Ungdomslaget Fremtidshaab

Ungdomslaget Fremtidshaab ble stiftet i Brokvik i Fuskevaag, seinere kjent som Fauskevåg som den gang var ei bygd i Trondenes kommune i Tromsø Amt. Stiftelsesdato var den 19. oktober 1888.

Slik så (lille) Fauskevåg ut sommeren 1964. Men på 1800-tallet var bygda et fiskevær. Ukjent fotograf
Badeplassen Gressholman, som i sin tid huset handelshus og flere mindre gårder bebodd av fiskarbønder. Foto Bjørn Kåre Opdahl.

Lagets stiftelsesmøte ble holdt i Brokvik, hvor det tegnet seg 15 medlemmer. Her ble det valgt et styre på fem medlemmer; formann, nestformann, sekretær og redaktør for lagsavisa som fikk navnet «Fremtids Haab».

God aktivitet

Laget skal ha blitt omtalt i avisa Tromsø Amtstidende ved stiftelsen, uten at det har lykkes å finne den, da digitaliseringen av denne avisa ikke starter før med nr. 1 den 4. januar i 1889. 29. desember 1888 arrangerte foreningen et møte på Halsebø hvor et 60-talls unge - og eldre mennesker møtte. På dagsorden sto blant annet spørsmålet om

  • «Vil direkte Skat medføre større Udgifter for den almene Mand end Tolden i sin nuværende form?» Etter en nokså (vilkårlig) usystematisk start på drøftingene kom forsamlingen fram til følgende uttalelse:
  • «Foreningen uttaler sin fulde Tilslutning til Ombytning af delvis Told med direkte Skat, saavel af Retfærdighedshensyn i det Hele ,som især af Hensyn til den direkte Skats store Fordele for den almene eller fattige Mand.»

Dernest ble spørsmålet

  • «Hvad kan være til Grund for, at saamange af de stemmeberettigede Bønder undlader at møde frem ved Valg?»

og

  • «Hvilke Midler skal man bruge, for at disse skal faa større Interesse for at møde op?»

Til disse spørsmålene ble det uttrykt til dels sterk kritikk mot den likegyldighet til dette viktige spørsmålet - som denne minimale borgerlige rett den gang var, før et samstemt møte uttalte:

  • «Den hovedsagelige Grund til Udtalelse af at benytte sin Stemmeret er ubestridelig Sløvhed, for enkelte Tilfælder parret med Uvidenhed. Det mest effektfulde Middel til at brinde de Stemmeberettigede frem til Valgurnen vil være ved Møder og Diskutioner, muntlig som skriftlig, at bringe Folkemeningen i en anden Retning, og derpaa sætte de Sløve under det offentlige Meningstryk.»

Neste sak:

  • «Vil det ikke for de mindre bemidlede Klasser af vort Lands Befolkning blive lettere, naar Prest og Kirkesanger sættes paa fast Løn og alle de nuværende Sportler bortfalder?»

Her ble debatten til å begynne med preget av en litt fordekt uvilje mot saken, men endte med følgende enstemmige uttalelse:

  • «Foreningen udtaler sin fulde Tilslutning til den Tanke, at Prest og Kirkesanger sættes paa fast Løn - en Ordning, som Foreningen anses for den eneste Retfædige, ligesom Sportelvæsenet i alt vesentlig bortfalder.»

Med denne siste saken ble lagets første ordentlige debattmøte avsluttet. Det var blitt seint på kveld.

Religion som politisk våpen

Lørdag 12. januar 1889 var det tillyst medlemsmøte i Fuskevaag, der styret la opp til en skikkelig debatt omkring den meget aktuelle sak omkring kristendommen relatert til politiske partier, idet Høire nå søkte å profitere ved å gi seg rollen som det eneste rettenkende parti omkring kristendommens utvikling i Norge.

  • «Har Kristendommen vundet, derved at Høire blev det sterkeste Parti ved Storthingsvalgene?»

Debatten skal ha gått friskt, der også Oftedølenes knep og grep ble satt litt mer lys på. Uttalelsen ble vedtatt enstemmig:

  • «Foreningen udtaler, at den anser Kristendommen saa høit hævet over alle Partier, at al Tale om den i enkelte Partiers Interesse er kun at forudsætte grov Uvidenhed og Tankeløshed hos Vælgerne, - en Fornærmelse mod det norske Folk!»

Øl- og vinhandel

På det samme møtet i Fuskevaag tok man også tak i saken om hvorvidt det ville være til gagn for den oppvoksende slekt å forby salg av øl og vin i kommunene.¨

  • «Forsamlingen udtaler, at den opvoxende Slægt, dersom Øl og Vinhandel nægtes i Herredet, og derved lidt efter lidt i det hele Land, vil finde sit Samfund befriet fra en hel mengde Samfundsonder og vil derved være istand til at anvende sin bedste Kraft til gjennomførelse af andre Reformer.»

Fiske-eksportens problemer

Siste sak på dagsorden denne kvelden ble saken om problemene som var i ferd med å øke i omfang, som en følge av den dårlige behandling fiskerne ga fisken før den ble sendt ut på markedet. Det kan virke noe vågalt av ungdomslagets styre å ta opp denne saken i ei forening som åpenbart må ha vært dominert av fiskere, ettersom hele Fauskevåg, og store deler av Gressholman, Brokvik, Halsebø, Voldstad, Melvik og Sørvik var befolket med fiskere. Da dette åpenbart var en meget sensitiv problemstilling fikk følgende uttalelse et knappest mulig flertall:*

  • «Forsamlingen udtaler at Behandling og Export af den norske Klipfisk, naar Fiskerne selv besørger den, vilde være forbunden med stor Praktisk Vanskeligheder; men Fisken vilde unægtelig komme til at staa i et bedre Forhold paa de udenlandske Markeder.»

Før man gikk heim den kvelden ble det vedtatt å avvikle neste møte i Sørvikmark.

Stor forening

Per januar 1889 hadde foreningen som i oktober 1888 startet ut med 15 medlemmer, økt flokken til å omfatte mer enn tre ganger så mange som ved starten. Det er ikke funnet materiale som kan belyse mer av denne foreningens aktiviteter.

Bygda utvikles

Et aspekt som og kaster lys over utviklingen i bygda fant vi i avisa Tromsøposten 5. juni 1889: «Telegram fra Kristiania datert 1. juni – Storthinget bevilgede i dag (…) 27900kr. vei Søvig – Fuskevaag paa Hindøen». Dette forteller oss og at før 1889 var det ikke veg mellom Sørvik og Fauskevåg, som igjen innebærer at medlemmene av ungdomslaget fra Fauskevåg må ha brukt «apostlenes hester» for å komme seg på møtet som var tillyst i Sørvikmark. Ved bruk av vår tids vei tilsvarer dette ca. 10 km. Men folk den gang gikk kanskje opp Elvedalen og Hesjedalen, som tilsvarer om lag 4,5 km. Og at veien ikke bare ble til velsignelse ser vi av et referat fra Trondenes herredsstyrelsesmøte 4. november 1889 i avisa Tromsø Amtstidende: «Andragende fra J. Larsen, Fuskevaag om Erstatning for påført Skade ved Veiens Lægning ved hans hus. Indvilgedes ikke.»

En liten pussighet i denne forbindelse er at herredstyret ikke ser ut til å ta for seg bygging av veien fra Fauskevåg mot Sandtorg før i et møte den 24. mai 1897.

Kilder

  • «Fra Sørbygden» i Tromsø Amtstidende 2. februar 1889.
  • Tromsøposten 5. juni 1889
  • Tromsø Amtstidende 10. november 1889.
  • Tromsø Amtstidende 30. mai 1897.