Uggdal kyrkje: Forskjell mellom sideversjoner

(ny kategori)
Linje 11: Linje 11:
Våren 1721 vart kyrkja sterkt skadd i ein storm. Endå verre var det i 1774, då kyrkja vart råka av eit lynnedslag som gjorde stor skade. Det var så voldsamt at folka på nabogarden trudde det var domedag. I årenes løp kom den eine reparasjonen etter den andre. Det ser ikkje ut for at nokon av dei forskjellige kyrkjeeigarane var viljuge til å kosta på ein hovudreparasjon på kyrkja. Etter kvart vart tilhøva så ille at ein diskusjon om bygging av ei ny kyrkje kom opp på slutten av 1860-talet.
Våren 1721 vart kyrkja sterkt skadd i ein storm. Endå verre var det i 1774, då kyrkja vart råka av eit lynnedslag som gjorde stor skade. Det var så voldsamt at folka på nabogarden trudde det var domedag. I årenes løp kom den eine reparasjonen etter den andre. Det ser ikkje ut for at nokon av dei forskjellige kyrkjeeigarane var viljuge til å kosta på ein hovudreparasjon på kyrkja. Etter kvart vart tilhøva så ille at ein diskusjon om bygging av ei ny kyrkje kom opp på slutten av 1860-talet.


Den gamle kyrkja i Uggdal låg om lag der ein finn den noverande kyrkjegarden. [[Johannes Heggland]] siterer<ref>Tysnes, det gamle Njardarlog band 2 s.371, 1975.</ref> den norskamerikanske predikanten og forfattaren [[Ingebrigt Larsen Lillehei]], som skriv<ref>Knut Rage: Mindernes bok s. 16</ref> at kyrkja såg ut som den stamma frå katolsk tid. Heggland tenkjer seg at kyrkja såleis kan vera eldre enn den gamle kyrkja på Tysneset, og at ho kanskje var bygd før reformasjonen. Ingebrigt Larsen Lillehei fortel frå sin barndom at kyrkja var tjørebreidd så mange gonger at ho hadde vorte svart som bek. Vindauga var små, med rutene innsett i blyrammer. Det var luker for vindauga, som vart opna og lukka frå innsida med eit tau. Midt i kyrkja hang eit lite orlogsskip, som i dag er på Bergen Museum.  På tømmerveggene i koret var det måla bilete av apostlane frå golv til tak. Under bileta var veggene rosemåla, og på bjelkane var måla ein skriftsstad frå Matteus-evangeliet.  
Den gamle kyrkja i Uggdal låg om lag der ein finn den noverande kyrkjegarden. [[Johannes Heggland]] siterer<ref>Tysnes, det gamle Njardarlog band 2 s.371, 1975.</ref> den norskamerikanske predikanten og forfattaren [[Ingebrigt Larsen Lilleheie]], som skriv<ref>Knut Rage: [[Mindernes bok]] s. 16</ref> at kyrkja såg ut som den stamma frå katolsk tid. Heggland tenkjer seg at kyrkja såleis kan vera eldre enn den gamle kyrkja på Tysneset, og at ho kanskje var bygd før reformasjonen. Ingebrigt Larsen Lillehei fortel frå sin barndom at kyrkja var tjørebreidd så mange gonger at ho hadde vorte svart som bek. Vindauga var små, med rutene innsett i blyrammer. Det var luker for vindauga, som vart opna og lukka frå innsida med eit tau. Midt i kyrkja hang eit lite orlogsskip, som i dag er på Bergen Museum.  På tømmerveggene i koret var det måla bilete av apostlane frå golv til tak. Under bileta var veggene rosemåla, og på bjelkane var måla ein skriftsstad frå Matteus-evangeliet.  


Noko av inventaret frå den gamle Uggdalskyrkja er bevart, såleis ein del gjenstandar som kom til frå 1700-talet.  Den største klokka stammar truleg frå mellomalderen. Klokka vart omstøypt i 1837 og er framleis i bruk.  Av størst interesse kan  nemnast to prosessjonsstenger, truleg frå 1400-talet, og eit praktfullt altarskap som truleg stammar frå kring 1500 og kan vera laga i Lübeck. Både prosesjonsstengene  og altarskapet er i dag på Bergen Museum.
Noko av inventaret frå den gamle Uggdalskyrkja er bevart, såleis ein del gjenstandar som kom til frå 1700-talet.  Den største klokka stammar truleg frå mellomalderen. Klokka vart omstøypt i 1837 og er framleis i bruk.  Av størst interesse kan  nemnast to prosessjonsstenger, truleg frå 1400-talet, og eit praktfullt altarskap som truleg stammar frå kring 1500 og kan vera laga i Lübeck. Både prosesjonsstengene  og altarskapet er i dag på Bergen Museum.
Skribenter
1 575

redigeringer