Tryvann Vinterpark: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 7: Linje 7:
== Historie ==
== Historie ==
{{thumb|No-nb digibok 2010120606059 0023 1.jpg|Fra Tryvannskleiva med skiheis på toppen.|''Norske skiløpere''|1956}}
{{thumb|No-nb digibok 2010120606059 0023 1.jpg|Fra Tryvannskleiva med skiheis på toppen.|''Norske skiløpere''|1956}}
[[Tryvannskleiva]] er den første slalåmbakken i [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]]. [[Skiforeningen]] holdt slalåmrenn her i 1906, men da var det skog i bakken. Fra 1933 begynte de moderne slalåmrennene og bakken hadde dette året sitt første skirenn etter at terrenget ble hogd ut i 1930 etter at en høststorm raserte skogen i denne skråningen.  
=== Tryvannskleiva ===
{{Utdypende artikkel|Tryvannskleiva}}
Tryvannskleiva er den første slalåmbakken i [[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]]. [[Skiforeningen]] holdt slalåmrenn her i 1906, men da var det skog i bakken. Fra 1933 begynte de moderne slalåmrennene og bakken hadde dette året sitt første skirenn etter at terrenget ble hogd ut i 1930 etter at en høststorm raserte skogen i denne skråningen.  
 
Bakken fikk skitrekk fra 1938 og var helt fram til 1990-årene den eneste bakken i Tryvannsområdet, fra 1960-årene utbygget med  bakken etter hoppbakkene i [[Tårnbakkene]] fra 1926 til samlet fall på 100 meter og en lengde rundt 400 meter. Senere ble anlegget utvidet med forbindelse til treningsbakken [[Tommkleiva]] med en lengde på 150 meter og et fall på 35 meter til Tryvann skisenter.
 
=== Utvidelser/Wyllerløypa ===
{{thumb|Wyllerløypa 1951.jpg|Wyllerløypa i 1951.|[[Helge Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo  byarkiv]]|1951}}
{{thumb|Wyllerløypa 1951.jpg|Wyllerløypa i 1951.|[[Helge Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo  byarkiv]]|1951}}
Bakken fikk skitrekk fra 1938 og var helt fram til 1990-årene den eneste bakken i Tryvannsområdet, fra 1960-årene utbygget med  bakken etter hoppbakkene i [[Tårnbakkene]] fra 1926 til samlet fall på 100 meter og en lengde rundt 400 meter. Senere ble anlegget utvidet med forbindelse til treningsbakken [[Tommkleiva]] med en lengde 150 meter og et fall på 35 meter til Tryvann skisenter.
{{Utdypende artikkel|Wyllerløypa}}
Fra 2000 ble anlegget betydelig utbygget med Tryvann terrengpark og Vestkleiva, og fra 2010 tilkoblet til [[Wyllerløypa]] med en lengde på 1475 meter og et fall på 350 meter, opprinnelig anlagt av og oppkalt etter alpinisten og krigsflygeren [[Andreas Wyller (1919–1944)|Andreas Hofgaard Wyller]] (1919–1944) i 1930-åra. 
 
Wyller ledet arbeidet i tiden rett før krigen med å stikke ut hvor traséen skulle gå og innhentet tillatelse til en begrenset uthugging og nødvendig planering de mest kritiske partiene i terrenget. Men arbeidet ble avbrudt av den tyske okkupasjonen, og ble ikke gjenopptatt før etter krigen.


Fra 2000 ble anlegget betydelig utbygget med Tryvann terrengpark og Vestkleiva, og fra 2010 tilkoblet til [[Wyllerløypa]] med en lengde på 1475 meter og et fall på 350 meter, opprinnelig anlagt av og oppkalt etter alpinisten og krigsflygeren [[Andreas Wyller (1919–1944)|Andreas Hofgaard Wyller]] (1919–1944) i 1930-åra. Bakkene er siden noe justert og lagt om, se tabell.
En minneplakett over Wyller ble avduket ved Wyllerløypa 23. februar 1994, 50 årsdagen for hans død.


Fra vinteren 2018 har anlegget hatt 18 løyper med en samlet lengde på 9,6 km med et fall på 381 meter. Anlegget har 11 heiser; derav en seksseters stolheis, to fireseters stolheis, fem tallerkenheiser og tre rullebånd. Det er skiskoler, skiutleie og utsalgsstedene Ski-in-kiosk, [[Tryvannstua]] og Wyllerstua.
=== Dagens anlegg ===
Bakkene er siden noe justert og lagt om, se tabell. Fra vinteren 2018 har anlegget hatt 18 løyper med en samlet lengde på 9,6 km med et fall på 381 meter. Anlegget har 11 heiser; derav en seksseters stolheis, to fireseters stolheis, fem tallerkenheiser og tre rullebånd. Det er skiskoler, skiutleie og utsalgsstedene Ski-in-kiosk, [[Tryvannstua]] og Wyllerstua.


== Løyper ==
== Løyper ==
Linje 98: Linje 108:
Fil:Tryvannskleiva 1954.jpg|Tryvannkleiva, med [[Skomakertjern (Nordmarka)|Skomakertjern]] nederst til høyre og [[Ringeriksflaka]] over.{{byline|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1954}}
Fil:Tryvannskleiva 1954.jpg|Tryvannkleiva, med [[Skomakertjern (Nordmarka)|Skomakertjern]] nederst til høyre og [[Ringeriksflaka]] over.{{byline|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1954}}
Fil:8081 Oslo. Skitrekken Tryvannskleiva, Frognerseteren - no-nb digifoto 20151008 00230 bldsa PK05306.jpg|Tidligere skitrekk i Tryvannskleiva.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Fil:8081 Oslo. Skitrekken Tryvannskleiva, Frognerseteren - no-nb digifoto 20151008 00230 bldsa PK05306.jpg|Tidligere skitrekk i Tryvannskleiva.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Fil:Wyllerløypa.jpg|Nedre del av Wyllerløypa.{{byline|Hans-Petter Fjeld|2010}}
Fil:Wyllerløypa.jpg|Nedre del av Wyllerløypa med Wyllerstua.{{byline|Hans-Petter Fjeld|2010}}
Fil:Tommkleiva Oslo 1980-tallet.jpg|Tommkleiva.{{byline|[[Henrik Ørsted]]/[[Oslo Museum]]|1980-19885}}
Fil:Tommkleiva Oslo 1980-tallet.jpg|Tommkleiva.{{byline|[[Henrik Ørsted]]/[[Oslo Museum]]|1980-19885}}
Fil:Tommkleiva Oslo 2015.jpg|Tommkleiva om sommeren.{{byline|[[Stig Rune Pedersen]]|2015}}
Fil:Tommkleiva Oslo 2015.jpg|Tommkleiva om sommeren.{{byline|[[Stig Rune Pedersen]]|2015}}
Skribenter
95 688

redigeringer