Tryterud østre (Øvre Eiker, 115/5): Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Tryterud østre (Øvre Eiker, 115/5)|Tryterud]]''' er et gårdsbruk under matrikkelgården [[Fossesholm (Øvre Eiker, 115)|Fossesholm]] i [[Øvre Eiker kommune]]. Gårdsbruket omfatter også [[Engløkka, Kilen med Vestjordet (Øvre Eiker, 115/43)|innmarka som tilhørte Vestre Tryterud (bnr.43)]], mens hoveddelen av Vestre Tryterud (bnr.4) i dag er kjent som [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Storekleiv]]. Bruket er i dag (2017) på drøyt 108 mål, fordelt med 66 mål på bnr.5 og 42 mål på bnr.43. Dessuten tilhører en tredjedel av [[Sydskogen (Øvre Eiker, 115/42)|Sydskogen (bnr.42)]], med 1444 mål skog, også gården.

Det som var igjen av eiendommen etter disse utskillelsene, ble i 1910 solgt tilbake til den yngre broren Ole Fredrik.<ref>Panteregister V-8, pag.85: Skjøte fra Paul Braathen til Fredrik Braathen for 8000 kr, dat.22.3.1910, tingl.13.4.1910</ref> Han var dermed eier av både Østre og Vestre Tryterud, med nesten 5000 mål skog.

Fredrik Braathen ble gift med Petra Marie Holtungen. De bodde på [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Vestre Tryterud]]. Fredrik døde i 1929, mens Petra ble sittende i uskiftet bo fram til hun døde.

 

I 1938 ble [[Tryterud hotell|Tryterud Gård og Pensjonat]] startet. Innehaver var Petra Marie Braathen, som drev det sammen med de sju barna som fortsatt bodde hjemme. Det åpnet påsken 1938, men det brant alt i slutten av mai samme år.<ref>Drammens Tidende: 11/10-1937, 25/1-1938 og 1/6-1938</ref> Det ble imidlertid gjenreist og var i drift også i flere år etter krigen. Bygningen ble seinere våningshus på gården. Dessuten ble det satt opp ny smie og redskapshus.

 

Da Petra Braathen i 1939 solgte [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Vestre Tryterud med Storekleiv]] til den eldste sønnen, Fridtjof, ble to eiendommer utskilt: [[Sydskogen (Øvre Eiker, 115/42)|Bnr.42 Sydskogen]], som tre av de andre sønnene - Kristian, Erling og Bjarne - overtok i fellesskap, samt [[Engløkka, Kilen med Vestjordet (Øvre Eiker, 115/43)|bnr. 43 Engløkka og kilen med Vestjordet]], som omfattet det som hadde vært innmark på Vestre Tryterud. Her sto blant annet den nye låven, med fjøs og stall, som var blitt satt opp i 1905.<ref>Norske gardsbruk 1948, s.1864.</ref> Denne eiendommen beholdt hun selv, og den har siden vært drevet som en del av Østre Tryterud.

Etter at Petra Braathen døde i 1941, overtok de 11 barna gården i fellesskap:

*Fridtjof Braathen, født 18/5-1907

På denne tida besto gården - som omfattet både [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Vestre Tryterud]] med [[Engløkka, Kilen med Vestjordet (Øvre Eiker, 115/43)|Engløkka, Kilen og Vestjordet]] og Østre Tryterud og [[Sydskogen (Øvre Eiker, 115/42)|Sydkogen]] - av til sammen 50 mål dyrket mark og 4800 mål skog.</ref> Det var 2 hester, 4 kuer, 2 griser, 50 sauer og 20 høns.<ref>Norske gardsbruk 1948, s.1864. Her må [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Storekleiv]], som ikke er nevnt i denne utgaven av Norske gardsbruk, være inkludert.</ref>

<br />

Etter en auksjon i 1949 ble Bjarne Braathen eier både av Østre Tryterud (bnr.5) og den innmarka som hadde tilhørt Vestre Tryterud (bnr.43).<ref>Panteregister V-8, pag.85 og pag.393: Auksjonsskjøte til Bjarne Bråthen 4/8-1949</ref> Dessuten hadde han i 1939,  sammen med brødrene Kristian Braathen og Erling Braathen, kjøpt [[Sydskogen (Øvre Eiker, 115/42)|Sydskogen (bnr.42)]].