Turistvegen over Folgefonna: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Bondhusdalen.jpg|Mot breen fra Bondhus}}'''[[Turistvegen over Folgefonna]]''' er en fottur som følger i sporene etter de europeiske turistene som flokket til fjord-Norge fra midten av [[1800-tallet]]. Turen går fra Sundal i Mauranger til Sørfjorden i [[Hardanger]] over [[Folgefonna]]. Ruta er en av flere [[Historiske vandreruter]] lansert av [[Riksantikvaren]] og [[Turistforeningen]] i samarbeid.</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Bondhusdalen.jpg|Mot breen fra Bondhus}}'''[[Turistvegen over Folgefonna]]''' er en fottur som følger i sporene etter de europeiske turistene som flokket til fjord-Norge fra midten av [[1800-tallet]]. Turen går fra [[Sundal]] i [[Mauranger]] til [[Sørfjorden]] i [[Hardanger]] over [[Folgefonna]]. Ruta er en av flere [[Historiske vandreruter]] lansert av [[Riksantikvaren]] og [[Turistforeningen]] i samarbeid.</onlyinclude>


== Historie ==
== Historie ==
{{thumb|Folgefonnvegen.jpg|Til Breidablikk på hesteryggen}}
{{thumb|Folgefonnvegen.jpg|Til Breidablikk på hesteryggen}}
{{thumb|509. Skydsbefordring over Folgefon, Hardanger - no-nb digifoto 20140305 00003 bldsa fFA00265.jpg|Sledeskyss over fonna 1892}}
{{thumb|509. Skydsbefordring over Folgefon, Hardanger - no-nb digifoto 20140305 00003 bldsa fFA00265.jpg|Sledeskyss over fonna 1892}}
Breene i Norge har til alle tider vært viktige ferdselsårer: det var gjerne enklere å forflytte seg og frakte tunge bører over en snødekt bre, enn lange omveier rundt fjell og fjord og gjennom ur og krattskog. Men breen som destinasjon i seg selv ble «oppfunnet» av de første turistene som kom til Norge på 1800-tallet - og Hardanger, i sær Odda, og Folgefonna var en av de viktigste destinasjonene for den tidlige «masseturismen» til Norge. Det er flere årsaker til dette: Gjentatte koleraepidemier i Sentral-Europa som rammet de populære kurbadene i alpene gjorde at overklassen så til alternativer for frisk luft og rekreasjon , og Hardangerfjorden rimelig lett tilgjengelig med båt fra England. I tillegg var sogneprest Niels Hertzberg i Ullensvang ([http://digitaltfortalt.no/things/nils-hertzberg/H-DF/DF.697 Les mer på Digitalt fortalt]) usedvanlig gjestfri og kunnskapsrik og tok åpent i mot utenlandske turister i sin prestegård og viste dem alle Hardangers perler. For det tredje la den tyske Keiser Wilhelm etter hvert sin elsk på området, noe som for alvor gjorde at både [[Mauranger]] og [[Odda]] ble populære destinasjoner for tyske turister.  
Breene i Norge har til alle tider vært viktige ferdselsårer: det var gjerne enklere å forflytte seg og frakte tunge bører over en snødekt bre, enn lange omveier rundt fjell og fjord og gjennom ur og krattskog. Men breen som destinasjon i seg selv ble «oppfunnet» av de første turistene som kom til Norge på 1800-tallet - og Hardanger, i sær [[Odda]], og Folgefonna var en av de viktigste destinasjonene for den tidlige «masseturismen» til Norge. Det er flere årsaker til dette: Gjentatte koleraepidemier i Sentral-Europa som rammet de populære kurbadene i alpene gjorde at overklassen så til alternativer for frisk luft og rekreasjon , og Hardangerfjorden rimelig lett tilgjengelig med båt fra England. I tillegg var sogneprest Niels Hertzberg i Ullensvang ([http://digitaltfortalt.no/things/nils-hertzberg/H-DF/DF.697 Les mer på Digitalt fortalt]) usedvanlig gjestfri og kunnskapsrik og tok åpent i mot utenlandske turister i sin prestegård og viste dem alle Hardangers perler. For det tredje la den tyske Keiser Wilhelm etter hvert sin elsk på området, noe som for alvor gjorde at både [[Mauranger]] og [[Odda]] ble populære destinasjoner for tyske turister.  


Den organiserte turisttrafikken til Folgefonna fra Sundal i Mauranger startet så tidlig som i 1833 med bonden [[Hans Sundal]] som fører. Han fulgte ruten via Gardshammar over breen til Tokheim. turen som i dag har fått navnet Turistveien over Folgefonna. I Odda var [Lars Olson Busthetun] den første kjente breføraren. Han startet i 1856. En annen legendarisk brefører, var [[Godtskalk Gjerde]] (1845-1931) i Mauranger, som drev med breføring i 40 år. På det meste var det 2-3 skipsanløp i uka, og i toppårene på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var 10-15 000 utenlandske turister innom Hardanger hvert år. Turisttrafikken var godt organisert. De engelske og tyske turistene kjøpte ferdige «Cruise-pakker» hjemme i London eller Hamburg som inkluderte både båtreisen, hestetransport, overnattinger og måltider. Noen nøyde seg med å se Folgefonna fra fjorden og fjordbygdene, men mange av de tilreisende ønsket seg opp på selve fonna og derfor ble det anlagt ridestier opp til brekanten på begge sider, slik at turistene ikke skulle slite unødig opp de bratte bakkene. I 1893 ble det også bygget en turisthytte ved breen, Breidablikk, hvorfra turistene ble fraktet på spissleder over til den andre siden.  
Den organiserte turisttrafikken til Folgefonna fra Sundal i Mauranger startet så tidlig som i 1833 med bonden [[Hans Sundal]] som fører. Han fulgte ruten via Gardshammar over breen til [[Tokheim]]. turen som i dag har fått navnet Turistveien over Folgefonna. I Odda var [[Lars Olson Busthetun]] den første kjente breføraren. Han startet i 1856. En annen legendarisk brefører, var [[Godtskalk Gjerde]] (1845-1931) i Mauranger, som drev med breføring i 40 år. På det meste var det 2-3 skipsanløp i uka, og i toppårene på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var 10-15 000 utenlandske turister innom Hardanger hvert år. Turisttrafikken var godt organisert. De engelske og tyske turistene kjøpte ferdige «Cruise-pakker» hjemme i London eller Hamburg som inkluderte både båtreisen, hestetransport, overnattinger og måltider. Noen nøyde seg med å se Folgefonna fra fjorden og fjordbygdene, men mange av de tilreisende ønsket seg opp på selve fonna og derfor ble det anlagt ridestier opp til brekanten på begge sider, slik at turistene ikke skulle slite unødig opp de bratte bakkene. I 1893 ble det også bygget en turisthytte ved breen, Breidablikk, hvorfra turistene ble fraktet på spissleder over til den andre siden.  


For at dette opplegget skulle være mulig forpliktet bøndene i Sundal seg til enhver tid å holde flere ridehester og tilby kost og losji til de tilreisende.  Etter hvert ble det også bygget store hoteller som tilfredsstilte det kresne borgerskapets krav til komfort (bare i Odda var det  12 hotell: «Hotel Hardanger», «Grand Hotel», «Hotel Odda», «Folgefonna hotell» er noen av de mest sagnomsuste). Sigurd Ibsen, sønn til Henrik, skriver i et brev til sin far at hotellene i Odda er «.. fullkomment tidsmæssig innrettede, hvilket nærmest skyldes englænderne som finnes i en masse, så man næsten hører mer engelsk enn norsk»<ref>Kolltveit 1962</ref>.  
For at dette opplegget skulle være mulig forpliktet bøndene i Sundal seg til enhver tid å holde flere ridehester og tilby kost og losji til de tilreisende.  Etter hvert ble det også bygget store hoteller som tilfredsstilte det kresne borgerskapets krav til komfort (bare i Odda var det  12 hotell: «[[Hotel Hardanger]]», «[[Grand Hotel (Odda)|Grand Hotel]]», «[[Hotel Odda]]», «[[Folgefonna hotell]]» er noen av de mest sagnomsuste). [[Sigurd Ibsen]], sønn til Henrik, skriver i et brev til sin far at hotellene i Odda er «.. fullkomment tidsmæssig innrettede, hvilket nærmest skyldes englænderne som finnes i en masse, så man næsten hører mer engelsk enn norsk»<ref>Kolltveit 1962</ref>.  


Da industribyen Odda begynte å vokse fram dabbet turismen av, og med åpningen av [[Bergensbanen]] i 1908 ble det en markant nedgang i skipsanløp. Da første verdenskrig brøt ble det så godt som helt slutt på de europeiske cruise-turistene i Hardanger<ref>Kolltveit 1962</ref>. Men da var den norske fjellturismen godt etablert, så turistferdselen over fonna tok ikke slutt selv om de utenlandske turistene forsvant.  
Da industribyen Odda begynte å vokse fram dabbet turismen av, og med åpningen av [[Bergensbanen]] i 1908 ble det en markant nedgang i skipsanløp. Da første verdenskrig brøt ble det så godt som helt slutt på de europeiske cruise-turistene i Hardanger<ref>Kolltveit 1962</ref>. Men da var den norske fjellturismen godt etablert, så turistferdselen over fonna tok ikke slutt selv om de utenlandske turistene forsvant.  
Linje 14: Linje 14:
Senere, under annen verdenskrig, hadde breen også en viktig funksjon som ferdselsåre. Odda og de andre bygdene langs Sørfjorden var hardere rammet av rasjonering og matmangel enn Kvinnheringene, og breen ble brukt til frakt av varer: «kjøttransporten» under krigen snakkes det fortsatt om. Det fortelles at fullvoksne okser ble ført for egen maskin helt opp til brekanten, før de ble slaktet og fraktet over fonna på kjelke. Det sies fonna også ble brukt til å frakte forsyninger til Milorg.  
Senere, under annen verdenskrig, hadde breen også en viktig funksjon som ferdselsåre. Odda og de andre bygdene langs Sørfjorden var hardere rammet av rasjonering og matmangel enn Kvinnheringene, og breen ble brukt til frakt av varer: «kjøttransporten» under krigen snakkes det fortsatt om. Det fortelles at fullvoksne okser ble ført for egen maskin helt opp til brekanten, før de ble slaktet og fraktet over fonna på kjelke. Det sies fonna også ble brukt til å frakte forsyninger til Milorg.  


I dag er Folgefonna stadig et populært turistmål, og det er turisthytter på begge sider av breen: Fonnabu fra 1974 i tillegg til Breidablikk på Maurangersiden og Holmaskjær på Odda-siden.
I dag er Folgefonna stadig et populært turistmål, og det er turisthytter på begge sider av breen: [[Fonnabu]] fra 1974 i tillegg til [[Breidablikk]] på Maurangersiden og [[Holmaskjær]] på Odda-siden.


== Turbeskrivelse ==
== Turbeskrivelse ==
Linje 30: Linje 30:
! Kulturminne!! Beskrivelse!! Kulturminnesøk-ID
! Kulturminne!! Beskrivelse!! Kulturminnesøk-ID
|-
|-
|Gausvik Hotell||Her ble mange av de tyske og engelske turistene inlosjert||{{kulturminne tabell 2|1004666|http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Hordaland/Kvinnherad/Sunndal-Gjestgiveri}}
|Gausvik Hotell||Her ble mange av de tyske og engelske turistene inlosjert||[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fsunndal-gjestgiveri 1004666]
|-
|-
|Isvegen||Isvegen ble anlagt i 1863||{{kulturminne tabell 2|1004665|http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Hordaland/Kvinnherad/Isvegen}}
|Isvegen||Isvegen ble anlagt i 1863||[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fisvegen 1004665]
|-
|-
|Tjuvanibbo||Ett av mange populære gjemmesteder i Bondhusdalen ||{{kulturminne tabell 2|1004790|http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Hordaland/Kvinnherad/Tjuvanibbo}}
|Tjuvanibbo||Ett av mange populære gjemmesteder i Bondhusdalen ||[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Ftjuvanibbo 1004790]
|-
|-
|Ridestien til Breidablikk||18 fine hårnålssvinger tilrettelagt for turister til hest||{{kulturminne tabell 2|1004667|http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Hordaland/Kvinnherad/Ridestien-til-Breidablikk-Keiserstien}}
|Ridestien til Breidablikk||18 fine hårnålssvinger tilrettelagt for turister til hest||[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fridestien-til-breidablikk-keiserstien 1004667]
|-
|-
|Gardshammarstølen||Gammel støl med fantastisk utsikt||{{kulturminne tabell 2|1004667|http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Hordaland/Kvinnherad/Gardshammarstoelen}}
|Gardshammarstølen||Gammel støl med fantastisk utsikt||[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fgardshammarstolen 1004667]
|-
|-
|Breidablikk||Turisthytte fra 1893||{{kulturminne tabell 2|1004702|http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Hordaland/Kvinnherad/Turisthytta-Breidablikk}}
|Breidablikk||Turisthytte fra 1893||[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Fturisthytta-breidablikk 1004702]
|-
|-
|Ridestien til Holmaskjær||Tursti med oppmuringer anlagt i 1902||{{kulturminne tabell 2|1004818|http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Hordaland/Odda/Ridestien2}}
|Ridestien til Holmaskjær||Tursti med oppmuringer anlagt i 1902||[https://kulturminnesok.no/minne?queryString=http://kulturminnesok.no/fm/ridestien-1 1004818]
|-
|-
|Støladalen||Tufter etter seterdrift gjennom flere hundre år||{{kulturminne tabell 2|143967|http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Hordaland/Odda/Tokheimskaret-ruin-I}}
|Støladalen||Tufter etter seterdrift gjennom flere hundre år||[https://kulturminnesok.no/search?queryString=tokheimskaret&size=20 143967]
|-
|-
|Tokheim gård||Hjemgården til fotograf og fruktdyrker Knud Knudsen||{{kulturminne tabell 2|1004800|http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Hordaland/Odda/Tokheim-gaard}}
|Tokheim gård||Hjemgården til fotograf og fruktdyrker Knud Knudsen||[https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=http%3A%2F%2Fkulturminnesok.no%2Ffm%2Ftokheim-gard 1004800]
|}
|}


Linje 56: Linje 56:


== Eksterne lenker==
== Eksterne lenker==
* Turbeskrivelse på UT.no [http://ut.no/tur/2.8158/ Turistvegen over Folgefonna]
* Historiske vandreruters hjemmeside: [http://historiskevandreruter.no www.historiskevandreruter.no]
*Turbeskrivelse på UT.no [http://ut.no/tur/2.8158/ Turistvegen over Folgefonna]
* Fortellinger på Digitalt fortalt om Folgefonna og Turismen [http://digitaltfortalt.no/search?state_id=&query=turistvegen-over-folgefonna&js=1 Fortellinger på Digitalt fortalt om Folgefonna og Turismen]
* Fortellinger på Digitalt fortalt om Folgefonna og Turismen [http://digitaltfortalt.no/search?state_id=&query=turistvegen-over-folgefonna&js=1 Fortellinger på Digitalt fortalt om Folgefonna og Turismen]
*[http://www.mauranger.no/no/sider/For_i_tio/ ''Mauranger før i tio''.]
*[http://www.mauranger.no/no/sider/For_i_tio/ ''Mauranger før i tio''.]
Linje 64: Linje 65:


[[Kategori:veger]]
[[Kategori:veger]]
 
[[Kategori:Isbreer]]
[[kategori:Hardanger]]
[[Kategori:Etne kommune]]
[[kategori:Jondal kommune]]
[[Kategori:Kvinnherad kommune]]
[[Kategori:Odda kommune]]
[[Kategori:Ullensvang herad]]
{{historiske vandreruter}}
{{historiske vandreruter}}
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}{{artikkelkoord|60.1176365|N|6.2710644|Ø}}

Navigasjonsmeny