Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(→Ekteskap: forkorter noe) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Ulrik Frederik Gyldenløve 1.jpg|Ulrik Frederik Gyldenløve malt av Wolfgang Heimbach.|Portrettsamlingen på Frederiksborg Slot}} | {{thumb|Ulrik Frederik Gyldenløve 1.jpg|Ulrik Frederik Gyldenløve malt av Wolfgang Heimbach.|Portrettsamlingen på Frederiksborg Slot}} | ||
{{thumb|Bilde 21 0002.jpg|Ulrik Frederik Gyldenløve sammen med det som enkelte antar å være Christian Hansen Ernst.}} | {{thumb|Bilde 21 0002.jpg|Ulrik Frederik Gyldenløve sammen med det som enkelte antar å være Christian Hansen Ernst.}} | ||
'''[[Ulrik Frederik Gyldenløve]]''' ([[20. juli]] (eller 4. juni) [[1638]] | '''[[Ulrik Frederik Gyldenløve]]''' (født [[20. juli]] (eller 4. juni) [[1638]], død [[17. april]] [[1704]]) var [[stattholder]] i Norge fra [[1664]] til [[1699]]. Han var utenomekteskapelig, såkalt [[Utenomekteskapelige barn|uekte]] sønn av [[Fredrik III]] og Margrethe Pape. Han signerte selv med navneformen ''Guldenlew''. | ||
Han ble oberst i 1657, og fikk samme år [[Utstein klosterlen]] (se [[Utstein kloster]]). Før han ble øverstkommanderende for den norske hær, deltok han i Svenskekrigene, der han blant annet utmerket seg i Slaget ved Nyborg [[14. november]] [[1659]]. Etter at Gyldenløve overtok kommandoen over den norske hæren i [[1666]] ble den øket til 12 000 mann, og han jobbet for å skaffe hæren bedre utstyr og fler øvelser. Han ledet de norske styrkene med suksess i Den skånske krigen (Gyldenløvefeiden) [[1675]]-[[1679|79]]. Han bodde i [[Statholdergaarden]] i [[Kvadraturen i Oslo]] på slutten av 1600-tallet. [[Fredriksten festning]] ble bygget i hans funksjonstid og ett av de tre utenverkene, fortet Gyldenløve, er oppkalt etter ham. [[Karl XII]] falt like under kanontårnet Gyldenløve den [[11. desember]] [[1718]]. | Han ble oberst i 1657, og fikk samme år [[Utstein klosterlen]] (se [[Utstein kloster]]). Før han ble øverstkommanderende for den norske hær, deltok han i Svenskekrigene, der han blant annet utmerket seg i Slaget ved Nyborg [[14. november]] [[1659]]. Etter at Gyldenløve overtok kommandoen over den norske hæren i [[1666]] ble den øket til 12 000 mann, og han jobbet for å skaffe hæren bedre utstyr og fler øvelser. Han ledet de norske styrkene med suksess i Den skånske krigen (Gyldenløvefeiden) [[1675]]-[[1679|79]]. Han bodde i [[Statholdergaarden]] i [[Kvadraturen i Oslo]] på slutten av 1600-tallet. [[Fredriksten festning]] ble bygget i hans funksjonstid og ett av de tre utenverkene, fortet Gyldenløve, er oppkalt etter ham. [[Karl XII]] falt like under kanontårnet Gyldenløve den [[11. desember]] [[1718]]. | ||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1638]] | [[Kategori:Fødsler i 1638]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1704]] | [[Kategori:Dødsfall i 1704]] | ||
{{bm}} | |||