Tuneskipet: Forskjell mellom sideversjoner
m (Olve Utne flyttet siden Haugenskipet til Tuneskipet over en omdirigering: Det etablerte navnet per dags dato. Dette kan endres om det blir offentlig enighet om dette.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|5285 Haugenskipet.jpg|Haugenskipet i [[Vikingskipshuset]] på [[Bygdøy]] i [[Oslo]].|Olve Utne|2008}} | {{thumb|5285 Haugenskipet.jpg|Haugenskipet i [[Vikingskipshuset]] på [[Bygdøy]] i [[Oslo]].|Olve Utne|2008}} | ||
'''[[ | '''[[Ryneskipet]]''', i senere år også kalt '''Haugenskipet''', ble funnet på [[Nedre Haugen (Rolvsøy)|Nedre Haugen]] gård på [[Rolvsøy (Fredrikstad)|Rolvsøy]] i daværende [[Tune]], nå [[Fredrikstad kommune]], ca. 1,5 km nordvest for [[Rolvsøy kirke]]. Det lå i en meget stor gravhaug, kalt Båthaugen som var ca. 80 meter i diameter og fire meter høy. | ||
Man har kjent til skipet i båthaugen ved nedre Haugen gård i mange hundre år, muligens 1000 år | Man har kjent til skipet i båthaugen ved nedre Haugen gård i mange hundre år, muligens 1000 år. Gården Haugen har trolig navn etter gravhaugen med skipet, og i 2000-åra ble det tatt initiativ til å endre navnet til Haugenskipet i tråd med navngivingen av andre skipsfunn. Vikingskipet er datert til et sted fra og med år 905 til og med år 910. | ||
Total lengde på | Total lengde på skipet antas å ha vært ca 22 m, største bredde ca. 4,4 m. | ||
Tuneskipet omtales for å ha vært en god seiler, kanskje til og med bedre enn [[Gokstadskipet]]. | |||
I tillegg til | I tillegg til Tuneskipet er det gjort ytterlige to vikingskipsfunn i Rolvsøy. Disse kalles [[Rostadskipet]] og [[Vallebåten]]. | ||
Rostadskipet ble funnet i år 1751 på Rostad gård, som er nabogården til Haugen | '''Rostadskipet''' ble funnet i år 1751 på Rostad gård, som er nabogården til Haugen. Skipet som ble funnet på Rostad, i hellingene vest for Visterflo på nordre Rolvsøy, ble avdekket i en tid daarkeologien og konserveringsteknikkene var for dårlige. Skipet ble sannsynlig blottlagt og råtnet. Man regner med at dette skipet var ca like langt som Tuneskipet. Funnet skal ha vært spektakulært, men ble ikke formelt dokumentert. Gjenstandene fra dette skipet skal ha blitt borte. | ||
Skipet som ble funnet på Rostad, i hellingene vest for Visterflo på nordre Rolvsøy, ble avdekket i en tid | |||
Det bør også nevnes at ca 200 meter fra funnstedet til | '''Vallebåten''' ble funnet i 1894 ved Valle gård, men dette funnet skal muligens ha blitt ødelagt for å slippe alt bryderiet som slike funn kunne medføre. Funnet regnes som båt og ikke skip da det var kortere enn 15 meter. Det skal være hevdet at Vallebåten var ca 9 meter lang. Det sies at Vallebåten skal ha vært rik på gjenstander. | ||
Det bør også nevnes at ca 200 meter fra funnstedet til Tuneskipet, i retning Visterflo, fant man også en kammergrav som kalles Haugen kammergrav. | |||
Avdøde arkeolog Erling Johansen skal ha uttalt at enn i dag finnes det uoppdagede vikingskatter på Rolvsøya, og at de funn man til nå har gjort har man nærmest snublet over. | Avdøde arkeolog Erling Johansen skal ha uttalt at enn i dag finnes det uoppdagede vikingskatter på Rolvsøya, og at de funn man til nå har gjort har man nærmest snublet over. | ||
Ikke noe annet sted i Norge er det funnet tre store skipsgraver konsentrert på et så lite område. En årsak kan være at Østfold tilhørte danekongenes interesseområde, og spesielt | Ikke noe annet sted i Norge er det funnet tre store skipsgraver konsentrert på et så lite område. En årsak kan være at Østfold tilhørte danekongenes interesseområde, og spesielt nordre Rolvsøy omtales som et datidens sentrum. Denne tidlige urbaniseringen der førte videre til andre senere sentrumsdannelser, som Borg. | ||
Sagatradisjonene ble ikke bevart i Østfold. Sagaene bevarte det vestnorske og islandske for ettertiden, men ikke det østnorske i like stor grad. Men man vet at østfoldinger sør for | Sagatradisjonene ble ikke bevart i Østfold. Sagaene bevarte det vestnorske og islandske for ettertiden, men ikke det østnorske i like stor grad. Men man vet at østfoldinger sør for raet rundt år 700–800 var vasaller under danene, og sterkt påvirket av sørskandinavisk kultur innen gravritualer og religion. | ||
[[Kategori:Norrøne fartøy]] | [[Kategori:Norrøne fartøy]] | ||
Sideversjonen fra 6. mar. 2017 kl. 10:38
Ryneskipet, i senere år også kalt Haugenskipet, ble funnet på Nedre Haugen gård på Rolvsøy i daværende Tune, nå Fredrikstad kommune, ca. 1,5 km nordvest for Rolvsøy kirke. Det lå i en meget stor gravhaug, kalt Båthaugen som var ca. 80 meter i diameter og fire meter høy.
Man har kjent til skipet i båthaugen ved nedre Haugen gård i mange hundre år, muligens 1000 år. Gården Haugen har trolig navn etter gravhaugen med skipet, og i 2000-åra ble det tatt initiativ til å endre navnet til Haugenskipet i tråd med navngivingen av andre skipsfunn. Vikingskipet er datert til et sted fra og med år 905 til og med år 910.
Total lengde på skipet antas å ha vært ca 22 m, største bredde ca. 4,4 m.
Tuneskipet omtales for å ha vært en god seiler, kanskje til og med bedre enn Gokstadskipet.
I tillegg til Tuneskipet er det gjort ytterlige to vikingskipsfunn i Rolvsøy. Disse kalles Rostadskipet og Vallebåten.
Rostadskipet ble funnet i år 1751 på Rostad gård, som er nabogården til Haugen. Skipet som ble funnet på Rostad, i hellingene vest for Visterflo på nordre Rolvsøy, ble avdekket i en tid daarkeologien og konserveringsteknikkene var for dårlige. Skipet ble sannsynlig blottlagt og råtnet. Man regner med at dette skipet var ca like langt som Tuneskipet. Funnet skal ha vært spektakulært, men ble ikke formelt dokumentert. Gjenstandene fra dette skipet skal ha blitt borte.
Vallebåten ble funnet i 1894 ved Valle gård, men dette funnet skal muligens ha blitt ødelagt for å slippe alt bryderiet som slike funn kunne medføre. Funnet regnes som båt og ikke skip da det var kortere enn 15 meter. Det skal være hevdet at Vallebåten var ca 9 meter lang. Det sies at Vallebåten skal ha vært rik på gjenstander.
Det bør også nevnes at ca 200 meter fra funnstedet til Tuneskipet, i retning Visterflo, fant man også en kammergrav som kalles Haugen kammergrav.
Avdøde arkeolog Erling Johansen skal ha uttalt at enn i dag finnes det uoppdagede vikingskatter på Rolvsøya, og at de funn man til nå har gjort har man nærmest snublet over.
Ikke noe annet sted i Norge er det funnet tre store skipsgraver konsentrert på et så lite område. En årsak kan være at Østfold tilhørte danekongenes interesseområde, og spesielt nordre Rolvsøy omtales som et datidens sentrum. Denne tidlige urbaniseringen der førte videre til andre senere sentrumsdannelser, som Borg.
Sagatradisjonene ble ikke bevart i Østfold. Sagaene bevarte det vestnorske og islandske for ettertiden, men ikke det østnorske i like stor grad. Men man vet at østfoldinger sør for raet rundt år 700–800 var vasaller under danene, og sterkt påvirket av sørskandinavisk kultur innen gravritualer og religion.