Tveits gjestgiveri: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Tveits gjestgiveri (vis kilde)

Sideversjonen fra 8. aug. 2019 kl. 08:21

679 byte lagt til , 8. aug. 2019

ingen redigeringsforklaring

Per Eriksen Ormestøyl (Per Ormestøyl)

Veiledere, Skribenter

2 969

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''[[Tveits gjestgiveri]]''' låg på [[Tveitsto]] i [[Tveitsund]] i [[Treungen]] i [[Nissedal kommune]]. Gjestgiveriet heitte opphaveleg '''Tveit Hotel''', men skifta seinare namn. Overnattingsverksemda blei starta av [[Malene Tveit]] i 1888.<ref>Sætherskar, 1949, s. 858.</ref>
+[[Fil:VTM.RVTM.0028.jpg|miniatyr|Tveit's hotell på gamalt postkort. {{byline|[[Nissedal historielag]]}}]]
+'''[[Tveits gjestgiveri]]''' låg på [[Tveitsto]] i [[Tveitsund]] i [[Treungen]] i [[Nissedal kommune]]. Gjestgiveriet heitte opphaveleg '''Tveit's Hotel''', men på folkemunne blei det kalla '''Malines hotell'''.<ref>Åsen, 2000, s. 270. </ref> Hotellet blei starta av [[Maline Tveit]] i 1888.<ref>Sætherskar, 1949, s. 858.</ref>
-Den 6. mars 1922 brann det i Tveitsund, og fleire bygningar strauk med. Tveit hadde drive både forretning, postkontor og telegraf på Tveitsto - i tillegg til hotellet. Alle bygningane gjekk med i brannen. Malene Tveit reiste nytt hotell, uthus og garasje på den same staden og dreiv gjestgiveriet vidare fram til det vart nedlagt like før krigen i 1940.<ref>Åsen, 1978, s. 190. </ref>
+[[Kjetil O. Tveit|Kjetil]] og Maline Tveit dreiv forretning, postkontor og telegraf på Tveitsto attmed hotellet.<ref>Åsen, 1978, s. 190.</ref> Under [[Brannen i Tveitsund i 1922|den store brannen i Tveitsund 6. mars 1922]] blei familien Tveit hardt råka. Fleire av bygningane deira brann ned, og eitt av husa var hotellet. Ikkje lenge etter branne fekk dei bygd eit nytt hotell i jugendstil på same staden med både uthus og garasje. Hotellet blei mykje nytta til konferansar og møte av forskjellig slag. Det var ikkje verre omreisande som var innom, men også bygdefolk.
+Maline blei tidleg enke, men dreiv hotellet i fleire årtier etter dette. Drifta opphøyrde omlag 1945. <ref>Åsen, 2000, s. 271. </ref>
 ==Referansar==
@@ Linje 9: / Linje 12: @@
 *Sætherskar, Johs. (red.), ''Det norske næringsliv 4: Telemark fylkesleksikon'', Bergen, 1949. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013111808064 Lenke] til digital utgåve hjå [[Nasjonalbiblioteket]].
 *Åsen, Kjell, ''Nissedal bygdesoge: Gard og ætt : Treungen sokn'', Nissedal, 1978. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091738016 Lenke] til digital utgåve hjå Nasjonalbiblioteket.
+*Åsen, Kjell, ''Nissedal bygdesoge: Kultursoga: 1900-1999'', Nissedal, 2000. [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015102308019 Lenke] til digital utgåve hjå Nasjonalbiblioteket.
 [[Kategori:Overnattingssteder]]
@@ Linje 14: / Linje 18: @@
 [[Kategori:Nissedal kommune]]
 [[Kategori:Etableringer i 1888]]
-[[Kategori:Opphør i 1940]]
+[[Kategori:Opphør i 1945]]
+{{nn}}