323 359
redigeringer
→Opphavet
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
I [[Norske Gaardnavne]] skrev professor Rygh at navnet Undesløs kunne være ment som et nedsettende navn, der ''laus'' betegnet mangel på noe, i dette tilfellet ''ynde'' eller trivsel. Altså et utrivelig sted. Rygh skrev samtidig at dette ikke kan stemme, da stedet ligger svært vakkert til ved Mjøsa. Han trodde imidlertid at det var mer mening i ordet ''undingjalausn'', som i oldnorsk tid var uttrykk for den godtgjørelse en rømt trells herre måtte betale til den som klarte å pågripe trellen. I gammel tid ble betaling av denne typen ofte gitt i jord eller stykke land. Undesløs kan ha vært et slik stykke land. Tatt i betraktning at trellevesenet opphørte i Norge rundt 1200, må eiendommen derfor være fra senest 1100-tallet, dersom denne navneteorien stemmer. | I [[Norske Gaardnavne]] skrev professor Rygh at navnet Undesløs kunne være ment som et nedsettende navn, der ''laus'' betegnet mangel på noe, i dette tilfellet ''ynde'' eller trivsel. Altså et utrivelig sted. Rygh skrev samtidig at dette ikke kan stemme, da stedet ligger svært vakkert til ved Mjøsa. Han trodde imidlertid at det var mer mening i ordet ''undingjalausn'', som i oldnorsk tid var uttrykk for den godtgjørelse en rømt trells herre måtte betale til den som klarte å pågripe trellen. I gammel tid ble betaling av denne typen ofte gitt i jord eller stykke land. Undesløs kan ha vært et slik stykke land. Tatt i betraktning at trellevesenet opphørte i Norge rundt 1200, må eiendommen derfor være fra senest 1100-tallet, dersom denne navneteorien stemmer. | ||
Første gang Undesløs nevnes, er i 1553. Da kjøpte Totenpresten Torbjørn Olsøn halve garden av Peder Bugge. Kjøpesummen var 12 kølnske lodd sølv og 2 skippund jord. | Første gang Undesløs nevnes, er i 1553. Da kjøpte Totenpresten [[Torbern Olufssøn Skaktavl|Torbjørn Olsøn]] halve garden av Peder Bugge. Kjøpesummen var 12 kølnske lodd sølv og 2 skippund jord. | ||
== Sorenskrivere == | == Sorenskrivere == | ||