Tryvannsbanen: Forskjell mellom sideversjoner

Tryvannsbanen (vis kilde)

Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 21:14

900 byte lagt til , 4 mars

Fjernet det at selskapet Tryvannsbanen stod for driften med eget materiell. Kontrakten mellom A/S Tryvandsbanen og A/S Holmenkolbanen slår fast at det er A/S Holmenkolbanen som ivaretar både drift og vedlikehold av Tryvannsbanen mot at A/S Tryvandsbanen får 25 % av billettinntektene. Fjernet at det med å dele trafikken i Holmenkollbanen og Tryvannsbanen hadde sammenheng med selskapene - ordningen fortsatte i mange år videre (men nok i mindre og mindre grad).

Erik W. Johansson (E W Johansson)

3

redigeringer

@@ Linje 10: / Linje 10: @@
 Togene ble merket TB, men passasjertrafikken gikk ikke lenger enn til Frognerseteren. Linjen var videreført til [[Tryvandshøiden stasjon]], men uten at denne ble tatt i bruk for passasjertrafikk, men ble bare brukt til transport av materialer ved byggingen av de tre radiomastene på Tryvannshøyden. I årsberetningen for 1917 står det at strekningen Frognerseteren - Tryvannshøiden stasjon fremdeles ikke vil bli åpnet for passasjertrafikk pga. mangel på vogner hos Holmenkollbanen. Skinnene til Tryvannshøyden ble fjernet i 1939. Årsaken var at drift helt opp ville kreve innkjøp av et vognsett til. Traseen ligger i dag igjen som turvei.
-Tryvannsbanen var de første årene et eget selskap med egne vogner som bare fraktet passasjerer som skulle videre enn til Holmenkollen. Dette skapte stor misnøye. Passasjertallet steg sterkt, og 1917 utdelte Tryvannsbanen seks prosent utbytte. Holmenkollbanen ønsket å overta Tryvannsbanen og kjøpte opp aksjer i 1918, men fikk bare kjøpt 80 av 335. Da benyttet Holmenkollbanen sin rett etter konsesjonsvilkårene fra Tryvannsbanen til å løse inn aksjene. Fra 1920 var sammenslutningen et faktum.
+For å få finansiert Tryvannsbanen ble det opprettet et eget A/S Tryvandsbanen. Selskapet skulle bekoste og bygge banen, men overlevere den til A/S Holmenkolbanen som skulle stå for drift og vedlikehold (vognene tilhørte A/S Holmenkolbanen). A/S Tryvandsbanen skulle få 25 % av driftsinntektene for å garantere aksjonærene 4 % årlig utbytte. <ref>Holmenkolbanen gjennom 50 år - Egil Werner Erichsen 1948</ref>Passasjertallet steg sterkt, og 1917 utdelte Tryvannsbanen seks prosent utbytte. Holmenkollbanen ønsket å overta Tryvannsbanen og kjøpte opp aksjer i 1918, men fikk bare kjøpt 80 av 335. Da benyttet Holmenkollbanen sin rett etter konsesjonsvilkårene fra Tryvannsbanen til å løse inn aksjene. Fra 1920 var sammenslutningen et faktum.
+Etter åpningen av Tryvannsbanen ble driften delt slik at vognene som skulle til Frognerseteren ikke hadde lokaltrafikk mellom Majorstuen og Holmenkollen, mens det ble kjørt lokalvogner mellom Majorstuen og Holmenkollen. Disse ble merket som henholdsvis T-linjen og H-linjen. Når det var mindre trafikk ble disse slått sammen til H-T-linjen som stoppet lokalt på hele strekningen. Denne måten å organisere trafikken på fortsatte til etter krigen og er beskrevet senest i instruksene fra 1977 da A/S Oslo Sporveier overtok driften.<ref>Instrukser og bestemmelser for A.S. Holmenkolbanens funksjonærer og arbeidere - flere årganger</ref>
 Mange [[Sørkedalen (Oslo)|sørkedalsboere]] ønsket å bruke Tryvannsbanen fra [[Skogen stasjon]]. De ville lage en gangsti fra Skogen stasjon til Strømsbråten. Sørkedalens Vel hadde smått med midler og søkte om støtte. Hans Woxen på Østre Voksen og [[Westye Parr Egeberg (1877–1959)|Westye Parr Egeberg]] på [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]] ga fri grunn. I januar 1921 var gangstien nesten ferdig.  Først i 1923 begynte bussdrift fra byen til Sørkedalen.