Ulvestua på Isi

I Bærum er det ei ulvestue på Isi. Den ble registrert først i 1962 av Elisabeth Skjelsvik. 1982 gjennomførte Universitetets oldsakssamling en utgraving av ulvegraven, som var ferdig rekonstruert 1984. Funn av delvis brente stokker under gulvet viser at gropen var brukt til ulvestue tidligere. At gropen er brukt til to bygg, tyder på at stedet ble ansett som egnet til å fange ulv.

Ulvestua på Isi ble gjenoppbygd i 1984 og har et solid gjerde på alle kanter. Skulle man likevel være uheldig å ramle oppi så er stigen god og ha.
Foto: Siri Iversen (2022).
Skilt fra Asker og Bærum historielag som forteller hvordan en ulvestue ble brukt.
Foto: Siri Iversen (2022).

Ei ulvestue er en fangstinnretning for rovdyr, består av en grøft med en stang i midten. På stangen er det festet en plate med åte, og grøften blir så dekket med kvist og snø. Når ulven går til angrep på dyret, faller den ned i grøften og er der et lett bytte for folk med våpen. Det er to hovedtyper; én hvor gulv og vegger består av stokker og én der veggene er dekket av stein (oppmurt ulvestue).


Asker og Bærums Budstikke avishode 1899.jpg Ulvestua på Isi er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.

Koordinater: 59.9360562° N 10.4457923° Ø