Ullevålseter: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (Teksterstatting – «\* {{kartverket\|([0-9]*)}}» til «»)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
Linje 8: Linje 8:
Etter at kommunen overtok, fikk Ullevålseter først vei til Skjærsjøen med forbindelse til Nordmarksveien fra Hammeren, og fra 1936 direkte vei. Ei lysløype til [[Sognsvann]] ble åpna i 1963, og i 1976 ble den forlenga til [[Frognerseteren]]. Løypa er også egna som turvei på sommeren.  
Etter at kommunen overtok, fikk Ullevålseter først vei til Skjærsjøen med forbindelse til Nordmarksveien fra Hammeren, og fra 1936 direkte vei. Ei lysløype til [[Sognsvann]] ble åpna i 1963, og i 1976 ble den forlenga til [[Frognerseteren]]. Løypa er også egna som turvei på sommeren.  


{{thumb høyre|Skuld skiklubb 1891-1892.jpg|Skiløpere fra [[Skuld skiklubb|skiklubben Skuld]] på Ullevålseter, 1891-1892.|Thorkel Jens Thorkelsen.}}
{{Thumb|Skuld skiklubb 1891-1892.jpg|Skiløpere fra [[Skuld skiklubb|skiklubben Skuld]] på Ullevålseter, 1891-1892.|Thorkel Jens Thorkelsen.}}
=== De første turistene ===
=== De første turistene ===
Fra slutten av 1800-tallet inntok de første sommerturistene Nordmarka, og det ga plassfolkene ekstrainntekter fra kost og losji. En av pionerene blant turistene var skipsmegler [[Carl Christian Gustav Bruun]]. I en av dagbøkene sine fra turene i Nordmarka forteller han om pinsehelgen 1887, da han traff "9 eller 10, Damer og Herrer" som skulle overnatte på Ullevålseter.  
Fra slutten av 1800-tallet inntok de første sommerturistene Nordmarka, og det ga plassfolkene ekstrainntekter fra kost og losji. En av pionerene blant turistene var skipsmegler [[Carl Christian Gustav Bruun]]. I en av dagbøkene sine fra turene i Nordmarka forteller han om pinsehelgen 1887, da han traff "9 eller 10, Damer og Herrer" som skulle overnatte på Ullevålseter.