Skribenter
95 666
redigeringer
→Slaveri og straffarbeid
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Slaveri og straffarbeid == | == Slaveri og straffarbeid == | ||
{{Utdypende artikkel|Slaveri}} | {{Utdypende artikkel|Slaveri}} | ||
Med hjemmel i strafferettsbestemmelsene i [[Christian Vs Norske Lov]] ble slaveriene<ref>Selvom de innsatte ble kalt slaver, har imidlertid aldri slaveri vært benyttet som et formelt straffebegrep</ref> innført på [[1700-tallet]] på [[slaveriet på Fredriksten|Fredriksten]], [[slaveriet i Fredrikstad|Fredrikstad]], Kongsvinger, [[Akershus landsfengsel|Akershus]], Bergenhus, Trondheim og Vardøhus.<ref>[https://snl.no/slaverier Slaverier] i ''[[Store norske leksikon]]''</ref>Det ble også utført straffarbeid på bergverkene fram til 1734<ref>[https://snl.no/fengselsstraffens_historie#-Fengselsstraff_i_Norge Fengselsstraff i Norge] i ''[[Store norske leksikon]]''</ref>, og en del fanger ble sendt til [[Bremersholm]] i Danmark. | Med hjemmel i strafferettsbestemmelsene i [[Christian Vs Norske Lov]] ble slaveriene<ref>Selvom de innsatte ble kalt slaver, har imidlertid aldri slaveri vært benyttet som et formelt straffebegrep</ref> innført på [[1700-tallet]] på [[slaveriet på Fredriksten|Fredriksten]], [[slaveriet i Fredrikstad|Fredrikstad]], Kongsvinger, [[Akershus landsfengsel|Akershus]], Bergenhus, Trondheim og Vardøhus.<ref>[https://snl.no/slaverier Slaverier] i ''[[Store norske leksikon]]''</ref>Det ble også utført straffarbeid på bergverkene fram til 1734<ref name="historie">[https://snl.no/fengselsstraffens_historie#-Fengselsstraff_i_Norge Fengselsstraff i Norge] i ''[[Store norske leksikon]]''</ref>, og en del fanger ble sendt til [[Bremersholm]] i Danmark fram til 1739.<ref name="historie" /> | ||
De som havnet på slaveriene var fanger som hadde blitt domfelt for alvorlige forbrytelser, men som hadde unnsluppet dødsstraff. Blant fangene som satt på Akershus er det mange navn som er kjent i ettertiden, som mestertyven [[Ole Høiland]], [[Gjest Baardsen]] og [[Lars Hætta]] fra [[Kautokeinoopprøret]]. | De som havnet på slaveriene var fanger som hadde blitt domfelt for alvorlige forbrytelser, men som hadde unnsluppet dødsstraff. Blant fangene som satt på Akershus er det mange navn som er kjent i ettertiden, som mestertyven [[Ole Høiland]], [[Gjest Baardsen]] og [[Lars Hætta]] fra [[Kautokeinoopprøret]]. | ||