277 588
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Portal
m (Robot: Endrer mal: Portal) |
|||
| (12 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Ullevaal stadion.jpg|Flyfoto med [[Ullevaal stadion]] og med Ullevålleiren på den andre siden av [[Ring 3 (riksvei 150) Oslo|Store ringvei]]. Leiren er på dette tidspunktet fortsatt ikke revet.|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1951}} | {{Forside|andre verdenskrig}} | ||
{{thumb|Ullevaal stadion.jpg|Flyfoto med [[Ullevaal stadion]] og [[Bergbanen]] med Ullevålleiren på den andre siden av [[Ring 3 (riksvei 150) Oslo|Store ringvei]]. Leiren er på dette tidspunktet fortsatt ikke revet.|[[Vilhelm Skappel]]/[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1951}} | |||
'''[[Ullevålleiren]]''', ([[tysk|ty.]]: ''Lager Ullevål''), også omtalt noe upresist som ''SS-leiren'' var en av de store brakkeleirene for tyske soldater fra ulike avdelinger under [[andre verdenskrig]]. | '''[[Ullevålleiren]]''', ([[tysk|ty.]]: ''Lager Ullevål''), også omtalt noe upresist som ''SS-leiren'' var en av de store brakkeleirene for tyske soldater fra ulike avdelinger under [[andre verdenskrig]]. | ||
Leiren hadde 30 brakker og lå i området avgrenset av [[Konvallveien (Oslo)|Konvallveien]]/grøntdraget [[Damefallet (Oslo)|Damefallet]] | Leiren hadde 30 brakker og lå i området avgrenset av [[Konvallveien (Oslo)|Konvallveien]]/grøntdraget [[Damefallet (Oslo)|Damefallet]] mot kollen Rektorhaugen/[[Ring 3 (riksvei 150) Oslo|Store ringvei]], vis a vis for [[Ullevaal stadion]]. | ||
== Historie == | == Historie == | ||
Så tidlig som 1. september 1940 tok det tyske Ordnungspolizei kontroll på det rundt 65 dekar store området, tidligere ble kalt Kujordet, som [[Akersbanerne]] i 1916 hadde kjøpt av Østre Sogn gård for utbyggingen av av [[Sogn hageby]]. Den opprinnelige planen var at også dette området skulle parselleres ut til boligtomter. Slik skulle | Så tidlig som 1. september 1940 tok det tyske Ordnungspolizei kontroll på det rundt 65 dekar store området, tidligere ble kalt Kujordet, som [[Akersbanerne]] i 1916 hadde kjøpt av Østre Sogn gård for utbyggingen av av [[Sogn hageby]]. Den opprinnelige planen var at også dette området skulle parselleres ut til boligtomter. Slik skulle finansieringen og trafikkgrunnlaget for [[Sognsvannsbanen]] sikres. | ||
I påvente av utbygging hadde området bltt bortforpaktet til fortsatt dyrking. På grunn av den brå beslagleggelsen, måtte forpakteren, Helge Wettre, slå ned rundt 65 dekar umoden [[havre]]. Dokumentasjon på enkelheten i den følgende erstatningssak forefinnes | I påvente av utbygging hadde området bltt bortforpaktet til fortsatt dyrking. På grunn av den brå beslagleggelsen, måtte forpakteren, Helge Wettre, slå ned rundt 65 dekar umoden [[havre]]. Dokumentasjon på enkelheten i den følgende erstatningssak forefinnes hos [[Riksarkivet]]. | ||
== Utforming == | == Utforming == | ||
{{thumb|Skisse Ullevålleiren.png|Skisse av leiren, brakke 1, 2, 3, 5, 6, og 11 til og med nr 25 samt nr. 29 var mannskapsbrakker.|type=Kartskisse|Forsvarets Distriktskommando Viken}} | |||
Leiren bestod av 30 brakker og kunne huse anslagsvis rundt 2 000 mann. De fleste var for forlegning av mannskaper, for øvrig fantes garasjer, verksteder og lager. | Leiren bestod av 30 brakker og kunne huse anslagsvis rundt 2 000 mann. De fleste var for forlegning av mannskaper, for øvrig fantes garasjer, verksteder og lager. | ||
| Linje 28: | Linje 30: | ||
Leiren ble også brukt av det tyske Ordnungspolizei, en politiavdeling som blant annet hadde vakttjenesten ved [[Oslo havn]], ved tyske bygninger og som voktere for norske politiske fanger i [[Bayer'n|fengselet]] i [[Åkebergveien]] 11. | Leiren ble også brukt av det tyske Ordnungspolizei, en politiavdeling som blant annet hadde vakttjenesten ved [[Oslo havn]], ved tyske bygninger og som voktere for norske politiske fanger i [[Bayer'n|fengselet]] i [[Åkebergveien]] 11. | ||
== Vaktbøkene == | |||
Riksarkivet har bevart to av vaktbøkene fra kontrollen ved Hovedporten. Disse er de eneste eksisterende, originale tyske dokumenter fra «Lager Ullevål». Disse to bøkene dekker periodene 7. februar 1942 til 13. februar 1943 samt perioden 1. august 1943 til 20. januar 1944 og gir et bidrag til et bilde av dagliglivet i leiren. | |||
== Etter krigen == | == Etter krigen == | ||
{{thumb|Sletta Nils Bays vei.jpg|Del av Sletta boligområde, [[Nils Bays vei]] 52-84, | {{thumb|Sletta Nils Bays vei.jpg|Del av Sletta boligområde, [[Nils Bays vei]] 52-84, ark. [[Sverre Poulsen]], oppført på leirområdet.|[[Teigens Fotoatelier]]/[[Norsk Teknisk Museum]]}} | ||
Ved [[Frigjøringen 1945|frigjøringen i 1945]] ble leiren inntatt av [[Polititroppene|polititropper]] som kom fra Sverige og ble deretter satt under militær kommando fram til 1947. | Ved [[Frigjøringen 1945|frigjøringen i 1945]] ble leiren inntatt av [[Polititroppene|polititropper]] som kom fra Sverige og ble deretter satt under militær kommando ved Jegerkorpset ved Vestre Akershus infanteriregiment nr. 2 (IR 2) fikk ansvaret for leiren fram til brakkerne ble frigitt fra 15. mars 1947. | ||
Bygningsmassen ble da brukt til kontorer og boliger i bolignødens Oslo. Både militære og sivile virksomheter hadde mangel på både kontorer og boliger. Blant de som disponerte brakkene til boliger var kvinner som var ansatt på militære kontorer, og et antall sykepleiere fra [[Ullevål sykehus]] den første perioden etter frigjøringen. | Bygningsmassen ble da brukt til kontorer og boliger i bolignødens Oslo. Både militære og sivile virksomheter hadde mangel på både kontorer og boliger. Blant de som disponerte brakkene til boliger var kvinner som var ansatt på militære kontorer, og et antall sykepleiere fra [[Ullevål sykehus]] den første perioden etter frigjøringen. | ||