Tuneskipet
Haugenskipet, også kalt Tuneskipet, ble funnet på Nedre Haugen gård på Rolvsøy i dagens Fredrikstad kommune, ca. 1,5 km nordvest for Rolvsøy kirke. Det lå i en meget stor gravhaug, kalt Båthaugen som var ca. 80 meter i diameter og fire meter høy.
Man har kjent til skipet i båthaugen ved nedre Haugen gård i mange hundre år, muligens 1000 år. Betegnelsen Haugenskipet er innarbeidet gjennom over 1000 års tradisjon innenfor den muntlige tradisjonen. Gården Haugen har trolig navn etter gravhaugen med skipet. Vikingskipet er datert til et sted fra og med år 905 til og med år 910.
Total lengde på Haugenskipet antas å ha vært ca 22 m, største bredde ca. 4,4 m.
Haugenskipet omtales for å ha vært en god seiler, kanskje til og med bedre enn Gokstadskipet.
I tillegg til Haugenskipet er det gjort ytterlige to vikingskipsfunn i Rolvsøy. Disse heter Rostadskipet, og Vallebåten.
Rostadskipet ble funnet i år 1751 på Rostad gård, som er nabogården til Haugen gård. Skipet som ble funnet på Rostad, i hellingene vest for Visterflo på nordre Rolvsøy i 1751, ble avdekket i en tid da arkeologien og konserveringsteknikkene var for dårlige. Skipet ble blottlagt og råtnet. Man regner med at dette skipet var ca like langt som Haugenskipet. Gjenstandene ble spredd for alle vinder. Funnet er godt beskrevet som spektakulært, men ble ikke formelt dokumentert. Vallebåten ble funnet i 1894 ved Valle gård, men dette funnet fortelles at ble ødelagt for å slippe alt bryderiet som slike funn medførte. Funnet regnes som båt og ikke skip da det var kortere enn 15 meter. Man tror Vallebåten var ca 9 meter langt. Det sies at Vallebåten skal ha vært rikt på gjenstander.
Det bør også nevnes at ca 200 meter fra funnstedet til Haugenskipet, i retning Visterflo, fant man også en kammergrav som heter Haugen kammergrav.
Avdøde arkeolog Erling Johansen skal ha uttalt at enn i dag finnes det uoppdagede vikingskatter på Rolvsøya, og at de funn man til nå har gjort har man nærmest snublet over.
Ikke noe annet sted i Norge er det funnet tre store skipsgraver konsentrert på et så lite område. En årsak kan være at Østfold tilhørte danekongenes interesseområde, og spesielt nord i Rolvsøy omtales for å ha vært et datidens sentrum. Denne tidlige urbaniseringen der førte videre til andre senere sentrumsdannelser, som Borg.
Sagatradisjonene ble ikke bevart i Østfold. Sagaene bevarte det vestnorske og islandske for ettertiden, men ikke det østnorske i like stor grad. Men man vet at østfoldinger sør for raeet rundt år 700–800 var vasaller under danene, og sterkt påvirket av sørskandinavisk kultur innen gravritualer og religion.