gøteborg, flyttet til Hjertum, Bohuslæn 1833. Født 25/3-1827.</ref> Folketellingen viser at Anders var født i Hof omkring år 1800.

En årsak til at det var så stor forskjell på de to brukene - som var taksert like høyt i landskyldsammenheng - kan muligens ha vært at Anders satset mer på skogbruk og at den beste skogen tilhørte hans andel. Det som er mest bemerkelsesverdig med de tallene som oppgis i 1865, er likevel at den ene av husmennene - Torkel Pedersen - har en avling og et husdyrhold som ikke står særlig tilbake for de to selveiende brødrenes bruk. Han sådde nemlig 1/8 tønne hvete, 1/8 tønne rug, 1/4 tønne bygg, 1 tønne havre og 4 tønner poteter, og han hadde hest, 8 kuer, 8 sauer og 1 gris.<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01038091001941 Folketellingen 1865: Eker prestegjeld, Fiskum sogn, krest 4, liste 56]</ref> Dette må ha vært helt uvanlig på en husmannsplass. Dersom de to brødrene fortsatt bodde hjemme på (Østre) Tryterud, kan det tenkes at det var Torkel Pedersen og hans familie bodde på [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Storekleiv]] og at dette fortsatt ble regnet som en husmannsplass under Anders Olsens bruk «Vestre Tryterud». Men det er også mulig at de bodde på [[Tryterudplassen (Øvre Eiker, 115/42)|Tryterudplassen]] eller en av de andre plassene under gården og drev mye av jordveien på Vestre Tryterud derfra. I folketellingen 1875 var Torkel Pedersen og Ingeborg Trulsdatter oppsittere og forpaktere av Vestre Tryterud.

 

I 1869 kjøpte Hans Olsen gården [[Såsen lille (Øvre Eiker, 38/5)|Lille Såsen]] ved [[Vestfossen]].<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/10524/305 Digitalarkivet:

SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0005: Panteregister nr. III 5, s. 292]</ref> Antakelig har de bosatt seg der. Hans Olsen Tryterud døde i 1772, 57 år gammel, og hustruen Maren Sørine Eriksdatter døde på Såsen året etter.<ref>Lensmannens dødsfallsmedlinger</ref>

Sønnen Erik Hansen overtok som eier etter at foreldrene døde.<ref>Panteregister III-2, fol.54a: Skifte efter afdøde Maren Sørine Eriksdatter og før afdøde Mand Hans Olsen Tryterud eller Saasen hvorved denne Gaardpart for 4900 Spd er udlagt Sønnen Erik Hansen til Eiendom, datert 13.12.1873, thl. 12.12.1874. Henv. til pantebok fol.550</ref>. Det ser imidlertid ikke ut til at han bodde på gården, for ved folketellingen i 1875 var den bortforpaktet til Ole Jensen Hammerborg, som bodde der med sin familie:

Erik Hansen vart bare eier av Tryterud i 8 år før han solgte gården til Hans Gulbrandsen Strømbo.<ref>Panteregister III-2, fol.54a: Skjøde fra Erik Hansen til Hans Gulbrandsen for Kjøbesum 18.000 kroner, dat.24. thl. 25.oktober 1881.</ref> Det er uklart om han brukte gården selv eller om Ole Jensen Hammerborg fortsatt var forpakter.

Christoffer og Ole Fredrik Braathen solgte Østre Tryterud i 1905 til Ole Fredriks eldre bror, [[Paul Braathen (1862-1922)|Paul Braathen]]. <ref>Panteregister V-8, pag.85: Skjøde fra Kristofer og Ole Fredrik Braathen til Paul Braathen for 16.000 kroner, thl. 26.juni 1905</ref>

Tre år seinere ble en del av [[Tryterud skog (Øvre Eiker, 115/24)|Tryterudskogen]] utskilt som egen eiendom og solgte til W.Bull. Denne skogeiendommen ble skyldsatt for 10,28 mark, mens den gårdparten som Braathen beholdt bare fikk en skyld på 0,74 mark.<ref>Panteregister V-8, pag.85: Utskilt Tryterud skog (bnr.24) av skyldmark 10,28, avh. 29.8.1908, thl.9.9.1908</ref> Denne eiendommen ble i 1910 solgt tilbake til den yngre broren Fredrik.<ref>Panteregister V-8, pag.85: Skjøte fra Paul Braathen til Fredrik Braathen for 8000 kr, dat.22.3.1910, tingl.13.4.1910</ref> Han var dermed eier av både Østre og Vestre Tryterud, med rundt 4000 mål skog.

Fredrik Braathen ble gift med Petra Marie Holtungen. De bodde på [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Vestre Tryterud]]. Fredrik døde i 1929, mens Petra ble sittende i uskiftet bo fram til hun døde i 1941.

I 1937 ble det startet turisthotell på Tryterud, men det brant alt året etter.<ref>Drammens Tidende: 11/10-1937, 25/1-1938 og 1/6-1938</ref> Deretter overtok de 11 barna eiendomsretten i fellesskap:

*Frithjof Braathen, født 18/5-1907

På denne tida besto gården - som omfattet både [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Vestre Tryterud]] med [[Engløkka, Kilen med Vestjordet (Øvre Eiker, 115/43)|Engløkka, Kilen og Vestjordet]] og Østre Tryterud og [[Sydskogen (Øvre Eiker, 115/42)|Sydkogen]] - av til sammen 50 mål dyrket mark og 4800 mål skog. Det var 2 hester, 4 kuer, 2 griser, 50 sauer og 20 høns.<ref>Norske gardsbruk 1948, s.1864</ref>

Etter en auksjon i 1949 ble Bjarne Braathen eier både av innmarka på Østre Tryterud (bnr.5) og den innmarka som hadde tilhørt Vestre Tryterud (bnr.43).<ref>Panteregister V-8, pag.85 og pag.393: Auksjonsskjøte til Bjarne Bråthen 4/8-1949</ref> Dessuten hadde han i 1939, sammen med brødrene Kristian Braathen og Erling Braathen, kjøpt [[Sydskogen (Øvre Eiker, 115/42)|Sydskogen (bnr.42)]].  

*[https://media.digitalarkivet.no/view/10521/63 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 53b]