Ungdomslaget Marcus Thrane: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(Under ARBEID)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
 
<onlyinclude>{{Thumb|Marcus Thrane 8447959150 98be5d40e6 k.jpg|[[Marcus Thrane]], agitatoren som grunnla bevegelsen som fikk hans eget navn. Dette var en mann etter sosialist-ungdommen i Sparbu sitt hjerte|Nasjonalbiblioteket}}
'''[[Ungdomslaget Marcus Thrane]]''' ble arbeiderungdomslaget i [[Sparbu]] sin endelige betegnelse, etter at laget i flere år kom til å stå i strid med seg sjøl. Striden sto både om ideologisk ståsted såvel som de mer reint praktiske forhold i bygda og nasjonen forøvrig. Vi skal se at [[Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag]] ble til Sparbu Kommunistiske Ungdomslag før det ble til Sparbu Venstrekommunistiske Ungdomsfylking, innen man valgte den mer "nøytrale" betegnelsen ved å benytte seg av navnet til [[Marcus Thrane]]. Arbeiderungdommen i Sparbu forsøkte å organisere seg for å stå rustet til den store kampen de ideologiske førerne så og sa måtte komme. Som vi aner i denne introen, valgte de å følge Det Norske Arbeiderparti, også etter de store skisma bevegelsen framsto i, både i [[1921]], [[1923]] og [[1927]].
'''[[Ungdomslaget Marcus Thrane]]''' ble arbeiderungdomslaget i [[Sparbu]] sin endelige betegnelse, etter at laget i flere år kom til å stå i strid med seg sjøl. Striden sto både om ideologisk ståsted såvel som de mer reint praktiske forhold i bygda og nasjonen forøvrig. Vi skal se at [[Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag]] ble til Sparbu Kommunistiske Ungdomslag før det ble til Sparbu Venstrekommunistiske Ungdomsfylking, innen man valgte den mer «nøytrale» betegnelsen ved å benytte seg av navnet til [[Marcus Thrane]]. Arbeiderungdommen i Sparbu forsøkte å organisere seg for å stå rustet til den store kampen de ideologiske førerne så og sa måtte komme. Som vi aner i denne introen, valgte de å følge Det Norske Arbeiderparti, også etter de store skisma bevegelsen framsto i, både i [[1921]], [[1923]] og [[1927]].</onlyinclude>


== Reform eller revolusjon ==
== Reform eller revolusjon ==
Linje 8: Linje 8:


== DNA i Sparbu – et semi-revolusjonært masseparti ==
== DNA i Sparbu – et semi-revolusjonært masseparti ==
 
{{Thumb|Inntrøndelag arbeiderparti 1937.jpg| Fra [[Inntrøndelag arbeiderparti]]s årsmøte i 1937|Ukjent}}
I protokollen fra årsmøtet i herredspartiet den 10. mars 1918 får vi vite at partiet hadde mange medlemmer; Sparbu Arbeiderparti hadde 50 medlemmer og Sparbu nordre 13. I Henning-laget var det 15 og i Henning søndre 12, mens det i Sparbu sos dem ungdomslag var hele 52 medlemmer. Men de hadde et problem: «arbeidet i lagene har været gjennomgaaende stille».
I protokollen fra årsmøtet i herredspartiet den 10. mars 1918 får vi vite at partiet hadde mange medlemmer; Sparbu Arbeiderparti hadde 50 medlemmer og Sparbu nordre 13. I Henning-laget var det 15 og i Henning søndre 12, mens det i Sparbu sos dem ungdomslag var hele 52 medlemmer. Men de hadde et problem: «arbeidet i lagene har været gjennomgaaende stille».


Linje 19: Linje 19:
== Hva skjedde utafor Sparbu? ==
== Hva skjedde utafor Sparbu? ==


Mens den organisatorisk-politiske konflikten pågikk ute i distriktene hadde både årsmøtet i Indtrøndelag Arbeiderparti, [[Landskonferansen for Arbeiderråd i Norge]] og [[Påskelandsmøtet|Landsmøtet i Det Norske Arbeiderparti]] blitt avholdt. På årsmøtet i Inntrøndelag var det stor tilslutning til arbeiderrådsbevegelsen. (Nordvik 1974:92) Det var kan hende en av årsakene til at vedtaket i Sparbu Arbeiderparti ikke ble mer negativt enn tilfellet var. På arbeiderraadenes landskonferance i tiden 24. – 27. mars 1918 møtte 170 delegater fra det ganske land. De representerte om lag 70.000 medlemmer. Her ble følgende sentralkomité valgt: [[Sigurd Simensen]], formann, Oscar L. Ottersen, kasserer, S. Svensen, viseform., Nils Hopstad, sekretær og fru Johnsen visesekretær. Utenbys medlemmer av landskomiteen ble [[Elias Volan]], [[Trondheim]], Næs, [[Sulitjelma]], [[Naftali Nilsen]], [[Harstad]], Husmo, [[Drammen]], [[Oscar Torp]], [[Sarpsborg]], [[Sverre Krogh]], [[Bergen]], Strømsfjord, [[Stavanger]] og Martin Vienger, [[Elverum]]. (Langfeldt 1966:35) På DNAs 23. landsmøte fra 29. mars til 1. april 1918 deltok i alt 298 delegater. Aksjonen mot dyrtid og arbeider- og soldatrådbevegelsen førte landsstyrets flertall til å fremsette forslag om ikke å bruke generalstreik eller revolusjonær masseaksjon for å fremme dyrtidskravene. Like uforsonlige var de i spørsmålet om å bruke samme midler som ledd i en militær streik for å avskaffe militærvesenet. Man oppfordret arbeidere og småkårsfolk om å verge om sine økonomiske interesser ved å fylke seg om faglige og politiske organisasjoner for å erobre folkeflertallet for den sosialdemokratiske politikk ved høstens valg. Forslaget var utarbeidet av en komité bestående av partiets fremste tillitsmenn («De gamle»).  
Mens den organisatorisk-politiske konflikten pågikk ute i distriktene hadde både årsmøtet i Indtrøndelag Arbeiderparti, [[Landskonferansen for Arbeiderråd i Norge]] og [[Påskelandsmøtet|Landsmøtet i Det Norske Arbeiderparti]] blitt avholdt. På årsmøtet i Inntrøndelag var det stor tilslutning til arbeiderrådsbevegelsen. (Nordvik 1974:92) Det var kan hende en av årsakene til at vedtaket i Sparbu Arbeiderparti ikke ble mer negativt enn tilfellet var. På arbeiderraadenes landskonferance i tiden 24. – 27. mars 1918 møtte 170 delegater fra det ganske land. De representerte om lag 70.000 medlemmer. Her ble følgende sentralkomité valgt: [[Sigurd Simensen]], formann, Oscar L. Ottersen, kasserer, S. Svensen, viseform., Nils Hopstad, sekretær og fru Johnsen visesekretær. Utenbys medlemmer av landskomiteen ble [[Elias Volan]], [[Trondheim]], Næs, [[Sulitjelma]], [[Naftali Nilsen]], [[Harstad]], Husmo, [[Drammen]], [[Oscar Torp]], [[Sarpsborg]], [[Sverre Krogh]], [[Bergen]], Strømsfjord, [[Stavanger]] og Martin Vienger, [[Elverum]]. (Langfeldt 1966:35) På DNAs 23. landsmøte fra 29. mars til 1. april 1918 deltok i alt 298 delegater. Aksjonen mot [[dyrtid]] og arbeider- og soldatrådbevegelsen førte landsstyrets flertall til å fremsette forslag om ikke å bruke generalstreik eller revolusjonær masseaksjon for å fremme dyrtidskravene. Like uforsonlige var de i spørsmålet om å bruke samme midler som ledd i en militær streik for å avskaffe militærvesenet. Man oppfordret arbeidere og småkårsfolk om å verge om sine økonomiske interesser ved å fylke seg om faglige og politiske organisasjoner for å erobre folkeflertallet for den sosialdemokratiske politikk ved høstens valg. Forslaget var utarbeidet av en komité bestående av partiets fremste tillitsmenn («De gamle»).  


Landsstyrets mindretall bestående av [[Olav Scheflo]], Eivind Reiersen, Berg, [[Martin Tranmæl]], Kyrre Grepp og [[John Aalberg]] fremsatte da et forslag i tråd med hvordan de oppfattet situasjonen, og påpekte at sosialdemokratiet som et revolusjonært klassekampparti ikke kunne anerkjenne overklassens rett til økonomisk utbytting og undertrykkelse av arbeiderklassen, selv om denne uretten støttet seg på et flertall i folkerepresentasjonen. Man måtte derfor forbeholde seg retten til å anvende revolusjonær masseaksjon i kampen for arbeiderklassens frigjøring. Partiet var selvsagt redskapet som skulle samle arbeiderklassen for å erobre politisk makt, men partiet måtte ikke forholde seg likegyldig til den kamp som førtes av andre organisasjoner innen arbeiderbevegelsen. Derfor var det nødvendig å støtte dyrtidsaksjonen som arbeidsfolk reiste gjennom sine organisasjoner, om dette var fagforeninger eller arbeiderrådsorganer. Avslutningen av forslaget var ellers likt det som flertallet hadde fremmet, om å samle hele bevegelsen for å slå ned den borgerlige reaksjon og erobre den politiske makt. Mindretallets forslag ble vedtatt med 159 mot 126 stemmer. Dette ble «uspiselig» for «de gamle». Når det dertil ble vedtatt, etter forslag av Olav Scheflo, at «landsmøtet (vil) uttale at militærstreiken er fullt overensstemmende med de sosialistiske prinsipper. Arbeiderklassen kan derfor ikke fraskrive sig retten til å benytte dette middel i kampen for sin frigjørelse.», var det kan hende ikke så merkelig at det gamle flertall nektet å gå inn i partiledelsen. Kyrre Grepp ble formann, [[Emil Stang]] viseformann og Martin Tranmæl ble sekretær. Sentralstyret ble å bestå av Sigurd Simensen, [[Anna Johnsen]], [[Johs. Ødegård]] og Ingvald Rastad. (Arbeidernes leksikon sp 310-313) Før vi ser hvilke implikasjoner dette medførte på Innherred generelt og Sparbu spesielt, må vi og få med oss DNA sitt neste landsmøte.
Landsstyrets mindretall bestående av [[Olav Scheflo]], Eivind Reiersen, Berg, [[Martin Tranmæl]], Kyrre Grepp og [[John Aalberg]] fremsatte da et forslag i tråd med hvordan de oppfattet situasjonen, og påpekte at sosialdemokratiet som et revolusjonært klassekampparti ikke kunne anerkjenne overklassens rett til økonomisk utbytting og undertrykkelse av arbeiderklassen, selv om denne uretten støttet seg på et flertall i folkerepresentasjonen. Man måtte derfor forbeholde seg retten til å anvende revolusjonær masseaksjon i kampen for arbeiderklassens frigjøring. Partiet var selvsagt redskapet som skulle samle arbeiderklassen for å erobre politisk makt, men partiet måtte ikke forholde seg likegyldig til den kamp som førtes av andre organisasjoner innen arbeiderbevegelsen. Derfor var det nødvendig å støtte dyrtidsaksjonen som arbeidsfolk reiste gjennom sine organisasjoner, om dette var fagforeninger eller arbeiderrådsorganer. Avslutningen av forslaget var ellers likt det som flertallet hadde fremmet, om å samle hele bevegelsen for å slå ned den borgerlige reaksjon og erobre den politiske makt. Mindretallets forslag ble vedtatt med 159 mot 126 stemmer. Dette ble «uspiselig» for «de gamle». Når det dertil ble vedtatt, etter forslag av Olav Scheflo, at «landsmøtet (vil) uttale at militærstreiken er fullt overensstemmende med de sosialistiske prinsipper. Arbeiderklassen kan derfor ikke fraskrive sig retten til å benytte dette middel i kampen for sin frigjørelse.», var det kan hende ikke så merkelig at det gamle flertall nektet å gå inn i partiledelsen. Kyrre Grepp ble formann, [[Emil Stang]] viseformann og Martin Tranmæl ble sekretær. Sentralstyret ble å bestå av Sigurd Simensen, [[Anna Johnsen]], [[Johs. Ødegård]] og Ingvald Rastad. (Arbeidernes leksikon sp 310-313) Før vi ser hvilke implikasjoner dette medførte på Innherred generelt og Sparbu spesielt, må vi og få med oss DNA sitt neste landsmøte.
Linje 99: Linje 99:
*5 Eventuelt. Einar Stigum framholt at kortspillet om penger burde været ryddet av vegen. Det blev ein liten debat, men blev einig om at agitere so godt ein kunde og samti sende ein henstilling til husstyret og Avisen. Buaas fremholt at det burde faaes i stand er skirend inden laget, Stigum mente at det var damenes pligt at ordne med sagen grundet av at det var skudaar. Det blev besluttet at overlate det til damene. Til komite blev valt Fru Schive, Fru Bratli, Berte Gundersen. E. Stigum. So blev den ”Røde Mann” tregt. Vinderen var Johan Lidbom. Til slut blev det kaffe og leik. Møtet slut  Hans Mære sekretær, Anton Wigen».
*5 Eventuelt. Einar Stigum framholt at kortspillet om penger burde været ryddet av vegen. Det blev ein liten debat, men blev einig om at agitere so godt ein kunde og samti sende ein henstilling til husstyret og Avisen. Buaas fremholt at det burde faaes i stand er skirend inden laget, Stigum mente at det var damenes pligt at ordne med sagen grundet av at det var skudaar. Det blev besluttet at overlate det til damene. Til komite blev valt Fru Schive, Fru Bratli, Berte Gundersen. E. Stigum. So blev den ”Røde Mann” tregt. Vinderen var Johan Lidbom. Til slut blev det kaffe og leik. Møtet slut  Hans Mære sekretær, Anton Wigen».


Det kan nå med et visst monn sies at den opprinnelige glød var vendt tilbake i laget. Tidligere protokoller har kun opplyst at man startet møtet med en sang, over så vi at de startet med Internasjonalen. Hvilken veg vil de velge videre? Vil de nå lykkes? Tidsskriftet ''Det 20de århundrede'' var et alminnelig skrift for partifolk, redigert av folk fra hhv sentrum og venstresida i partiet. Den moralisme som kom til uttrykk i saken som Einar Stigum reiste om kortspill, er for så vidt et kjent fenomen innen arbeiderbevegelsen. At det skulle være damenes plikt å organisere skirennet på grunn av at det var skuddår, var vel heller ikke spesielt politisk begrunnet.
Det kan nå med et visst monn sies at den opprinnelige glød var vendt tilbake i laget. Tidligere protokoller har kun opplyst at man startet møtet med en sang, over så vi at de startet med [[«Internasjonalen»]]. Hvilken veg vil de velge videre? Vil de nå lykkes? Tidsskriftet ''Det 20de århundrede'' var et alminnelig skrift for partifolk, redigert av folk fra hhv sentrum og venstresida i partiet. Den moralisme som kom til uttrykk i saken som Einar Stigum reiste om kortspill, er for så vidt et kjent fenomen innen arbeiderbevegelsen. At det skulle være damenes plikt å organisere skirennet på grunn av at det var skuddår, var vel heller ikke spesielt politisk begrunnet.


Neste punkt i protokollen er Ungdomslagets beretning fra 9. nov. 1919 til 24. april 1920. Der sies det at det var avholdt ”X” antall lagsmøter i halvåret som var gått og at det var innmeldt en del nye medlemmer. Det hadde og vært holdt kurvfest. Arbeidet med bokkassen gikk smått, og det gjorde det og med å få til en lagsfane. Det var i alle fall heilt urealistisk å skulle få den ferdig til årets [[1. mai]]. På generelt grunnlag ytres det at arbeidet går bra, men at det forhåpentligvis kan bli enda bedre til neste generalforsamling. Signert Anton Wigen.  
Neste punkt i protokollen er Ungdomslagets beretning fra 9. nov. 1919 til 24. april 1920. Der sies det at det var avholdt ”X” antall lagsmøter i halvåret som var gått og at det var innmeldt en del nye medlemmer. Det hadde og vært holdt kurvfest. Arbeidet med bokkassen gikk smått, og det gjorde det og med å få til en lagsfane. Det var i alle fall heilt urealistisk å skulle få den ferdig til årets [[1. mai]]. På generelt grunnlag ytres det at arbeidet går bra, men at det forhåpentligvis kan bli enda bedre til neste generalforsamling. Signert Anton Wigen.  
Linje 208: Linje 208:
== Målet nådd? ==
== Målet nådd? ==


Socialdemokratene av 1915/16 hadde en målsetting om et kvalitativt annet og bedre samfunn. De satte seg og lokale delmål. Blant annet ville de bygge sitt eget ”Folkets Hus”. Når denne drømmen gikk i oppløsning vet vi egentlig ikke. Vi har sett at det var kamp omkring spørsmålet så seint som 28. februar 1920. Seinere stilnet spørsmålet. Det synes som om man så seg tjent med de frilynte ungdomslaga sine hus. Det samme skjedde nok med drømmen om en egen fane. Men drømmen om et bedre liv hang de fast ved.
Socialdemokratene av 1915/16 hadde en målsetting om et kvalitativt annet og bedre samfunn. De satte seg og lokale delmål. Blant annet ville de bygge sitt eget «Folkets Hus». Når denne drømmen gikk i oppløsning vet vi egentlig ikke. Vi har sett at det var kamp omkring spørsmålet så seint som 28. februar 1920. Seinere stilnet spørsmålet. Det synes som om man så seg tjent med de frilynte ungdomslaga sine hus. Det samme skjedde nok med drømmen om en egen fane. Men drømmen om et bedre liv hang de fast ved.
Det som ellers slår en er at historien om det sosialistiske ungdomslaget i Sparbu godt kan sies å være historien om norsk arbeiderbevegelse i miniatyr for de åra vi her behandler. De ideologiske strømningene vi kjenner fra utenverdenen avleires også på Leira: Best kommer dette fram i kampen om hegemoniet: Hvem skal ha kontroll og styring med laget, partiet og utviklingen? Når Arbeiderpartiet gikk inn i Komintern i 1919 fikk det virkninger som ungdomslaget ”slet” med i lang tid etter at partiet forlot Moskva i 1923. Mye av denne historien er blitt borte. Historien er tidvis glømt, men også forsøkt gjømt. Det passa ikke alltid inn i Arbeiderpartiets strategiske samfunnsbygging å minne om sin fortid som et mer radikalt parti enn det Kommunistpartiet noen gang var. Slik kan vi ane at mye av tidsbildet etter hvert viskes bort.  
 
De ektefødte sosialdemokrater ble vel i røynda de som seiret i denne kampen, men det får ikke vi med oss i denne framstillinga. I vår framstilling er det tilsynelatende Tranmæl sitt Arbeiderparti som trekker det lengste strået. Vi har sett hvordan de starta; kampen for tilværelsen – for det daglige brød, men der ingen så seg tjent med å gå i front for å starte fagforening. Det var en risikabel vei å starte inn på i 1920-åra. Ja, i alle fall i et så typisk bygdesamfunn som Sparbu enda var. Så ble det da heller aldri råd med en kaffekjele i det gamle sosialistiske ungdomslaget. Hvem skulle i så fall ha betalt den? Det blir kanskje litt komisk det hele, men vi må forsøke å sette oss inn i tida. Den ungdommen som handelsmann Jenssen på Leira samla omkring seg i 1915 var totalt eiendomsløs – og i tillegg ofte arbeidsløs. Fikk de arbeid, var ikke lønna større enn at den gikk med til; det daglige brød. Ungdomslaget forløste også kulturelle krefter; sangkor, teaterlag og hornmusikk i tillegg til den treninga det ga den enkelte å redigere lagets avis, skrive små strofer og være organisasjonsmenneske osv. – Ikke ulikt måten de frilynte ungdomslaga drev på, men med et noe annet samfunnssyn.
Det som ellers slår en er at historien om det sosialistiske ungdomslaget i Sparbu godt kan sies å være historien om norsk arbeiderbevegelse i miniatyr for de åra vi her behandler. De ideologiske strømningene vi kjenner fra utenverdenen avleires også på Leira: Best kommer dette fram i kampen om hegemoniet: Hvem skal ha kontroll og styring med laget, partiet og utviklingen? Når Arbeiderpartiet gikk inn i Komintern i 1919 fikk det virkninger som ungdomslaget «slet» med i lang tid etter at partiet forlot Moskva i 1923. Mye av denne historien er blitt borte. Historien er tidvis glømt, men også forsøkt gjømt. Det passa ikke alltid inn i Arbeiderpartiets strategiske samfunnsbygging å minne om sin fortid som et mer radikalt parti enn det Kommunistpartiet noen gang var. Slik kan vi ane at mye av tidsbildet etter hvert viskes bort.
I denne framstillinga har jeg vært nødt til å benytte flere protokoller og kilder. Det har sammenheng med at ungdomslaget var et av flere lag som dannet helheten; Sparbu herredsparti av DNA.  
 
Hvordan er det i dag? Har arbeiderungdommen nådd alle målsettingene de satte?
De ektefødte sosialdemokrater ble vel i røynda de som seiret i denne kampen, men det får ikke vi med oss i denne framstillinga. I vår framstilling er det tilsynelatende [[Martin Tranmæl|Tranmæl]]s Arbeiderparti som trekker det lengste strået. Vi har sett hvordan de starta; kampen for tilværelsen – for det daglige brød, men der ingen så seg tjent med å gå i front for å starte fagforening. Det var en risikabel vei å starte inn på i 1920-åra. Ja, i alle fall i et så typisk bygdesamfunn som Sparbu enda var. Så ble det da heller aldri råd med en kaffekjele i det gamle sosialistiske ungdomslaget. Hvem skulle i så fall ha betalt den? Det blir kanskje litt komisk det hele, men vi må forsøke å sette oss inn i tida. Den ungdommen som handelsmann [[Christian Ludvig Jensen (1855-1937)|Jensen]] på Leira samla omkring seg i 1915 var totalt eiendomsløs – og i tillegg ofte arbeidsløs. Fikk de arbeid, var ikke lønna større enn at den gikk med til; det daglige brød. Ungdomslaget forløste også kulturelle krefter; sangkor, teaterlag og hornmusikk i tillegg til den treninga det ga den enkelte å redigere lagets avis, skrive små strofer og være organisasjonsmenneske osv. – Ikke ulikt måten de frilynte ungdomslaga drev på, men med et noe annet samfunnssyn.
Til slutt: Takk til Oddrun Wang, Tor Schive, Eina S. Hermann, Henry og Knut Mære samt Hans Magnus Ystgaard for god bistand under skriveriene. Men den største takken må sendes Sparbu arbeiderlag som har tatt godt vare på gamle protokoller – som jeg har fått låne fra dem.
 
I denne framstillinga er det gjort bruk av flere protokoller og kilder. Det har sammenheng med at ungdomslaget var et av flere lag som dannet helheten; Sparbu herredsparti av DNA.
 
Hvordan er det i dag? Har arbeiderungdommen nådd alle målsettingene de satte?
Til slutt: Takk til Oddrun Wang, Tor Schive, Eina S. Hermann, [[Henry Mære|Henry]] og Knut Mære samt Hans Magnus Ystgaard for god bistand under skriveriene. Men den største takken må sendes Sparbu arbeiderlag som har tatt godt vare på gamle protokoller – som de velvilligst har utlånt.
 
== Litteraturliste ==


Litteraturliste:
* Aftret, Gunnar: ''Steinkjer Arbeiderparti 100 år 1904 – 2004'', Steinkjer  2004
* Andréas, Bert: ''Gründungsdokumente des Bundes der Kommunisten (Juni bis September 1847)'', Hamburg  1969
* Arbeidernes leksikon Oslo 1933 – 35
* Bilstad, Per Leif: «Enok Krokshus» i ''Sparbu historielag Årbok 1997'' Steinkjer  1997
* Bull, Edvard (d.y.): ''Trønderne i norsk arbeiderbevegelse før 1914'' Oslo 1939
* Bull, Edvard (d.y.): ''Arbeiderklassen i norsk historie'' Oslo 1947
* Halvorsen, Terje: ''Partiets salt: AUFs historie'' Oslo 2003
*[[Hansen, Arvid]], Eugène Olaussen og Aksel Zakariassen: ''Den røde ungdom i kamp og seier: Norges Kommunistiske Ungdomsforbund gjennom 20 aar'', Kristiania 1923
* Kleven, Hans Ingemann: ''Parti i flammer: Oppgjøret i Norges Kommunistiske Parti 1949-1950'', Oslo 1990
*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Sverre Kornelius Eilertsen Støstad» i ''Årbok 2001 Arbeiderbevegelsens Historielag, Trondheim'', Trondheim 2001
* Kristiansen, Gunnar E.:”«På Steinkjersannan i ungdoms vår»” i ''Steinkjer-SAGA'', Steinkjer 2002
*[[Langfeldt, Knut]]: ''Det direkte demokrati – Rådsrepublikk eller parlamentarisme?'' Oslo 1966
* Langfeldt, Knut: ''Moskvatesene i norsk politikk'' Oslo 1961
* Lorenz, Einhart: D''et er ingen sak å få partiet lite – NKP 1923 – 1931'' Oslo 1983
* Nordberg, Hans M.: «Veit du at det i år er» i ''Sparbu Historielags årbok 1990'' Steinkjer 1990
* Nordvik, Jostein: ''Arbeidarrådsbevegelsen i Norge 1917 – 1919''.  Hovedfagsoppgave i Historie  Bergen 1974
* Nordtømme, Nils P: ''Radikale trøndere rykker fram. – Arbeiderbevegelsen i Trøndelag under første verdenskrig''  Hovedoppgave i historie NTH. Trondheim 1973
* Rein, Roger: ''Da tanken begynte å spire – Sandvollan Arbeiderpartilags 75 års jubileum''Inderøy 1990
* Repræsentantliste  Det norske Arbeiderpartis ekstraordinære landsmøte 2.–4. november 1923 Kristiania  1923
* [[Simensen, Sigurd]]: ''I stille og storm''  - upublisert Harstad 1963 I Edv. Bull-arkivet i Trondheim
* Sogstad, Per Egeberg: ''Ungdoms fanevakt: Den sosialistiske ungdomsbevegelsens historie i Norge''.  Oslo 1951
* Ystgaard, Hans Magnus: «Moskvateser og kommunepolitikk» i ''Sparbu historielags årbok 1980''. Steinkjer 1980


Aftret, Gunnar: Steinkjer Arbeiderparti 100 år 1904 – 2004, Steinkjer  2004
== Kilder ==
Andréas, Bert Gründungsdokumente des Bundes der Kommunisten 
(Juni bis September 1847) Hamburg  1969
Arbeidernes leksikon Oslo 1933 – 35
Bilstad, Per Leif: ”Enok Krokshus” i Sparbu historielag Årbok 1997 Steinkjer  1997
Bull, Edvard (d.y.): Trønderne i norsk arbeiderbevegelse før 1914 Oslo 1939
Bull, Edvard (d.y.): Arbeiderklassen i norsk historie Oslo 1947
Halvorsen, Terje: Partiets salt  AUFs historie Oslo 2003
Hansen, Arvid, Eugène Olaussen og Aksel Zakariassen : Den røde ungdom i kamp og seier.
Norges Kommunistiske Ungdomsforbund gjennom 20 aar Kristiania 1923
Kleven, Hans Ingemann: Parti i flammer Oppgjøret i Norges Kommunistiske Parti
1949-1950  Oslo1990
Kristiansen, Gunnar E.: ”Sverre Kornelius Eilertsen Støstad” i Årbok 2001
Arbeiderbevegelsens Historielag, Trondheim Trondheim 2001
Kristiansen, Gunnar E.:”På Steinkjersannan i ungdoms vår” i Steinkjer-SAGA  Steinkjer 2002
Langfeldt, Knut: Det direkte demokrati – Rådsrepublikk eller parlamentarisme? Oslo 1966
Langfeldt, Knut: Moskvatesene i norsk politikk Oslo 1961
Lorenz, Einhart:  Det er ingen sak å få partiet lite – NKP 1923 – 1931 Oslo 1983
Nordberg, Hans M.: ”Veit du at det i år er” i Sparbu Historielags årbok 1990 Steinkjer 1990
Nordvik, Jostein: Arbeidarrådsbevegelsen i Norge 1917 – 1919.  Hovedfagsoppgave i
Historie  Bergen 1974
Nordtømme, Nils P: Radikale trøndere rykker fram. – Arbeiderbevegelsen i Trøndelag under første verdenskrig  Hovedoppgave i historie NTH. Trondheim 1973
Rein, Roger: Da tanken begynte å spire – Sandvollan Arbeiderpartilags 75 års jubileum
Inderøy 1990
Repræsentantliste  Det norske Arbeiderpartis ekstraordinære landsmøte 2. –4.
november 1923 Kristiania  1923
Simensen, Sigurd: I stille og storm  - upublisert Harstad 1963
Sogstad, Per Egeberg: Ungdoms fanevakt. Den sosialistiske ungdomsbevegelsens historie i
Norge.  Oslo 1951
Ystgaard, Hans Magnus: ”Moskvateser og kommunepolitikk” i Sparbu historielags årbok 1980. Steinkjer 1980


Kilder:
* ''Forhandlings Protokoll for Strømsgodsets Arbeiderraad'' i hende hos Nils Johan Rønniksen, Drammen
* ''Gnisten''  Håndskrevet avis for AUL Marcus Thrane, Sparbu  1925-1930 i hende hos Bjørn Røstum, Sparbu i Steinkjer
* ''Protokoll Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag 1916 1920'' i hende hos Bjørn Røstum, Sparbu i Steinkjer
* ''Protokoll Sparbu Nordre Arbeiderpartis Kvinnegruppe 1928 – 1937'' i hende hos Bjørn Røstum, Sparbu i Steinkjer
* ''Protokoll  Ungdomslaget Marcus Thrane'', Sparbu 1924 – 1928 i hende hos Bjørn Røstum, Sparbu i Steinkjer
* ''Protokoll Sparbu herreds Arbeiderparti 1916 – 1925'' i hende hos Bjørn Røstum, Sparbu i Steinkjer
* ''Protokoll Spellaget Kvik, Sparbu  1924 – 1939'' i hende hos Bjørn Røstum, Sparbu i Steinkjer
* ''Sosialisten'' håndskrevet avis for Sparbu nordre Arbeiderparti 1930 i hende hos Bjørn Røstum, Sparbu i Steinkjer
* ''Tiltak'' håndskrevet avis for Sparbu Nordre Arbeiderpartis Kvinnegruppe 1932-1935


Forhandlings Protokoll for Strømsgodsets Arbeiderraad
[[Kategori:Steinkjer kommune]]
i hende hos Nils Johan Rønniksen, Drammen
[[Kategori:Sparbu]]
”Gnisten”  Håndskrevet avis for AUL Marcus Thrane, Sparbu  1925-1930
[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
i hende hos Bjørn Røstum, Sparbu i Steinkjer
[[Kategori:Ungdomsforeninger]]
Protokoll Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag 1916 1920
[[Kategori:Politiske ungdomsorganisasjoner]]
i hende hos Bjørn Røstum, Sparbu i Steinkjer
[[Kategori:Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund]]
Protokoll Sparbu Nordre Arbeiderpartis Kvinnegruppe 1928 – 1937
[[Kategori:Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]]
i hende hos Bjørn Røstum, Sparbu i Steinkjer
[[Kategori:Arbeidernes Ungdomsfylking]]
Protokoll  Ungdomslaget Marcus Thrane, Sparbu 1924 – 1928
[[Kategori:Etableringer i 1915]]
i hende hos Bjørn Røstum, Sparbu i Steinkjer
[[Kategori:Etableringer i 1920]]
Protokoll Sparbu herreds Arbeiderparti 1916 – 1925
[[Kategori:Etableringer i 1924]]
i hende hos Bjørn Røstum, Sparbu i Steinkjer
{{bm}}
Protokoll Spellaget Kvik, Sparbu  1924 – 1939
i hende hos Bjørn Røstum, Sparbu i Steinkjer
”Sosialisten” håndskrevet avis for Sparbu nordre Arbeiderparti 1930
i hende hos Bjørn Røstum, Sparbu i Steinkjer
”Tiltak” håndskrevet avis for Sparbu Nordre Arbeiderpartis Kvinnegruppe 1932-1935