Tuberkulose: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(artikkel under arbeid)
 
Linje 42: Linje 42:
== Historie ==
== Historie ==


Tuberkulose har funnest sidan [[forhistorisk tid]]. Det tidlegaste påviste tilfellet av ''Mycobacterium tuberculosis'' vart funne i restane av ein [[bison]] som er datert til kring 15&nbsp;000 fvt.<ref name=Rothschild_2001>{{cite journal |author=Rothschild B, Martin L, Lev G, Bercovier H, Bar-Gal G, Greenblatt C, Donoghue H, Spigelman M, Brittain D |title=Mycobacterium tuberculosis complex DNA from an extinct bison dated 17,000 years before the present |journal=Clin Infect Dis |volume=33 |issue=3 |pages=305-11 |year=2001 | pmid = 11438894}}</ref> However, ...
Tuberkulose har funnest sidan [[forhistorisk tid]]. Det tidlegaste påviste tilfellet av ''Mycobacterium tuberculosis'' vart funne i restane av ein [[bison]] som er datert til kring 15&nbsp;000 fvt.<ref name=Rothschild_2001>{{cite journal |author=Rothschild B, Martin L, Lev G, Bercovier H, Bar-Gal G, Greenblatt C, Donoghue H, Spigelman M, Brittain D |title=Mycobacterium tuberculosis complex DNA from an extinct bison dated 17,000 years before the present |journal=Clin Infect Dis |volume=33 |issue=3 |pages=305-11 |year=2001 | pmid = 11438894}}</ref> Det er framleis uklårt om tuberkulose oppstod i [[fe]] og spreidde seg til menneske, eller om kvegtuberkulose og mennesketuberkulose er parallelle greiner av ein tidlegare sjukdom.<ref name=Pearce-Duvet_2006>{{cite journal |author=Pearce-Duvet J |title=The origin of human pathogens: evaluating the role of agriculture and domestic animals in the evolution of human disease |journal=Biol Rev Camb Philos Soc |volume=81 |issue=3 |pages=369-82 |year=2006 | pmid = 16672105}}</ref> Beinrestar viser at forhistoriske menneske (4000 fvt.) hadde tuberkulose, og tuberkuløs nedbryting er funne i ryggraden til [[mumie|mumiar]] frå [[3000 fvt.|3000]]&ndash;[[2400 fvt.]]<ref name=Zink_2003>{{cite journal |author=Zink A, Sola C, Reischl U, Grabner W, Rastogi N, Wolf H, Nerlich A |title=Characterization of Mycobacterium tuberculosis complex DNAs from Egyptian mummies by spoligotyping |journal=J Clin Microbiol |volume=41 |issue=1 |pages=359-67 |year=2003 | pmid = 12517873}}</ref> Phthisis er eit [[gresk]] namn på tuberkulose. Kring [[460 fvt.]] omtala [[Hippokrates]] phthisis som den vanlegaste sjukdommen på den tida som medførte blodhoste og [[feber]], og han skreiv at denne sjukdommen mesta alltid hadde dødeleg utfall.<ref>Hippocrates. [http://web.archive.org/web/20050211173218/http://classics.mit.edu/Hippocrates/aphorisms.mb.txt Aphorisms.] Accessed 07 October 2006.</ref> Genetiske studium tyder på at tuberkulose har eksistert i [[Sør-Amerika]] i kring 2&nbsp;000 år.<ref name=Konomi_2002>{{cite journal |author=Konomi N, Lebwohl E, Mowbray K, Tattersall I, Zhang D |title=Detection of mycobacterial DNA in Andean mummies |journal=J Clin Microbiol |volume=40 |issue=12 |pages=4738–40 |year=2002 | pmid = 12454182}}</ref> Dei tidlegaste prova på tuberkulose der er assosierte med Paracas-holekulturen.<ref>[http://memorias.ioc.fiocruz.br/98sup/6psa.html "South America: Prehistoric Findings"]. ''Memorias do Instituto Oswaldo Cruz'', Vol. 98 (Suppl.I) January 2003. Retrieved on [[2007-02-08]].</ref>
 
{{uomsett|engelsk}}
 
However, whether tuberculosis originated in cattle and then transferred to humans, or diverged from a common ancestor, is currently unclear.<ref name=Pearce-Duvet_2006>{{cite journal |author=Pearce-Duvet J |title=The origin of human pathogens: evaluating the role of agriculture and domestic animals in the evolution of human disease |journal=Biol Rev Camb Philos Soc |volume=81 |issue=3 |pages=369-82 |year=2006 | pmid = 16672105}}</ref> Skeletal remains show prehistoric humans (4000 [[Before Christ|BC]]) had TB, and tubercular decay has been found in the spines of [[mummy|mummies]] from 3000-2400 BC.<ref name=Zink_2003>{{cite journal |author=Zink A, Sola C, Reischl U, Grabner W, Rastogi N, Wolf H, Nerlich A |title=Characterization of Mycobacterium tuberculosis complex DNAs from Egyptian mummies by spoligotyping |journal=J Clin Microbiol |volume=41 |issue=1 |pages=359-67 |year=2003 | pmid = 12517873}}</ref> Phthisis is a Greek term for tuberculosis; around 460 BC, [[Hippocrates]] identified phthisis as the most widespread disease of the times involving coughing up blood and fever, which was almost always fatal.<ref>Hippocrates. [http://web.archive.org/web/20050211173218/http://classics.mit.edu/Hippocrates/aphorisms.mb.txt Aphorisms.] Accessed 07 October 2006.</ref> Genetic studies suggest that TB was present in [[South America]] for about 2,000 years.<ref name=Konomi_2002>{{cite journal |author=Konomi N, Lebwohl E, Mowbray K, Tattersall I, Zhang D |title=Detection of mycobacterial DNA in Andean mummies |journal=J Clin Microbiol |volume=40 |issue=12 |pages=4738–40 |year=2002 | pmid = 12454182}}</ref> In South America, the earliest evidence of tuberculosis is associated with the [[Paracas]]-Caverna culture.<ref>[http://memorias.ioc.fiocruz.br/98sup/6psa.html "South America: Prehistoric Findings"]. ''Memorias do Instituto Oswaldo Cruz'', Vol. 98 (Suppl.I) January 2003. Retrieved on [[2007-02-08]].</ref>


=== Folkeminne ===
=== Folkeminne ===

Sideversjonen fra 29. okt. 2007 kl. 11:53

Skjermbilde av tuberkulosepasient.
Føre antibiotikaen vart oppdaga og kom i bruk, var operasjon ein av dei vanlegaste behandlingsmåtane for tuberkulose. Dette bildet er teke på operasjonssalen i tårnet på Glittreklinikken (tidl. Glittre sanatorium).
Foto: Olve Utne

Tuberkulose eller TB, tidlegare ofte kalla tæring eller phthisis, er en sjukdom som kjem av mycobakteriar, hovudsakleg bakterien Mycobacterium tuberculosis. Andre bakteriar, slik som Mycobacterium africanum, Mycobacterium bovis, Mycobacterium canetti eller Mycobacterium microti, kan òg føre til tuberkulose, men desse bakteriane fører oftast ikkje til sjukdom i menneske som elles er friske. Bakterien kan ramme kva del som helst av kroppen, men han sett seg som regel i lungene.

TB er ein alvorleg sjukdom som har teke livet av mange menneske. Kring 1900 døydde 6 000–7 000 menneske årleg av TB i Noreg. I 1940-åra oppdaga forskarar dei første av fleire medisinar som kunne behandle TB. TB var derfor på vei til å forsvinne, men i det siste har sjukdommen vorte vanlegare att.

I dag er kring 400 000 menneske i Noreg smitta av tuberkulose. Dei fleste vart smitta føre 1950. 1,7 milliardar menneske er smitta på verdsbasis, og kring 2 millionar menneske dør av TB kvart år.

TB spreier seg via luftsmitte frå ein person til ein annan. Bakterien blir spreidd til lufta når ein person med TB nys eller hostar og personer kring pustar inn lufta. Dette blir kalla dropesmitte. Infeksjonen kan da sette seg i lungene til den som blir smitta og vekse opp der. Derifrå kan bakterien vandre via blodet til andre deler av kroppen, slik som nyrene, ryggmargen, sentralnervesystemet og hjernen.

Folk med latent TB-infeksjon har ingen symptom og spreier heller ikkje smitte så lenge sjukdommen er latent. Dei får ofte positivt utslag på tuberkulintest. Dei kan utvikle tuberkulose seinare i livet om dei ikke får behandling.

I Norge er tuberkulintest mykje bruka for å overvåke spreiinga til bakterien. Det blir registrert kring 250 nye tilfelle i året i Noreg. BCG-vaksinen blir gjeven til alle 9.-klassingar for å unngå at desse blir smitta i utgangspunktet.

Glittre sanatorium (den noverande Glittreklinikken) vart bygd som sanatorium for tuberkulosepasientar.
Foto: Olve Utne

Namn

Tidlegare vart tuberkulose oftast kalla tæring, sidan det såg ut som sjukdommen tæra opp folk innanfrå, med blodhoste, feber, bleikheit og langt og skånsellaust vekttap. Andre namn inkluderte phthisis (gresk for ‘tæring’) og phthisis pulmonalis; scrofula (i vaksne), som rammar lymfesystemet og fører til opphovning av haslkjertlane; tabes mesenterica, TB i bukhola og lupus vulgaris, TB i huda; svinnsott; den kvite pesta, fordi pasientane verkar særleg bleike; og Potts sjuke, eller Gibbus i ryggraden og ledda.[1][2] Miliær tuberkulose — no kjent som disseminert TB — opptrer når infeksjonen invaderer sirkulasjonssystemet og resulterer i lesjonar som ser ut som hirsekorn på skjermbilde.[1][3]

Symptom

Bakterietypar

Evolusjon

Overføring

Patogenese

Diagnose

Progresjon

Behandling

Førebyggjande medisin

Vaksinasjon

Epidemiologi

Historie

Tuberkulose har funnest sidan forhistorisk tid. Det tidlegaste påviste tilfellet av Mycobacterium tuberculosis vart funne i restane av ein bison som er datert til kring 15 000 fvt.[4] Det er framleis uklårt om tuberkulose oppstod i fe og spreidde seg til menneske, eller om kvegtuberkulose og mennesketuberkulose er parallelle greiner av ein tidlegare sjukdom.[5] Beinrestar viser at forhistoriske menneske (4000 fvt.) hadde tuberkulose, og tuberkuløs nedbryting er funne i ryggraden til mumiar frå 3000–2400 fvt.[6] Phthisis er eit gresk namn på tuberkulose. Kring 460 fvt. omtala Hippokrates phthisis som den vanlegaste sjukdommen på den tida som medførte blodhoste og feber, og han skreiv at denne sjukdommen mesta alltid hadde dødeleg utfall.[7] Genetiske studium tyder på at tuberkulose har eksistert i Sør-Amerika i kring 2 000 år.[8] Dei tidlegaste prova på tuberkulose der er assosierte med Paracas-holekulturen.[9]

Folkeminne

Studium og behandling

Tuberkulose i andre dyr

Sjå òg

Referansar

  1. ↑ 1,0 1,1 Tuberculosis 11. utgåva av Encyclopedia Britannica (1911)
  2. ↑ «Rudy’s List of Archaic Medical Terms» Engelsk ordliste over arkaiske medisinske termar, sjukdommar og dødsårsaker. Accessed 9. oktober 2006
  3. ↑ «Disseminated tuberculosis» i NIH Medical Encyclopedia. Accessed 9. oktober 2006
  4. ↑ Mal:Cite journal
  5. ↑ Mal:Cite journal
  6. ↑ Mal:Cite journal
  7. ↑ Hippocrates. Aphorisms. Accessed 07 October 2006.
  8. ↑ Mal:Cite journal
  9. ↑ "South America: Prehistoric Findings". Memorias do Instituto Oswaldo Cruz, Vol. 98 (Suppl.I) January 2003. Retrieved on 2007-02-08.

Lenkjer

Mal:Bokmålswikipedia Mal:English Wikipedia

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tuberkulose&oldid=2140»