Administratorer, Skribenter
26 140
redigeringer
Tryterud østre (Øvre Eiker, 115/5) (vis kilde)
Sideversjonen fra 4. des. 2017 kl. 17:33
, 4. des. 2017→1910-1949: Ole Fredrik og Petra Marie Braathen og deres arvinger
| Linje 188: | Linje 188: | ||
{{thumb høyre|Tryterud-1939-kart.jpg|Tryterud etter oppdelingen i 1939, da bnr.42 og bnr.43 ble utskilt fra Vestre Tryterud. Enkefru Petra Braathen solgte den gjenværende delen av Vestre Tryterud (bnr.4) til den eldste av sønnene, mens Sydskogen (bnr.42) ble sameie mellom tre av de andre sønnene. Petra beholdt selv Østre Tryterud (bnr.5) og Engeløkka (bnr.43).|Eiker Arkiv}}Fredrik Braathen ble gift med Petra Marie Holtungen. De bodde på [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Vestre Tryterud]]. Fredrik døde i 1929, mens Petra ble sittende i uskiftet bo fram til hun døde. | {{thumb høyre|Tryterud-1939-kart.jpg|Tryterud etter oppdelingen i 1939, da bnr.42 og bnr.43 ble utskilt fra Vestre Tryterud. Enkefru Petra Braathen solgte den gjenværende delen av Vestre Tryterud (bnr.4) til den eldste av sønnene, mens Sydskogen (bnr.42) ble sameie mellom tre av de andre sønnene. Petra beholdt selv Østre Tryterud (bnr.5) og Engeløkka (bnr.43).|Eiker Arkiv}}Fredrik Braathen ble gift med Petra Marie Holtungen. De bodde på [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Vestre Tryterud]]. Fredrik døde i 1929, mens Petra ble sittende i uskiftet bo fram til hun døde. | ||
I 1938 ble [[Tryterud hotell|Tryterud Gård og Pensjonat]] startet. Innehaver var Petra Marie Braathen, som drev det sammen med de sju barna som fortsatt bodde hjemme. Det åpnet påsken 1938, men det brant alt i slutten av mai samme år.<ref>Drammens Tidende: 11/10-1937, 25/1-1938 og 1/6-1938</ref> Det ble imidlertid gjenreist og var i drift | I 1938 ble [[Tryterud hotell|Tryterud Gård og Pensjonat]] startet. Innehaver var Petra Marie Braathen, som drev det sammen med de sju barna som fortsatt bodde hjemme. Det åpnet påsken 1938, men det brant alt i slutten av mai samme år.<ref>Drammens Tidende: 11/10-1937, 25/1-1938 og 1/6-1938</ref> Det ble imidlertid gjenreist og var i drift fram til 1952. Bygningen har seinere vært våningshus på gården. Dessuten ble det satt opp ny smie og redskapshus rett før krigen.<ref>Norske gardsbruk 1991</ref> | ||
Da Petra Braathen i 1939 solgte [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Vestre Tryterud med Storekleiv]] til den eldste sønnen, Fridtjof, ble to eiendommer utskilt: [[Sydskogen (Øvre Eiker, 115/42)|Bnr.42 Sydskogen]], som tre av de andre sønnene - Kristian, Erling og Bjarne - overtok i fellesskap, samt [[Engløkka, Kilen med Vestjordet (Øvre Eiker, 115/43)|bnr. 43 Engløkka og kilen med Vestjordet]], som omfattet det som hadde vært innmark på Vestre Tryterud. Her sto blant annet den nye låven, med fjøs og stall, som var blitt satt opp i 1905.<ref>Norske gardsbruk 1948, s.1864.</ref> Denne eiendommen beholdt hun selv, og den har siden vært drevet som en del av Østre Tryterud. | Da Petra Braathen i 1939 solgte [[Tryterud vestre (Øvre Eiker, 115/4)|Vestre Tryterud med Storekleiv]] til den eldste sønnen, Fridtjof, ble to eiendommer utskilt: [[Sydskogen (Øvre Eiker, 115/42)|Bnr.42 Sydskogen]], som tre av de andre sønnene - Kristian, Erling og Bjarne - overtok i fellesskap, samt [[Engløkka, Kilen med Vestjordet (Øvre Eiker, 115/43)|bnr. 43 Engløkka og kilen med Vestjordet]], som omfattet det som hadde vært innmark på Vestre Tryterud. Her sto blant annet den nye låven, med fjøs og stall, som var blitt satt opp i 1905.<ref>Norske gardsbruk 1948, s.1864.</ref> Denne eiendommen beholdt hun selv, og den har siden vært drevet som en del av Østre Tryterud. | ||