Ulsrud (gård i Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
(Kategori:Bydel Østensjø) |
m (Legger til infoboks gård.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Infoboks matrikkelgård | ||
[[ | | bgfarge = | ||
| navn = [[Ulsrud gård]] | |||
| bilde = Ulsrud gard 01.jpg | |||
| bildestr = 230px | |||
| bildetekst = Hovedhuset på Ulsrud gård sommeren 2008{{byline|Kjetil Ree}} | |||
| altnavn = | |||
| førstnevnt = | |||
| sted = [[Ulsrud]] | |||
| kommune = [[Oslo kommune]] | |||
| fylke = | |||
| gnr = | |||
| bnr = | |||
| postnr = | |||
}}{{koordinater|59|53|27.672|N|10|51|3.9672|E|type:landmark}} | |||
'''Ulsrud gård''' er en gård i [[Bydel Østensjø]] i [[Oslo]]. Den har gitt navn til boligstrøket [[Ulsrud]]. | '''Ulsrud gård''' er en gård i [[Bydel Østensjø]] i [[Oslo]]. Den har gitt navn til boligstrøket [[Ulsrud]]. | ||
Sideversjonen fra 12. aug. 2010 kl. 07:38
Mal:Infoboks matrikkelgårdMal:Koordinater Ulsrud gård er en gård i Bydel Østensjø i Oslo. Den har gitt navn til boligstrøket Ulsrud.
Gårdens opprinnelige navn var «Ulfsrud», av mannsnavnet Ulf.[1] Gården nevnes i Biskop Eysteins jordebok, og ble senere kirkegods. I 1679 solgte kongen Ulsrud gård til Ulrik Fredrik Gyldenløve. Senere kjente eiere omfatter blant annet Thomas Heftye sr. og Håkon Tveter. Heftye fikk oppført Sarabråtveien fra Ulsrud gård inn i Østmarka mot landstedet Sarabråten. Det ble også drevet en sportsstue på stedet, frem til mellomkrigstiden.
Ulsrud gård hadde to husmannsplasser; Beverlia og Bjerke. Begge disse lå i skråningen opp imot Ulsrudvann. I Aker-lensmannens oversikt over husmannsplasser fra 1771 nevnes ingen av disse, noe som antageligvis betyr at de tidligst ble etablert på slutten av 1700-tallet.[2] Dikteren Olav Nygard bodde i Beverlia de siste par leverårene.
Gårdsdriften på Ulsrud opphørte i 1945, da jordbruksarealet ble ekspropriert av kommunen. Blant annet ble Ulsrud hageby bygget på gårdens tidligere grunn.
Hovedbygningen på Ulsrud gård er fra 1850-tallet i empire. Sidebygningen er litt yngre. I 1983 forsvant låven på gården til fordel for lokalene til Toyota Oppsal. Byantikvaren anser gården og husmannsplassene som verneverdige.[3]
Referanser
- ↑ Senje, Sigurd (1985) Vi i Østensjøbyen, s. 89 – Tiden Norsk Forlag. ISBN 82-10-02764-6.
- ↑ Ekanger, K.; Helle, E.; Kveim , A; Selgård, G (2000) – Bøler er stedet, s. 41 – Bydel Bøler, Oslo. ISBN 82-995666-0-6.
- ↑ Ekanger, side 42