Ulrik Hendriksen: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Familie) |
m (→Familie) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Ulrik Hendriksen var sønn av Hendrik Asmus Emil Hendriksen (1854-1928) og Adolphine Augusta Emilie Weiglin von Stargard (1855-1928), og var gift med Astri Pouline Skålerud (1889-1970). | Ulrik Hendriksen var sønn av Hendrik Asmus Emil Hendriksen (1854-1928) og Adolphine Augusta Emilie Weiglin von Stargard (1855-1928), og var gift med Astri Pouline Skålerud (1889-1970). | ||
== | == Liv og virke == | ||
Ulrik Hendriksen vokste opp i småbyen Faaborg i Danmark. 1909–1911 var han elev ved kunstakademiet i Berlin, hvor han blant annet studerte restaureringsteknikk. | Ulrik Hendriksen vokste opp i småbyen Faaborg i Danmark. 1909–1911 var han elev ved kunstakademiet i Berlin, hvor han blant annet studerte restaureringsteknikk. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Hendriksens navn er særlig knyttet til innføringen av loven om avgift på omsetning av billedkunst (1948), en ordning som har tilført billedkunstnerne i Norge midler til fordeling i støtte og stipend. Han deltok senere i UNESCOs komité for åndsverkloven og det norske sakkyndige råd for revisjon av åndsverkloven. | Hendriksens navn er særlig knyttet til innføringen av loven om avgift på omsetning av billedkunst (1948), en ordning som har tilført billedkunstnerne i Norge midler til fordeling i støtte og stipend. Han deltok senere i UNESCOs komité for åndsverkloven og det norske sakkyndige råd for revisjon av åndsverkloven. | ||
Hendriksens gamle interesse for norsk kirke- og folkekunst kom til uttrykk i 1952 i form av en fotoutstilling av 150 eksempler på norsk dekorativ malerkunst, som ble utstilt i en årrekke i Norge, Europa og Amerika, og som ble presentert i boken ''Norges dekorative malerkunst gjennom 1000 år. | Hendriksens gamle interesse for norsk kirke- og folkekunst kom til uttrykk i 1952 i form av en fotoutstilling av 150 eksempler på norsk dekorativ malerkunst, som ble utstilt i en årrekke i Norge, Europa og Amerika, og som ble presentert i boken ''Norges dekorative malerkunst gjennom 1000 år.'' | ||
'' | |||
Hendriksen fikk [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull 1954 og ble ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1959. Han fikk Oslo bys [[St. Hallvard-medaljen|St. Hallvard-medalje]] i 1958. | Hendriksen fikk [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull 1954 og ble ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] i 1959. Han fikk Oslo bys [[St. Hallvard-medaljen|St. Hallvard-medalje]] i 1958. | ||
Sideversjonen fra 5. mar. 2022 kl. 23:49
Ulrik Adolph Hendriksen (født 7. mars 1891 i Faaborg, Danmark, død 24. januar 1960 i Oslo) var maler og grafiker, særlig kjent som mangeårig talsmann og forkjemper for billedkunstnerne i Norge gjennom flere kunstnerorganisasjoner.
Familie
Ulrik Hendriksen var sønn av Hendrik Asmus Emil Hendriksen (1854-1928) og Adolphine Augusta Emilie Weiglin von Stargard (1855-1928), og var gift med Astri Pouline Skålerud (1889-1970).
Liv og virke
Ulrik Hendriksen vokste opp i småbyen Faaborg i Danmark. 1909–1911 var han elev ved kunstakademiet i Berlin, hvor han blant annet studerte restaureringsteknikk.
Hendriksen flyttet til Norge i 1914. Han var assistent for Emanuel Vigeland 1915–1916, deretter var han i noen år engasjert hos Riksantikvaren, som konservator for kirke-restaureringer.
Som kunstner debuterte Hendriksen i 1919 på Høstutstillingen, og han deltok på en rekke utstillinger gjennom hele karrieren. Fra 1924 hadde han såkalt stemmerett som billedkunstner, og fikk Statens stipend i 1924, 1926 og 1934. Motivene i Hendriksens bilder var blant annet hentet fra Oslo, Setesdal, Rondane, Vest- og Sørlandet og Frankrike. Han malte også interiører, blomsterbilder og portretter.
Da Unge Kunstneres Samfund (UKS) ble stiftet 1921 var Hendriksen en av grunnleggerne. Han var formann i UKS 1924–1930. Han var varamann i Bildende Kunstneres Styre (BKS) i periodene 1931–1933 og 1934–1936, og 1937–39 var han fullt medlem. I 1940 ble han valgt til formann i BKS, og fungerte til 1942. Han ble gjenvalgt for formann i 1945, og satt som formann til 1952 og deretter igjen 1954–1958. Hendriksen var også mangeårig formann i Norges Kunstnerråd, og han var også en aktiv deltaker i Nordisk Kunstforbund.
Hendriksens navn er særlig knyttet til innføringen av loven om avgift på omsetning av billedkunst (1948), en ordning som har tilført billedkunstnerne i Norge midler til fordeling i støtte og stipend. Han deltok senere i UNESCOs komité for åndsverkloven og det norske sakkyndige råd for revisjon av åndsverkloven.
Hendriksens gamle interesse for norsk kirke- og folkekunst kom til uttrykk i 1952 i form av en fotoutstilling av 150 eksempler på norsk dekorativ malerkunst, som ble utstilt i en årrekke i Norge, Europa og Amerika, og som ble presentert i boken Norges dekorative malerkunst gjennom 1000 år.
Hendriksen fikk Kongens fortjenstmedalje i gull 1954 og ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1959. Han fikk Oslo bys St. Hallvard-medalje i 1958.
Ettermæle
Ulrik Hendriksen er gravlagt på Gamle Aker kirkegård i Oslo. Gravminnet er prydet med en bronsebyste av ham, utført av Wäinö Aaltonen.
Kilder
- Thorsen, Anniken: Ulrik Hendriksen i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 6. mars 2022 fra https://nbl.snl.no/Ulrik_Hendriksen
- Alfsen, Glenny: Ulrik Hendriksen i Norsk kunstnerleksikon på snl.no. Hentet 6. mars 2022 fra https://nkl.snl.no/Ulrik_Hendriksen