Ulvestue (fangstinnretning)

Illustrasjon til folkeeventyret Han far sjøl i stua. En liten hund er benyttet som åte.

Foto: Erik Werenskiold/Nasjonalmuseet, avfotografert av Dag Andre Ivarsøy

En ulvestue var en fangstinnretning for rovdyr, bestående av en grøft med en stang i midten. På stangen var det festet en plate med åte, gjerne i form av et levende lam eller liknende. Grøften ble så dekket med kvist og snø.

Når ulven gikk til angrep på dyret, falt den ned i grøften og var dermed et lett bytte for folk med våpen. Denne fangstinnretningen har gitt navn til flere veier i Oslos nærmeste omland, nemlig i Bærum (Ulvestuveien), Nittedal (Ulvestuveien) og Gjerdrum (Ulvestufaret). Tidligere het også den nordvestligste delen av Zinoberveien i Sørkedalen Ulvestugata.

Eventyret «Han far sjøl i stua» i Asbjørnsen og Moes Norske Folkeeventyr handler om en ulvestue.

Kilder

• Oslo byleksikon: Om Ulvestugata i Sørkedalen med beskrivelse av innretningen
• Runeberg.org: Han far sjøl i stua