Skribenter
95 510
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Hittil hadde endestasjonen på Holmenkollbanen vært Besserud. Folk som skulle på tur til Frognerseteren eller Marka, eller til sanatoriene, måtte enten kjøre med Holmenkollen Skydsstation eller spasere videre opp. Selv om vognene var dårlig besatt fra Slemdal til Besserud, var det likevel en del trafikk videre oppover. Gårdbruker Hans Woxen på [Vestre Voksen] gård avsto fri grunn til dobbeltspor og vei langs banen samt til en stasjon og vei fra [[Voksenkollen Sanatorium]] til stasjonen. Dessuten håndga han tomter i ti år i ca. 125 meters bredde på begge sider av banen. | Hittil hadde endestasjonen på Holmenkollbanen vært Besserud. Folk som skulle på tur til Frognerseteren eller Marka, eller til sanatoriene, måtte enten kjøre med Holmenkollen Skydsstation eller spasere videre opp. Selv om vognene var dårlig besatt fra Slemdal til Besserud, var det likevel en del trafikk videre oppover. Gårdbruker Hans Woxen på [Vestre Voksen] gård avsto fri grunn til dobbeltspor og vei langs banen samt til en stasjon og vei fra [[Voksenkollen Sanatorium]] til stasjonen. Dessuten håndga han tomter i ti år i ca. 125 meters bredde på begge sider av banen. | ||
Togene ble merket TB, men passasjertrafikken gikk ikke lenger enn til Frognerseteren. Linjenvar | Togene ble merket TB, men passasjertrafikken gikk ikke lenger enn til Frognerseteren. Linjenvar videreført til [[Tryvandshøiden stasjon]], men uten at denne ble tatt i bruk for passasjertrafikk, men ble bare brukt til transport av materialer ved byggingen av de tre radiomastene på Tryvannshøyden. I årsberetningen for 1917 står det at strekningen Frognerseteren - Tryvannshøiden stasjon fremdeles ikke vil bli åpnet for passasjertrafikk pga. mangel på vogner hos Holmenkollbanen. Skinnene til Tryvannshøyden ble fjernet i 1939. Årsaken var at drift helt opp ville kreve innkjøp av et vognsett til. Traseen ligger i dag igjen som turvei. | ||
Tryvannsbanen var de første årene et eget selskap med egne vogner som bare fraktet passasjerer som skulle videre enn til Holmenkollen. Dette skapte stor misnøye. Passasjertallet steg sterkt, og 1917 utdelte Tryvannsbanen seks prosent utbytte. Holmenkollbanen ønsket å overta Tryvannsbanen og kjøpte opp aksjer i 1918, men fikk bare kjøpt 80 av 335. Da benyttet Holmenkollbanen sin rett etter konsesjonsvilkårene fra Tryvannsbanen til å løse inn aksjene. Fra 1920 var sammenslutningen et faktum. | Tryvannsbanen var de første årene et eget selskap med egne vogner som bare fraktet passasjerer som skulle videre enn til Holmenkollen. Dette skapte stor misnøye. Passasjertallet steg sterkt, og 1917 utdelte Tryvannsbanen seks prosent utbytte. Holmenkollbanen ønsket å overta Tryvannsbanen og kjøpte opp aksjer i 1918, men fikk bare kjøpt 80 av 335. Da benyttet Holmenkollbanen sin rett etter konsesjonsvilkårene fra Tryvannsbanen til å løse inn aksjene. Fra 1920 var sammenslutningen et faktum. | ||