Tysfjord lokalhistorielag

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Tysfjord lokalhistorielag i Tysfjord kommune ble stiftet i 1981 som Kjøpsvik lokalhistorielag. Det nåværende navnet ble vedtatt på årsmøtet 23. februar 1984. Laget utgir Årbok for Tysfjord. Tysfjord lokalhistorielag «skal fremme interessen for lokalhistorien, ta vare på lokal tradisjon, sørge for registrering og innsamling av historisk kulturmateriale, og samle bruksgjenstander i egne museumsbygg».

I 1984 var det 40 medlemmer. Medlemstallet varierte litt i flere år rundt dette tallet. I 1991 var tallet 50, i 1997 70, det høyest registrerte medlemstallet i lagets historie. Medlemstallet har seinere vært synkende, og i 2019 har laget 25 medlemmer. Trass i varierende medlemstall har laget hatt jevn aktivitet gjennom hele sin historie, bortsett fra perioder med større aktivitet i forbindelse med diverse store prosjekter.

Ledere

Styret består av fem personer – leder, nestleder, kasserer, sekretær og styremedlem – med minimum to vararepresentanter, samt to revisorer. Lagets ledere har vært:

• Ernst Skogvold (1981-2010), var også mangeårig redaktør av årboka og deltar i en alder av 96 år på lagets møter.
• Leif Kristian Klæboe (2010 2012)
• Ulf Smines (2012-2017)
• Halvard Braseth (2017-)

Andre sentrale personer

• Leif Storjord var lagets mangeårig sekretær, sterkt involvert i overtakelse, flytting og bruk av den gamle lensmannsgården som museumsbygning. Han har også skrevet artikler til årboka og gitt flere gjenstander til lagets museum.
• Leif Kristian Klæboe var en drivkraft i lagets arbeid gjennom mange år, også i utgivelsen av årboka.
• Hilgunn Pedersen er en ildsjel i det lokalhistoriske arbeidet med store kunnskaper om enkeltmenneskers skjebne og slektenes gang, samt viktig bidragsyter i årboka.
• Sverre Norås var kasserer i mange år, og en viktig bidragsyter til årboka både med eget stoff (dialektord) og en som samlet inn stoff fra andre.
• Edgar Larssen var en pioner i mange av historielagets første år og en viktig bidragsyter i årboka med innslag fra hverdagslivet i fortid og nåtid.
• Oscar Lange hadde mange historier å berette om mennesker og hendelser i det gamle Tysfjord og fra industrialiseringa i Kjøpsvik.

RESTEN AV RÅTEKSTEN

I skrivende stund har laget vært særs aktiv i forbindelse med kommunens 150-årsjubileum. Å få fram i lyset Tysfjords rike historie og videreformidle denne til innbyggerne/ fraflyttede tysfjerdinger, og samtidig få de samme på banen med lokalhistoriske bidrag i form av historiske gjenstander til bygdemuseet vårt, fotografier og artikler i Årbok for Tysfjord osv. Det har også vært arrangert ulike historiske kvelder med foredrag o.l. opp gjennom årene. Årbok for Tysfjord, som har kommet ut hvert år fra og med 1983, de siste årene med tilleggshefte på grunn av den store stoffmengden og spesielle lokale begivenheter.

Medlemmer i historielaget har vært viktige bidragsytere i arbeidet med utgivelsen av bygdebøkene våre, to sammen med Lødingen og Tjeldsund fra storkommunen Lødingen som også Tysfjord var en del av, og to fra den selvstendige Tysfjord kommune fra 1869. I september 2019 var de fleste av bygdebokforfatterne våre samlet til et seminar i Kjøpsvik om erfaringene fra deres arbeid. Seminaret var Historielagets bidrag til feiringa av kommunens 150-årsjubileum. Tysfjord lokalhistorielag har gjennom årene ervervet seg to bygninger, den eldste lensmannsgården og det såkalte Helland-bygget for å kunne huse samlingene våre på en forsvarlig måte, samt registrere og digitalisere dem. Den første, spede begynnelse på et husprosjekt var den såkalte museumsbrakka da laget startet sin virksomhet i 1981. Både ved kommunens 125 år i 1994, hjørnesteinsbedriften Norcem Kjøpsviks 100 år i 2018 og nå sist ved koinmunens 150 år i 2019, har Tysfjord lokalhistorielag vært en aktiv medvirker i diverse arrangement. Det har også vært tilstelninger i forbindelse med markeringer av krigen 1940 45. Tysfjord lokalhistorielag har også blitt med på og fått statlig tilskudd til innsamling av lokale stedsnavn. Vi har også begynt med såkalte «Fortellerkvelder», et populært tiltak, og planlegger et lokalt seminar om Lappholmen, en gammel samisk begravelsesplass, som også var kommunens kirkegård fra 1876 til ca. 1910, samt øvrige kirkegårder i kommunen. Tysfjord lokalhistorielag har sammen med kommune og kirke vært meget aktiv i arbeidet med å få satt opp to minneplater på Lappholmen og bevilget et økonomisk bidrag til prosjektet. Minneplatene ble innviet 1. november 2019.

Kilder og litteratur

• Opplysninger fra Tysfjord lokalhistorielag (Landslaget for lokalhistories kartlegging av historielagenes historie 2019).