Tysk bombeangrep på Kjeller 1940: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Tysk bombeangrep på Kjeller 1940|Det tyske bombeangrepet på Kjeller 1940]]''' ble gjennomført [[9. april]] [[1940]] og det ble gjort store ødeleggelser. De 20 norske flyene som var stasjonert er, ble reddet ved at de [[Gansdalen#Flyskolen_flyttet_til_Gansvika|kvelden før ble flydd til Gansvika]] ved [[Øyeren]]. <br>

== Tidsvitne Asbjørn Larsen ==  

== Om det tyske overfallet på Kjeller er følgende nedtegnet med støtte i opplysninger fra Den militære undersøkelseskommisjon av 1946 ==

Løytnant Rexhausen, fartøysjef på en Junkers 52 med kjennetegnet BA+KJ og tilhørende KGrzbV 103, fikk 6. april en ordre om å utføre rekognosering over Sør-Norge. 9. april kl 1515 kom flyet inn over Kjeller (som da egentlig var overgitt), der flyet ble beskutt av en luftvernmitraljøse med den følge at mekanikeren ombord ble hardt såret. Han var truffet i brystet og i underarmen. Flyet fløy da til Fornebu for å få mannen under legehjelp. På Fornebu var det imidlertid fullt av fly og svært trangt – se foto. Etter at den sårede var satt av, valgte Rexhausen derfor å fortsette til Ålborg.  

Norske kommuner ble høsten 1941 bedt om å sende inn en rapport fra hendelsesforløpet rundt den tyske maktovertakelsen våren 1940. Rapporten må ses i lys av at det da er gått mer enn ett år siden okkupasjonen fant sted. Både statsapparatet og kommunene hadde rukket å få på plass et tyskvennlig regime, og en del kan også ha gått i glemmeboken. Eksempelvis hadde Nasjonal Samling i Skedsmo kommune utnevnt Halvor Haavelmo som ordfører i 1941, men eksakt dato er ikke kjent. Han ble samme år innsatt som skolebestyrer ved [[Sagdalen skole]] i Strømmen. Skedsmo kommunes rapport er datert 15. september 1941 og er signert av kontorsjef Magnus Kveim. Rapportene gjengis både i original og løpende tekst.

 

 

 

I anledning fylkesmannens skriv av 14/7-41 og departementets skriv av 5/7.41 vedkommende ovennevnte innsamling, meddeles at det er meget lite å berette fra vår kommune.

 

Som bekjent ble det tidlig om morgenen den 9/4-40 meldt flyalarm som ellers i distriktet. Til å begynne med var det vel en hel del av befolkningen som ikke var på det rene med situasjonens alvor. En kort stund etter ble imidlertid Kjeller Flyfabrikkbombardert av de tyske maskiner. Så vidt man vet var det ingen luftkamp mellom tyske og norske maskiner. Det ble imidlertid fyrt fra luftvernets batterier, men kampen varte kun en liten stund, hvoretter strøket var okkupert.

I løpet av denne dag var det en del som evakuerte fra Kjeller, Lillestrøm og Strømmen til nærliggende bygder som lå mindre utsatt til. Stort sett hersket det meget god orden og god moral blant befolkningen. Da kampene imidlertid de følgende dager fremdeles pågikk i våre nærliggende strøk, var det selvsagt fremdeles en del nervøsitet, som hos de fleste snart mer og mer gikk bort.

Bortsett fra den 9/4-40 ble arbeidet på de kommunale kontorer i vår kommune utført som vanlig den hele tid til tross for at det stadig var troppetransporter like utenfor våre vinduer hvormed fulgte ikke så lite uro og nervøsitet, men som sagt ble man snart også vant til dette.

Noe særlig ellers av interesse vites ikke. Man må si at befolkningen stort sett tok den uavvendelige situasjon med ro og verdighet.  

 

 

For Lillestrøm kommunes del har det bare lykkes å skaffe første side av et brev stemplet av Oslo og Akershus fylke med journalnummer 009268 – 1941.

 

 

På tross av de skjebnesvangre begivenheter den 16. februar 1940, mineutleggingen på tre steder rundt våre kyster den 8. april og de alarmerende meldinger i aftenavisene samme kveld om at en større styrke tyske krigsskip hadde forlatt Kiel og dampet nordover, så kom allikevel de kjempemessige bombefly nokså overraskende på Lillestrøms befolkning den 9. april kl. 7 om morgenen. Da de kretset innover stedet og slapp sine bomber på Kjeller flyplass så det klirret i glassrutene i Lillestrøm, forstod folk at det utrolige var hendt: vi var dratt inn i krigssonen og krigsbegivenhetene.

 

Allikevel oppførte befolkningen seg forholdsvis rolig og besindig. De fleste fulgte de påbudsom kom fra politiet og det sivile luftvern, og evakuerte. De som ble igjen, tok det med ro, men ventet på at noe ville skje - -, noe som aldri kom. De sparsomme meddelelser som vi fikk høre, var også bare rykter. Ettersom gatene ble tomme for folk, så virket det hele på de tilbakeblevne meningsløst og planløst. Mobiliseringen klikket fullstendig. Det ble ikke engang satt opp mobiliseringsplakater. Bortsett fra rene undtagelser evakuerte den mannlige del av befolkningen - -, ja, til og med de fleste i vernepliktig alder.

 

 

 

 

 

 

* Den militære undersøkelseskommisjon av 1946

[[kategori:Andre verdenskrig]]

[[kategori:Kjeller flyplass]]