276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Portal
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Portal) |
||
| (34 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Ullevaal stadion.jpg|Flyfoto med [[Ullevaal stadion]] og med Ullevålleiren på den andre siden av [[Ring 3 (riksvei 150) Oslo|Store ringvei]]. Leiren er på dette tidspunktet fortsatt ikke revet.|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1951}} | {{Forside|andre verdenskrig}} | ||
'''[[Ullevålleiren]]''', ([[tysk|ty.]]: ''Lager Ullevål'', også omtalt noe upresist som ''SS-leiren'' var en av de store brakkeleirene for tyske soldater fra ulike avdelinger under [[andre verdenskrig]]. | {{thumb|Ullevaal stadion.jpg|Flyfoto med [[Ullevaal stadion]] og [[Bergbanen]] med Ullevålleiren på den andre siden av [[Ring 3 (riksvei 150) Oslo|Store ringvei]]. Leiren er på dette tidspunktet fortsatt ikke revet.|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1951}} | ||
'''[[Ullevålleiren]]''', ([[tysk|ty.]]: ''Lager Ullevål''), også omtalt noe upresist som ''SS-leiren'' var en av de store brakkeleirene for tyske soldater fra ulike avdelinger under [[andre verdenskrig]]. | |||
Leiren hadde 30 brakker og lå i området avgrenset av [[Konvallveien (Oslo)|Konvallveien]]/[[ | Leiren hadde 30 brakker og lå i området avgrenset av [[Konvallveien (Oslo)|Konvallveien]]/grøntdraget [[Damefallet (Oslo)|Damefallet]] mot kollen Rektorhaugen/[[Ring 3 (riksvei 150) Oslo|Store ringvei]], vis a vis for [[Ullevaal stadion]]. | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Så tidlig som 1. september 1940 tok det tyske Ordnungspolizei kontroll på det rundt 65 dekar store området, tidligere ble kalt Kujordet, som [[Akersbanerne]] i 1916 hadde kjøpt av Østre Sogn gård for utbyggingen av av [[Sogn hageby]]. Den opprinnelige planen var at også dette området skulle parselleres ut til boligtomter. Slik skulle finansieringen og trafikkgrunnlaget for [[Sognsvannsbanen]] sikres. | |||
I påvente av utbygging hadde området bltt bortforpaktet til fortsatt dyrking. På grunn av den brå beslagleggelsen, måtte forpakteren, Helge Wettre, slå ned rundt 65 dekar umoden [[havre]]. Dokumentasjon på enkelheten i den følgende erstatningssak forefinnes hos [[Riksarkivet]]. | |||
== Utforming == | == Utforming == | ||
{{thumb|Skisse Ullevålleiren.png|Skisse av leiren, brakke 1, 2, 3, 5, 6, og 11 til og med nr 25 samt nr. 29 var mannskapsbrakker.|type=Kartskisse|Forsvarets Distriktskommando Viken}} | |||
Leiren bestod av 30 brakker og kunne huse anslagsvis rundt 2 000 mann. De fleste var for forlegning av mannskaper, for øvrig fantes garasjer, verksteder og lager. | |||
De 22 mannskapsbrakkene var de standardiserte, enetasjes brakkene med grunnflate på 412 kvadratmeter hver. I tillegg til mannskapsbrakkene var syv garasje/verkstedbrakker, et depot samt en lagerbrakke, samt en vakt/kontorbrakke, en sykebrakke og to ammunisjonsbrakker på leirområdet. | |||
Den var anlagt i en nord/sør-akse med inngang fra Store ringvei, dagens Ring 3. Midtaksen vat hovedveien og hadde stikkveier til høyre og venstre. Sammen med den største av stikkordene dannet midtaksen et kors som fra hovedporten gikk innover i brakkebyen. Hele leiren var et inngjerdet, sluttet område. | |||
Lengst nord i leirområdet, ved Konvallveien, ble det anlagt et stort underjordisk tilfluktsrom dom er det eneste som fortsatt eksisterer fra leiren. | |||
Leiren brukte [[Bergbanen]] til biloppstillingsplass for militærbiler og rekvirerte sivile biler som var tilknyttet leiren. | |||
Leiren hadde en radiosambands- og telegrafstasjon med to rundt 27 meter høye antennemaster, og stod i direkte forbindelse med telegrafstasjonen på [[Victoria terrasse]]. | |||
== Beboere == | |||
Leiren huset tysk militært personell fra flere ulike avdelinger, blant andre et SS-regiment og to motorsykkelkompanier. Nabolaget skal ha oppfattet tilstedeværelsen av særlig førstnevnte som truende og ubehagelig. | |||
I tillegg ble også enheterfra den halvmilitære bygge- og anleggsorganisasjonen [[Organisation Todt]], med tilhørende en liten gruppe sovjetiske krigsfanger som tilhørte ''Aussenkommando'' fra [[Stalag 303]], innkvartert i leiren. | |||
Leiren ble også brukt av det tyske Ordnungspolizei, en politiavdeling som blant annet hadde vakttjenesten ved [[Oslo havn]], ved tyske bygninger og som voktere for norske politiske fanger i [[Bayer'n|fengselet]] i [[Åkebergveien]] 11. | |||
== Vaktbøkene == | |||
Riksarkivet har bevart to av vaktbøkene fra kontrollen ved Hovedporten. Disse er de eneste eksisterende, originale tyske dokumenter fra «Lager Ullevål». Disse to bøkene dekker periodene 7. februar 1942 til 13. februar 1943 samt perioden 1. august 1943 til 20. januar 1944 og gir et bidrag til et bilde av dagliglivet i leiren. | |||
== Etter krigen == | == Etter krigen == | ||
{{thumb|Sletta Nils Bays vei.jpg|Del av Sletta boligområde, [[Nils Bays vei]] 52-84, ark. [[Sverre Poulsen]], oppført på leirområdet.|[[Teigens Fotoatelier]]/[[Norsk Teknisk Museum]]}} | |||
Ved [[Frigjøringen 1945|frigjøringen i 1945]] ble leiren inntatt av [[Polititroppene|polititropper]] som kom fra Sverige og ble deretter satt under militær kommando ved Jegerkorpset ved Vestre Akershus infanteriregiment nr. 2 (IR 2) fikk ansvaret for leiren fram til brakkerne ble frigitt fra 15. mars 1947. | |||
Bygningsmassen ble da brukt til kontorer og boliger i bolignødens Oslo. Både militære og sivile virksomheter hadde mangel på både kontorer og boliger. Blant de som disponerte brakkene til boliger var kvinner som var ansatt på militære kontorer, og et antall sykepleiere fra [[Ullevål sykehus]] den første perioden etter frigjøringen. | |||
Leiren ble revet på 1950-tallet til fordel for dagens bebyggelse og | Leiren ble revet på 1950-tallet til fordel for dagens bebyggelse med lavblokker og rekkehus fra 1950-årene med adresser til [[Nils Bays vei]]. | ||
Det er dag ingen spor etter leiren i terrenget, bortsett fra et stort, underjordisk tilfluktsrom ved Konvallveien, nord i det tidligere leirområdet. | Det er dag ingen spor etter leiren i terrenget, bortsett fra et stort, underjordisk tilfluktsrom ved Konvallveien, nord i det tidligere leirområdet. | ||
| Linje 17: | Linje 47: | ||
* [https://oslobyleksikon.no/side/Ullevålleiren Ullevålleiren] i ''[[Oslo byleksikon]]'' | * [https://oslobyleksikon.no/side/Ullevålleiren Ullevålleiren] i ''[[Oslo byleksikon]]'' | ||
* [https://sognhistorielag.no/for-og-na/lager-ulleval-ss-leiren-pa-ullevalsletta/ Lager Ullevål : SS-leiren på Ullevålsletta], [[Nordberg Tåsen Ullevål historielag]] | * [https://sognhistorielag.no/for-og-na/lager-ulleval-ss-leiren-pa-ullevalsletta/ Lager Ullevål : SS-leiren på Ullevålsletta], [[Nordberg Tåsen Ullevål historielag]] | ||
* [https://sognhistorielag.no/2015/09/30/ss-leiren-pa-kujordet/SS-leiren på Kujordet], [[Nordberg Tåsen Ullevål historielag]] | |||
* {{kulturminne|215190}} | * {{kulturminne|215190}} | ||