Tryterud østre (Øvre Eiker, 115/5): Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Tryterud østre (Øvre Eiker, 115/5)|Tryterud]]''' er et gårdsbruk under matrikkelgården [[Fossesholm (Øvre Eiker, 115)|Fossesholm]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Gårdsbruket omfatter også [[Engløkka, Kilen med Vestjordet (Øvre Eiker, 115/43)|innmarka som tilhørte Vestre Tryterud (bnr.43)]], mens hoveddelen av Vestre Tryterud (bnr.4) i dag er kjent som [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Storekleiv]]. Bruket er i dag (2017) på drøyt 108 mål, fordelt med 66 mål på bnr.5 og 42 mål på bnr.43. Dessuten hører en tredjedel av [[Sydskogen (Øvre Eiker, 115/42)|Sydskogen (bnr.42)]], med 1444 mål skog, også med til gården.
'''[[Tryterud østre (Øvre Eiker, 115/5)|Tryterud]]''' er et gårdsbruk under matrikkelgården [[Fossesholm (Øvre Eiker, 115)|Fossesholm]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Gårdsbruket omfatter også [[Engløkka, Kilen med Vestjordet (Øvre Eiker, 115/43)|innmarka som tilhørte Vestre Tryterud (bnr.43)]], mens hoveddelen av Vestre Tryterud (bnr.4) i dag er kjent som [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Storekleiv]]. Bruket er i dag (2018) på drøyt 169 dekar, fordelt med 127 dekar på bnr.5 og 42 dekar på bnr.43. Av dette er 43 dekar dyrket mark, 1,6 dekar innmarksbeite og 63 dekar produktiv skog. Dessuten har gården en tredjedel av [[Sydskogen (Øvre Eiker, 115/42)|Sydskogen (bnr.42)]], med 1478 mål skog.
<br />
 
<br />
 


==Brukere før 1822==
==Brukere før 1822==
Tryterud er en typisk skoggård i utkanten av bygda, som sannsynligvis ble ryddet i høymiddelalderen. Etter svartedauden var dette en av de mange små skoggårdene rundt Eikeren som i lang tid ikke var bebodd. Dette var gårder som lensherren i Akershus, Peder Hansen Litle, kjøpte opp da han i årene rundt 1540 samlet et stort skog- og jordegods med [[Fossesholm (Øvre Eiker)|Fossesholm]] som sentrum. De neste 300 årene ble Tryterud drevet som ett av leilendingsbruk under [[Fossesholmgodset]].
Tryterud er en typisk skoggård i utkanten av bygda, som sannsynligvis ble ryddet i høymiddelalderen. Etter svartedauden var dette en av de mange små skoggårdene rundt Eikeren som i lang tid ikke var bebodd. Dette var gårder som lensherren i Akershus, Peder Hansen Litle, kjøpte opp da han i årene rundt 1540 samlet et stort skog- og jordegods med [[Fossesholm (Øvre Eiker)|Fossesholm]] som sentrum. De neste 300 årene ble Tryterud drevet som ett av leilendingsbruk under [[Fossesholmgodset]].
<br />
 
<br />
 


===Før 1733: Søren Olsen og Aase Pedersdatter===
===Før 1733: Søren Olsen og Aase Pedersdatter===
Linje 17: Linje 17:


Året etter døde også Søren Olsen Tryterud, 70 år gammel.<ref>Kirkebok for Eiker: Begravelse 12/4-1733: Søren Tryterud, 70 år gl.</ref>
Året etter døde også Søren Olsen Tryterud, 70 år gammel.<ref>Kirkebok for Eiker: Begravelse 12/4-1733: Søren Tryterud, 70 år gl.</ref>
<br />
 
<br />
 
===1733-1779: Enken Anne Olsdatter og Rasmus Tallachsen===
===1733-1779: Enken Anne Olsdatter og Rasmus Tallachsen===
Linje 32: Linje 32:
*Maren Rasmusd., datter
*Maren Rasmusd., datter
*Karen Jonasd., pige
*Karen Jonasd., pige
<br />
 
<br />
 


===1779-1806: Peder Pedersen og Karen Jonasdatter===  
===1779-1806: Peder Pedersen og Karen Jonasdatter===  
Linje 49: Linje 49:


Også to av Peder Pedersens halvbrødre ser ut til å ha hatt tilknytning til Tryterud helt fram til de døde. [[Gulbrand Rasmussen Tryterud (ca.1745-1800)|Gulbrand Rasmussen]] døde på Tryterud vinteren 1800.<ref>Kirkebok for Fiskum: Begravelse 23/2-1800</ref> I 1809 døde også [[Ole Rasmussen Tryterud (1739-1809)|Ole Rasmussen Tryterud]], som kan ha vært ett av Rasmus Tallachsen og Anne Olsdatters eldste barn. Han bodde ikke på Eiker i 1801 - men det er mulig at to av tjenestefolkene på Tryterud kan være barn av ham. Gulbrand Olsen og Live Olsdatter bodde begge på Tryterud da de ble konfirmert, i henholdsvis 1797 og 1800, så de har i hvert fall hatt tilknytning til gården over lengre tid.
Også to av Peder Pedersens halvbrødre ser ut til å ha hatt tilknytning til Tryterud helt fram til de døde. [[Gulbrand Rasmussen Tryterud (ca.1745-1800)|Gulbrand Rasmussen]] døde på Tryterud vinteren 1800.<ref>Kirkebok for Fiskum: Begravelse 23/2-1800</ref> I 1809 døde også [[Ole Rasmussen Tryterud (1739-1809)|Ole Rasmussen Tryterud]], som kan ha vært ett av Rasmus Tallachsen og Anne Olsdatters eldste barn. Han bodde ikke på Eiker i 1801 - men det er mulig at to av tjenestefolkene på Tryterud kan være barn av ham. Gulbrand Olsen og Live Olsdatter bodde begge på Tryterud da de ble konfirmert, i henholdsvis 1797 og 1800, så de har i hvert fall hatt tilknytning til gården over lengre tid.
<br />
<br />


===1806-ca.1827: Ole Clemetsens plass===
 
 
===1806-ca.1827: Ole Clemetsens og Siri Clausdatter===
Det er ikke uten videre klart hvem som overtok forpaktningen av Tryterud etter Peder Pedersen, men sannsynligvis var det Ole Clemetsen og Siri Clausdatter. Da de giftet seg i 1805, var han tjener på Fossesholm.<ref>Kirkebok for Eiker: Vielse  14/11-1805: Ole Clemetsen, tjener Fossesholm, og Siri Clausd. Breche</ref> Hun var datter av Claus Børgersen og Kari Pedersdatter på [[Brekke (Øvre Eiker)|Brekke]].<ref>Kirkebok for Eiker: Dåp 13/5-1779 - Sigri, barn av Claus Børgersen Breche og Kari Pedersd.</ref>
Det er ikke uten videre klart hvem som overtok forpaktningen av Tryterud etter Peder Pedersen, men sannsynligvis var det Ole Clemetsen og Siri Clausdatter. Da de giftet seg i 1805, var han tjener på Fossesholm.<ref>Kirkebok for Eiker: Vielse  14/11-1805: Ole Clemetsen, tjener Fossesholm, og Siri Clausd. Breche</ref> Hun var datter av Claus Børgersen og Kari Pedersdatter på [[Brekke (Øvre Eiker)|Brekke]].<ref>Kirkebok for Eiker: Dåp 13/5-1779 - Sigri, barn av Claus Børgersen Breche og Kari Pedersd.</ref>


Linje 59: Linje 59:
*Karen Olsdatter, født 1811 på Tryterud<ref>Kirkebok for Eiker: Dåp 10/5-1811. Tryterud Fossesholmeie</ref>
*Karen Olsdatter, født 1811 på Tryterud<ref>Kirkebok for Eiker: Dåp 10/5-1811. Tryterud Fossesholmeie</ref>
De to barna er også nevnt i skiftet etter Siri, som døde i 1825.<ref>John H. Eriksens skifteregister: Skifte på Tryterud 3/11-1825</ref> Der går det fram at hun var søster av Borger Clausen Brekke, som var barnas verge. Ole Clemmetsen var fortsatt i live på dette tidspunktet. De kan også ha bodd på en av plassene under Tryterud, men mest sannsynlig drev de selve gården, først som leilendinger under Fossesholm og deretter som forpaktere etter eierskiftet i 1822. Ole Clemetsen flyttet sannsynligvis fra Tryterud da den nye eieren, Ole Nielsen Horne, flyttet inn omkring 1827.  
De to barna er også nevnt i skiftet etter Siri, som døde i 1825.<ref>John H. Eriksens skifteregister: Skifte på Tryterud 3/11-1825</ref> Der går det fram at hun var søster av Borger Clausen Brekke, som var barnas verge. Ole Clemmetsen var fortsatt i live på dette tidspunktet. De kan også ha bodd på en av plassene under Tryterud, men mest sannsynlig drev de selve gården, først som leilendinger under Fossesholm og deretter som forpaktere etter eierskiftet i 1822. Ole Clemetsen flyttet sannsynligvis fra Tryterud da den nye eieren, Ole Nielsen Horne, flyttet inn omkring 1827.  
<br />
 
<br />
 


==Husmannsplasser under Tryterud==
==Husmannsplasser under Tryterud==
Linje 71: Linje 71:
*[[Perseplassen (Øvre Eiker, 115/4)|Perseplassen]]
*[[Perseplassen (Øvre Eiker, 115/4)|Perseplassen]]
*[[Finnebråtan (Øvre Eiker, 115/42)|Finnebråtan]]
*[[Finnebråtan (Øvre Eiker, 115/42)|Finnebråtan]]
<br />
 


På første halvdel av 1800-tallet har antakelig alle disse plassene vært bebodd, men som regel  brukes bare betegnelsen «Tryterudeie», slik at det er vanskelig å finne ut hvem som har bodd hvor. På andre halvdel av 1800-tallet viser folketellingene at [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Storekleiv]] og [[Tryterudplassen (Øvre Eiker, 115/42)|Tryterudplassen]] har vært bebodd av husmenn, men det kan ikke utelukkes at andre plasser også har vært bebodd i kortere perioder.
På første halvdel av 1800-tallet har antakelig alle disse plassene vært bebodd, men som regel  brukes bare betegnelsen «Tryterudeie», slik at det er vanskelig å finne ut hvem som har bodd hvor. På andre halvdel av 1800-tallet viser folketellingene at [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Storekleiv]] og [[Tryterudplassen (Øvre Eiker, 115/42)|Tryterudplassen]] har vært bebodd av husmenn, men det kan ikke utelukkes at andre plasser også har vært bebodd i kortere perioder.


Se utdypende artikkel om husmannsplassene under: [[Tryterudeie (Øvre Eiker)|Tryterudeie]].
Se utdypende artikkel om husmannsplassene under: [[Tryterudeie (Øvre Eiker)|Tryterudeie]].
<br />
 
<br />
 


==Eiere etter 1821==
==Eiere etter 1821==
Linje 83: Linje 83:


I 1823 kjøpte Foyn nabogården, [[Nordre Torrud (Hof)|Nordre Torrud]], mens han solgte Tryterud til Ole Nielsen Horne, som ved auksjonen i 1821 hadde kjøpt [[Søndre Thorrud (Hof)|Søndre Thorrud]] sammen med Peder Pedersen Berg. Begge disse eiendomshandlene ble tinglyst først tre år seinere, i august 1826.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/10520/231 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, fol.213b]</ref> Antakelig var det da Ole Nielsen bosatte seg på Tryterud, slik at gården gikk fra å være et leilendingsbruk til å bli et selveierbruk.
I 1823 kjøpte Foyn nabogården, [[Nordre Torrud (Hof)|Nordre Torrud]], mens han solgte Tryterud til Ole Nielsen Horne, som ved auksjonen i 1821 hadde kjøpt [[Søndre Thorrud (Hof)|Søndre Thorrud]] sammen med Peder Pedersen Berg. Begge disse eiendomshandlene ble tinglyst først tre år seinere, i august 1826.<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/10520/231 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Gb/Gbc/L0001: Panteregister nr. III 1, fol.213b]</ref> Antakelig var det da Ole Nielsen bosatte seg på Tryterud, slik at gården gikk fra å være et leilendingsbruk til å bli et selveierbruk.
<br />
 
<br />
 


===1823-1846: Ole Nilsen Horne og Marte Nilsdatter===
===1823-1846: Ole Nilsen Horne og Marte Nilsdatter===
Linje 113: Linje 113:


Ved folketellingen i 1835 bodde det 17 personer under Tryterud, deriblant fem tjenestefolk og en husmannsfamilie. På gården ble det sådd 1/8 tønne hvete, 1/8 tønne rug, 1/4 tønne bygg, 2 tønner blandkorn, 3 tønner havre og 3 tønner poteter. Av husdyr fantes det 2 hester, 7 kuer, 7 sauer og 1 gris.
Ved folketellingen i 1835 bodde det 17 personer under Tryterud, deriblant fem tjenestefolk og en husmannsfamilie. På gården ble det sådd 1/8 tønne hvete, 1/8 tønne rug, 1/4 tønne bygg, 2 tønner blandkorn, 3 tønner havre og 3 tønner poteter. Av husdyr fantes det 2 hester, 7 kuer, 7 sauer og 1 gris.
<br />
 
<br />
 


===Delingen i 1846===
===Delingen i 1846===
{{thumb høyre|Tryterud-1848-kart.jpeg|I 1846 ble Tryterud delt i to like store bruk - Vestre Tryterud og Østre Tryterud. Gårdstunene lå like ved hverandre.|Eiker Arkiv}}To av sønnene - Hans og Anders - ble boende på Tryterud også i voksen alder og stiftet familie der. Alt 25 år gammel fikk Hans en datter med den ugifte Mari Borgersdatter Brekke. Hun ble døpt Martine og vokste ikke opp på Tryterud.<ref>Kirkebok for Fiskum: Dåp 19/1-1840</ref>  
{{Thumb|Tryterud-1848-kart.jpeg|I 1846 ble Tryterud delt i to like store bruk - Vestre Tryterud og Østre Tryterud. Gårdstunene lå like ved hverandre.|Eiker Arkiv}}To av sønnene - Hans og Anders - ble boende på Tryterud også i voksen alder og stiftet familie der. Alt 25 år gammel fikk Hans en datter med den ugifte Mari Borgersdatter Brekke. Hun ble døpt Martine og vokste ikke opp på Tryterud.<ref>Kirkebok for Fiskum: Dåp 19/1-1840</ref>  


I 1846 overlot Ole og Marte gården til de to sønnene, som da var rundt 30 år gamle. Gården ble delt i to jevnstore bruk, som hver ble skyldsatt for 5 skylddaler, 3 ort og 21 skilling.<ref>Pantebok III-2, fol.53b: Deleingsforretning avholdt 2.9.1846, thl.11.9.1846</ref> Det var Anders som fikk [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Vestre Tryterud]], med matrikkelløpenummer 202i1, mens Hans fikk Østre Tryterud, men løpenummer 202i2.
I 1846 overlot Ole og Marte gården til de to sønnene, som da var rundt 30 år gamle. Gården ble delt i to jevnstore bruk, som hver ble skyldsatt for 5 skylddaler, 3 ort og 21 skilling.<ref>Pantebok III-2, fol.53b: Deleingsforretning avholdt 2.9.1846, thl.11.9.1846</ref> Det var Anders som fikk [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Vestre Tryterud]], med matrikkelløpenummer 202i1, mens Hans fikk Østre Tryterud, men løpenummer 202i2.
Linje 123: Linje 123:
I 1861 ble brødrene på Tryterud skipsredere, da de sammen med [[Peder Amundsen Fossesholm]] kjøpte dampskipet «Bygdø». Skipet ble omdøpt til [[Dampskipet Ekern|«Ekern»]] og seinere solgt til [[Eidsfos jernverk]].
I 1861 ble brødrene på Tryterud skipsredere, da de sammen med [[Peder Amundsen Fossesholm]] kjøpte dampskipet «Bygdø». Skipet ble omdøpt til [[Dampskipet Ekern|«Ekern»]] og seinere solgt til [[Eidsfos jernverk]].
<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/85068e05b49b737a0c5623521cede504?index=22#1 Morgenbladet 28.4.1861, s.2]</ref>
<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/85068e05b49b737a0c5623521cede504?index=22#1 Morgenbladet 28.4.1861, s.2]</ref>
<br />
 
<br />
 


===1846-1873: Hans Olsen og Maren Sørine Eriksdatter===
===1846-1873: Hans Olsen og Maren Sørine Eriksdatter===
Linje 144: Linje 144:


I 1869 kjøpte Hans Olsen gården [[Såsen lille (Øvre Eiker, 38/5)|Lille Såsen]] ved [[Vestfossen]].<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/10524/305 Panteregister nr. III 5, s. 292]</ref> Antakelig har de bosatt seg der. Hans Olsen Tryterud døde i 1772, 57 år gammel, og hustruen Maren Sørine Eriksdatter døde på Såsen året etter.<ref>Lensmannens dødsfallsmedlinger</ref>
I 1869 kjøpte Hans Olsen gården [[Såsen lille (Øvre Eiker, 38/5)|Lille Såsen]] ved [[Vestfossen]].<ref>[https://media.digitalarkivet.no/view/10524/305 Panteregister nr. III 5, s. 292]</ref> Antakelig har de bosatt seg der. Hans Olsen Tryterud døde i 1772, 57 år gammel, og hustruen Maren Sørine Eriksdatter døde på Såsen året etter.<ref>Lensmannens dødsfallsmedlinger</ref>
<br />
 
<br />
 


===Eier 1873-1881: Erik Hansen Tryterud - forpakter: Ole Jensen Hammerborg===
===Eier 1873-1881: Erik Hansen Tryterud - forpakter: Ole Jensen Hammerborg===
Linje 158: Linje 158:


Erik Hansen emigrerte, og i 1881 solgte han gården. I 1886 oppholdt seg på ukjent adresse i Amerika.<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/ea6b410a812dfcc9a6263edf2a8adfc6?index=3#1 Norsk Kundgjørelsestidende 30.3.1886, s.2]: I Forbindelse med Proklama af 10de December f.A. indkaldes herved de fraværende Arvinger i Boet efter Pige Else Johanne Olsdatter Tryterud, nemlig den i Amerika sig opholdende 1) Erik Hansen Tryterud og 2) Olava Olsdatter Brække, hvis Opholdsteder ikke nærmere kunne angives, til inden Aar og Dag at melde sig og legitimere sig for Nordre Jarlsbergs Stifteret den 24de Marts 1886. Julius Blom.</ref>
Erik Hansen emigrerte, og i 1881 solgte han gården. I 1886 oppholdt seg på ukjent adresse i Amerika.<ref>[https://www.nb.no/nbsok/nb/ea6b410a812dfcc9a6263edf2a8adfc6?index=3#1 Norsk Kundgjørelsestidende 30.3.1886, s.2]: I Forbindelse med Proklama af 10de December f.A. indkaldes herved de fraværende Arvinger i Boet efter Pige Else Johanne Olsdatter Tryterud, nemlig den i Amerika sig opholdende 1) Erik Hansen Tryterud og 2) Olava Olsdatter Brække, hvis Opholdsteder ikke nærmere kunne angives, til inden Aar og Dag at melde sig og legitimere sig for Nordre Jarlsbergs Stifteret den 24de Marts 1886. Julius Blom.</ref>
<br />
 
<br />
 


===Eier 1881-1888: Hans Gulbrandsen Strømbo===
===Eier 1881-1888: Hans Gulbrandsen Strømbo===
Erik Hansen vart bare eier av Tryterud i 8 år før han solgte gården til Hans Gulbrandsen Strømbo.<ref>Panteregister III-2, fol.54a: Skjøde fra Erik Hansen til Hans Gulbrandsen for Kjøbesum 18.000 kroner, dat.24. thl. 25.oktober 1881.</ref> Det er uklart om han brukte gården selv eller om Ole Jensen Hammerborg fortsatt var forpakter.<ref>I 1891 bodde Hammerborg på [[Tryterudplassen (Øvre Eiker)|Tryterudplassen]] og var igjen husmann under gården. Det er vanskelig å si om han mistet forpaktningen da Hans Strømbo kjøpte gården i 1881 eller da den ble solgt videre i 1888.</ref>
Erik Hansen vart bare eier av Tryterud i 8 år før han solgte gården til Hans Gulbrandsen Strømbo.<ref>Panteregister III-2, fol.54a: Skjøde fra Erik Hansen til Hans Gulbrandsen for Kjøbesum 18.000 kroner, dat.24. thl. 25.oktober 1881.</ref> Det er uklart om han brukte gården selv eller om Ole Jensen Hammerborg fortsatt var forpakter.<ref>I 1891 bodde Hammerborg på [[Tryterudplassen (Øvre Eiker)|Tryterudplassen]] og var igjen husmann under gården. Det er vanskelig å si om han mistet forpaktningen da Hans Strømbo kjøpte gården i 1881 eller da den ble solgt videre i 1888.</ref>
<br />
 
<br />
 


===1888-1905: Christoffer og Ole Fredrik Braathen===
===1888-1905: Christoffer og Ole Fredrik Braathen===
Hans Strømbo solgte Tryterud igjen alt i 1888. Kjøpere var [[Christoffer O. Braathen]] og han sønn, [[Ole Fredrik Braathen (1863-1929)|Ole Fredrik Braathen]].<ref>Skjøde fra Hans Gulbrandsen Strømbo til Kristofer Braathen og Fredrik Braathen for 16.000 kroner, dat. 6 og thl. 7.januar 1888</ref>
Hans Strømbo solgte Tryterud igjen alt i 1888. Kjøpere var [[Christoffer Olsen Braathen (1834-1915)|Christoffer O. Braathen]] og han sønn, [[Ole Fredrik Braathen (1863-1929)|Ole Fredrik Braathen]].<ref>Skjøde fra Hans Gulbrandsen Strømbo til Kristofer Braathen og Fredrik Braathen for 16.000 kroner, dat. 6 og thl. 7.januar 1888</ref>


Ole Fredrik Braathen bosatte seg på [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Vestre Tryterud]], mens Østre Tryterud fortsatt ble forpaktet bort. Forpakter i 1891 var Sigvart Olsen Henstad:<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790001157 Digitalarkivet: Folketellingen 1891 - Fiskum sogn - krets 1 - liste 2]</ref>
Ole Fredrik Braathen bosatte seg på [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Vestre Tryterud]], mens Østre Tryterud fortsatt ble forpaktet bort. Forpakter i 1891 var Sigvart Olsen Henstad:<ref>[https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01052790001157 Digitalarkivet: Folketellingen 1891 - Fiskum sogn - krets 1 - liste 2]</ref>
Linje 177: Linje 177:
*Thora Sofie Sigvartsdtr, født 1883 i Øvre Eker, datter
*Thora Sofie Sigvartsdtr, født 1883 i Øvre Eker, datter
*Peter Sigvartsen, født 1888 i Øvre Eker, søn
*Peter Sigvartsen, født 1888 i Øvre Eker, søn
<br />
 
<br />
 
 
===1905-1910: Paul Braathen===
===1905-1910: Paul Braathen===
{{thumb høyre|Tryterud-1908-kart.jpg|Østre Tryterud etter at utmarka, med Tryterudplassen, ble fradelt og solgt i 1908.|Eiker Arkiv}}Christoffer og Ole Fredrik Braathen solgte Østre Tryterud i 1905 til Ole Fredriks eldre bror, [[Paul Braathen (1862-1922)|Paul Braathen]]. <ref>Panteregister V-8, pag.85: Skjøde fra Kristofer og Ole Fredrik Braathen til Paul Braathen for 16.000 kroner, thl. 26.juni 1905</ref>, men samtidig solgte Paul [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Vestre Tryterud]] til Ole Fredrik. Dessuten kjøpte Paul Braathen [[Hus no.5 i Vestfossen (Øvre Eiker, 49/5)|Hus no.5 i Vestfossen]], og hovedbygningen på Østre Tryterud ble tatt ned og flyttet dit.
{{Thumb|Tryterud-1908-kart.jpg|Østre Tryterud etter at utmarka, med Tryterudplassen, ble fradelt og solgt i 1908.|Eiker Arkiv}}Christoffer og Ole Fredrik Braathen solgte Østre Tryterud i 1905 til Ole Fredriks eldre bror, [[Paul Braathen (1862-1922)|Paul Braathen]]. <ref>Panteregister V-8, pag.85: Skjøde fra Kristofer og Ole Fredrik Braathen til Paul Braathen for 16.000 kroner, thl. 26.juni 1905</ref>, men samtidig solgte Paul [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Vestre Tryterud]] til Ole Fredrik. Dessuten kjøpte Paul Braathen [[Hus no.5 i Vestfossen (Øvre Eiker, 49/5)|Hus no.5 i Vestfossen]], og hovedbygningen på Østre Tryterud ble tatt ned og flyttet dit.


Tre år seinere ble en del av [[Tryterud skog (Øvre Eiker, 115/24)|Tryterudskogen]] utskilt som egen eiendom og solgt til W.Bull. Denne skogeiendommen ble skyldsatt for 10,28 mark, mens den gårdparten som Braathen beholdt bare fikk en skyld på 0,74 mark.<ref>Panteregister V-8, pag.85: Utskilt Tryterud skog (bnr.24) av skyldmark 10,28, avh. 29.8.1908, thl.9.9.1908</ref>  
Tre år seinere ble en del av [[Tryterud skog (Øvre Eiker, 115/24)|Tryterudskogen]] utskilt som egen eiendom og solgt til W.Bull. Denne skogeiendommen ble skyldsatt for 10,28 mark, mens den gårdparten som Braathen beholdt bare fikk en skyld på 0,74 mark.<ref>Panteregister V-8, pag.85: Utskilt Tryterud skog (bnr.24) av skyldmark 10,28, avh. 29.8.1908, thl.9.9.1908</ref>  


Det som var igjen av eiendommen etter disse utskillelsene, ble i 1910 solgt tilbake til den yngre broren Ole Fredrik.<ref>Panteregister V-8, pag.85: Skjøte fra Paul Braathen til Fredrik Braathen for 8000 kr, dat.22.3.1910, tingl.13.4.1910</ref> Han var dermed eier av både Østre og Vestre Tryterud, med nesten 5000 mål skog.
Det som var igjen av eiendommen etter disse utskillelsene, ble i 1910 solgt tilbake til den yngre broren Ole Fredrik.<ref>Panteregister V-8, pag.85: Skjøte fra Paul Braathen til Fredrik Braathen for 8000 kr, dat.22.3.1910, tingl.13.4.1910</ref> Han var dermed eier av både Østre og Vestre Tryterud, med nesten 5000 mål skog.
<br />
 
<br />
 


===1910-1949: Ole Fredrik og Petra Marie Braathen og deres arvinger===
===1910-1949: Ole Fredrik og Petra Marie Braathen og deres arvinger===
{{thumb høyre|Tryterud-1939-kart.jpg|Tryterud etter oppdelingen i 1939, da bnr.42 og bnr.43 ble utskilt fra Vestre Tryterud. Enkefru Petra Braathen solgte den gjenværende delen av Vestre Tryterud (bnr.4) til den eldste av sønnene, mens Sydskogen (bnr.42) ble sameie mellom tre av de andre sønnene. Petra beholdt selv Østre Tryterud (bnr.5) og Engeløkka (bnr.43).|Eiker Arkiv}}[[Ole Fredrik Braathen (1863-1929)|Fredrik Braathen]] ble gift med [[Petra Marie Braathen (1883-1939)|Petra Marie Holtungen]]. De bodde på [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Vestre Tryterud]]. Fredrik døde i 1929, mens Petra ble sittende i uskiftet bo fram til hun døde.
{{Thumb|Tryterud-1939-kart.jpg|Tryterud etter oppdelingen i 1939, da bnr.42 og bnr.43 ble utskilt fra Vestre Tryterud. Enkefru Petra Braathen solgte den gjenværende delen av Vestre Tryterud (bnr.4) til den eldste av sønnene, mens Sydskogen (bnr.42) ble sameie mellom tre av de andre sønnene. Petra beholdt selv Østre Tryterud (bnr.5) og Engeløkka (bnr.43).|Eiker Arkiv}}[[Ole Fredrik Braathen (1863-1929)|Fredrik Braathen]] ble gift med [[Petra Marie Braathen (1883-1939)|Petra Marie Holtungen]]. De bodde på [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Vestre Tryterud]]. Fredrik døde i 1929, mens Petra ble sittende i uskiftet bo fram til hun døde.


I 1938 ble [[Tryterud Gård og Pensjonat|Tryterud hotell]] startet. Innehaver var Petra Marie Braathen, som drev det sammen med de sju barna som fortsatt bodde hjemme. Det åpnet påsken 1938, men det brant alt i slutten av mai samme år.<ref>Drammens Tidende: 11/10-1937, 25/1-1938 og 1/6-1938</ref> Det ble imidlertid gjenreist og var i drift fram til 1952. Bygningen har seinere vært våningshus på gården. Dessuten ble det satt opp ny smie og redskapshus rett før krigen.<ref>Norske gardsbruk 1991</ref>
I 1938 ble [[Tryterud Gård og Pensjonat|Tryterud hotell]] startet. Innehaver var Petra Marie Braathen, som drev det sammen med de sju barna som fortsatt bodde hjemme. Det åpnet påsken 1938, men det brant alt i slutten av mai samme år.<ref>Drammens Tidende: 11/10-1937, 25/1-1938 og 1/6-1938</ref> Det ble imidlertid gjenreist og var i drift fram til 1952. Bygningen har seinere vært våningshus på gården. Dessuten ble det satt opp ny smie og redskapshus rett før krigen.<ref>Norske gardsbruk 1991</ref>
Linje 210: Linje 211:


På denne tida besto gården - som omfattet både [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Vestre Tryterud]] med [[Engløkka, Kilen med Vestjordet (Øvre Eiker, 115/43)|Engløkka, Kilen og Vestjordet]] og Østre Tryterud og [[Sydskogen (Øvre Eiker, 115/42)|Sydkogen]] - av til sammen 50 mål dyrket mark og 4800 mål skog.</ref> Det var 2 hester, 4 kuer, 2 griser, 50 sauer og 20 høns.<ref>Norske gardsbruk 1948, s.1864. Her må [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Storekleiv]], som ikke er nevnt i denne utgaven av Norske gardsbruk, være inkludert.</ref>
På denne tida besto gården - som omfattet både [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Vestre Tryterud]] med [[Engløkka, Kilen med Vestjordet (Øvre Eiker, 115/43)|Engløkka, Kilen og Vestjordet]] og Østre Tryterud og [[Sydskogen (Øvre Eiker, 115/42)|Sydkogen]] - av til sammen 50 mål dyrket mark og 4800 mål skog.</ref> Det var 2 hester, 4 kuer, 2 griser, 50 sauer og 20 høns.<ref>Norske gardsbruk 1948, s.1864. Her må [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Storekleiv]], som ikke er nevnt i denne utgaven av Norske gardsbruk, være inkludert.</ref>
<br />
 
<br />
 


===1949- : Bjarne Braathen===
===1949- : Bjarne Braathen===
{{thumb|Tryterud-flyfoto-sf2592.jpg|Flyfoto av Tryterud på 1950-tallet.|Widerøes Flyveselskap}}Etter en auksjon i 1949 ble Bjarne Braathen eier både av Østre Tryterud (bnr.5) og den innmarka som hadde tilhørt Vestre Tryterud (bnr.43).<ref>Panteregister V-8, pag.85 og pag.393: Auksjonsskjøte til Bjarne Bråthen 4/8-1949</ref> Samtidig ble eiendommen [[Elvebakken (Øvre Eiker, 115/51)|Elvebakken]] ustkilt som boligtomt og solgt til Kristian Olaf Braathen. Siden 1939 hadde brødrene Bjarne Braathen, Kristian Braathen og Erling Braathen eid [[Sydskogen (Øvre Eiker, 115/42)|Sydskogen (bnr.42)]] i fellesskap.
{{thumb|Tryterud-flyfoto-sf2592.jpg|Flyfoto av Tryterud på 1950-tallet.|Widerøes Flyveselskap}}Etter en auksjon i 1949 ble Bjarne Braathen eier både av Østre Tryterud (bnr.5) og den innmarka som hadde tilhørt Vestre Tryterud (bnr.43).<ref>Panteregister V-8, pag.85 og pag.393: Auksjonsskjøte til Bjarne Bråthen 4/8-1949</ref> Samtidig ble eiendommen [[Elvebakken (Øvre Eiker, 115/51)|Elvebakken]] ustkilt som boligtomt og solgt til Kristian Olaf Braathen. Siden 1939 hadde brødrene Bjarne Braathen, Kristian Braathen og Erling Braathen eid [[Sydskogen (Øvre Eiker, 115/42)|Sydskogen (bnr.42)]] i fellesskap.


Bjarne Braathen ble tidlig politisk engasjert, og på 1930-tallet tok han initiativ til å starte [[Hof Unge Høyre]]. Han tok utdannelse innen reiselivsbransjen, men mesteparten av sitt yrkesaktive liv arbeidet han i Høyres partiorganisasjon, som fylkessekretær i [[Buskerud Høyre]]. Han var imidlertid også involvert i etableringen av reisebyrået [[Tjæreborg Rejser|Tjæreborg]] i Norge.
Bjarne Braathen ble tidlig politisk engasjert, og på 1930-tallet tok han initiativ til å starte [[Hof Unge Høyre]]. Han tok utdannelse innen reiselivsbransjen, men mesteparten av sitt yrkesaktive liv arbeidet han i Høyres partiorganisasjon, som fylkessekretær i [[Buskerud Høyre]]. Han var imidlertid også involvert i etableringen av reisebyrået [[Tjæreborg Rejser|Tjæreborg]] i Norge.<ref>Bjarne Braathen i intervju med Arne Thorkildsen 23/11-1990</ref>


Året etter at han overtok gården, giftet Bjarne Braathen seg med Ellen Thoen fra Geithus, og de fikk barna:<ref>Norske gardsbruk 1991, s.695:</ref>
Året etter at han overtok gården, giftet Bjarne Braathen seg med Ellen Thoen fra Geithus, og de fikk barna:<ref>Norske gardsbruk 1991, s.695:</ref>
Linje 222: Linje 223:
*Kristin Elisabeth Braathen, født 1953 - gift med Erling Bjartnes
*Kristin Elisabeth Braathen, født 1953 - gift med Erling Bjartnes
*Ellen Marie Braathen, født 1956 - gift med Leiv Roald Stensen
*Ellen Marie Braathen, født 1956 - gift med Leiv Roald Stensen
<br />
 
<br />
 


==Referanser==
==Referanser==
<references/>
<references/>
<br />
 
<br />
 


==Kilder==
==Kilder==
Linje 243: Linje 244:


{{Eiker Leksikon}}
{{Eiker Leksikon}}
{{bm}}
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Tryterud (Øvre Eiker)]]

Navigasjonsmeny