276 671
redigeringer
m (Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «») |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
Linje 8: | Linje 8: | ||
Etter at kommunen overtok, fikk Ullevålseter først vei til Skjærsjøen med forbindelse til Nordmarksveien fra Hammeren, og fra 1936 direkte vei. Ei lysløype til [[Sognsvann]] ble åpna i 1963, og i 1976 ble den forlenga til [[Frognerseteren]]. Løypa er også egna som turvei på sommeren. | Etter at kommunen overtok, fikk Ullevålseter først vei til Skjærsjøen med forbindelse til Nordmarksveien fra Hammeren, og fra 1936 direkte vei. Ei lysløype til [[Sognsvann]] ble åpna i 1963, og i 1976 ble den forlenga til [[Frognerseteren]]. Løypa er også egna som turvei på sommeren. | ||
{{ | {{Thumb|Skuld skiklubb 1891-1892.jpg|Skiløpere fra [[Skuld skiklubb|skiklubben Skuld]] på Ullevålseter, 1891-1892.|Thorkel Jens Thorkelsen.}} | ||
=== De første turistene === | === De første turistene === | ||
Fra slutten av 1800-tallet inntok de første sommerturistene Nordmarka, og det ga plassfolkene ekstrainntekter fra kost og losji. En av pionerene blant turistene var skipsmegler [[Carl Christian Gustav Bruun]]. I en av dagbøkene sine fra turene i Nordmarka forteller han om pinsehelgen 1887, da han traff "9 eller 10, Damer og Herrer" som skulle overnatte på Ullevålseter. | Fra slutten av 1800-tallet inntok de første sommerturistene Nordmarka, og det ga plassfolkene ekstrainntekter fra kost og losji. En av pionerene blant turistene var skipsmegler [[Carl Christian Gustav Bruun]]. I en av dagbøkene sine fra turene i Nordmarka forteller han om pinsehelgen 1887, da han traff "9 eller 10, Damer og Herrer" som skulle overnatte på Ullevålseter. |