44
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
'''Tysnes gamleheim''' var i drift frå 1952 til fram på 2000-talet, då institusjonen vart gradvis avvikla. | '''Tysnes gamleheim''' var i drift frå 1952 til fram på 2000-talet, då institusjonen vart gradvis avvikla. | ||
I åra etter krigen vaks tanken om ein heim for eldre fram i [[Tysnes kommune]] i [[Sunnhordland]], og [[Tysnes Gamleheimslag]] vart danna. At gamleheimen skulle koma til å bli bygd | I åra etter krigen vaks tanken om ein heim for eldre fram i [[Tysnes kommune]] i [[Sunnhordland]], og [[Tysnes Gamleheimslag]] vart danna. At gamleheimen skulle koma til å bli bygd på [[Hovland (Tysnes kommune)]] hadde mest med tilfeldige omstende å gjera. Det vart slik at Tysnes Gamleheimslag overtok den staselege gamle doktorbustaden som vart bygd av distriktslege [[Halvor Gjestland]] (1838-1907), som fekk skøyte i 1880. Her sette han opp ein bustad som ikkje stod tilbake for dei tradisjonelle patrisiarhusa som rikfolk i [[Bergen]] gjerne bygde som "lyststeder" utanfor byen, bortsett frå at doktorbustaden vart gjort endå større. I første høgda var det ikkje mindre enn tre stover. Ein glasveranda vart bygd på framsida, som vendte ut mot hagen. På baksida var det to inngongsdører, den eine til kjøkenet. | ||
I 1950 fekk Tysnes Gamleheimslag skøyte på huset og eigedomen av dåverande eigar Tysnes herad, og to år seinare vart Tysnes gamleheim offisielt opna. Dei første bebuarane kunne flytta inn i heimen. | I 1950 fekk Tysnes Gamleheimslag skøyte på huset og eigedomen av dåverande eigar Tysnes herad, og to år seinare vart Tysnes gamleheim offisielt opna. Dei første bebuarane kunne flytta inn i heimen. |
redigeringer