Tryterud østre (Øvre Eiker, 115/5): Forskjell mellom sideversjoner

Han giftet seg med Karen Jonasdatter, som bodde på Tryterud alt i 1765, og de har trolig hatt en datter: Mari Pedersdatter, som bodde på Tryterud da hun ble konfirmert i 1784, 16 år gammel.<ref>Kirkebok for Eiker: Konfirmasjon 16/5-1784</ref>  

Denne datteren er ikke nevnt i folketellingen i 1801, men Peder og Karen bodde på Tryterud sammen med tre tjenestefolk:<ref>Digitalarkivet: Folketellingen 1801</ref>

*Iver Thoresen, 12 år, Tyend, Ugift

Når Peder Pedersen blir nevnt som husmann i folketellingen, og leilending slik som i mange andre kilder, gjenspeiler det at Tryterud på denne tida i juridisk forstand egentlig ikke var noe annet enn en husmannsplass, i og med at jorda ikke var skyldsatt og matrikulert. I jordkommisjonen året etter, beskrives dette slik: ''«Samtlige Huusmænd, som her kaldes Landbønder, og som langs med Eegeren og Fiskum Vandet bebor nogle af Skaugen opbrudte Pladse»''. I alt var det 23 slike ''landbønder'' under Fossesholm, og det blir ikke oppgitt utsdæd og husdyr for hvert enkelt bruk, men til sammen sådde de 23 landbøndene 46 tønner korn og den samlede besetningen besto av 17 hester, 52 storfe og 60 sauer. Dette viser at disse brukene med hensyn til størrelse hadde mer til felles med matrikulerte leilendingsbruk enn med husmannsplasser. De fleste hadde hest - noe som var uvanlig for husmenn - og kommisjonen kommenterte dette spesielt: ''«Aarsagen hvorfor disse huusmænd maae holde hæste er fordi gaardens Situation er saaledes at Eyeren med hovedgaardens heste icke kann fremdrive sit Aaevirke fra skougen som disse imod betaling pr. Tylt forretter hvorimod samme paa deres pladse ey altid kann fremføde disse Hestetall men maae kiøbe noget til hielp.»'' Skogbruk og tømmerkjørsel var utvilsomt en viktig næringsvei for oppsitterne på Tryterud og de andre små skoggårdene langs Eikeren.