Ungdomslaget Marcus Thrane: Forskjell mellom sideversjoner

== Reform eller revolusjon ==

== DNA i Sparbu – et semi-revolusjonært masseparti ==

I protokollen fra årsmøtet i herredspartiet den 10. mars 1918 får vi vite at partiet hadde mange medlemmer; Sparbu Arbeiderparti hadde 50 medlemmer og Sparbu nordre 13. I Henning-laget var det 15 og i Henning søndre 12, mens det i Sparbu sos dem ungdomslag var hele 52 medlemmer. Men de hadde et problem: «arbeidet i lagene har været gjennomgaaende stille».

== Hva skjedde utafor Sparbu? ==

Landsstyrets mindretall bestående av [[Olav Scheflo]], Eivind Reiersen, Berg, [[Martin Tranmæl]], Kyrre Grepp og [[John Aalberg]] fremsatte da et forslag i tråd med hvordan de oppfattet situasjonen, og påpekte at sosialdemokratiet som et revolusjonært klassekampparti ikke kunne anerkjenne overklassens rett til økonomisk utbytting og undertrykkelse av arbeiderklassen, selv om denne uretten støttet seg på et flertall i folkerepresentasjonen. Man måtte derfor forbeholde seg retten til å anvende revolusjonær masseaksjon i kampen for arbeiderklassens frigjøring. Partiet var selvsagt redskapet som skulle samle arbeiderklassen for å erobre politisk makt, men partiet måtte ikke forholde seg likegyldig til den kamp som førtes av andre organisasjoner innen arbeiderbevegelsen. Derfor var det nødvendig å støtte dyrtidsaksjonen som arbeidsfolk reiste gjennom sine organisasjoner, om dette var fagforeninger eller arbeiderrådsorganer. Avslutningen av forslaget var ellers likt det som flertallet hadde fremmet, om å samle hele bevegelsen for å slå ned den borgerlige reaksjon og erobre den politiske makt. Mindretallets forslag ble vedtatt med 159 mot 126 stemmer. Dette ble «uspiselig» for «de gamle». Når det dertil ble vedtatt, etter forslag av Olav Scheflo, at «landsmøtet (vil) uttale at militærstreiken er fullt overensstemmende med de sosialistiske prinsipper. Arbeiderklassen kan derfor ikke fraskrive sig retten til å benytte dette middel i kampen for sin frigjørelse.», var det kan hende ikke så merkelig at det gamle flertall nektet å gå inn i partiledelsen. Kyrre Grepp ble formann, [[Emil Stang]] viseformann og Martin Tranmæl ble sekretær. Sentralstyret ble å bestå av Sigurd Simensen, [[Anna Johnsen]], [[Johs. Ødegård]] og Ingvald Rastad. (Arbeidernes leksikon sp 310-313) Før vi ser hvilke implikasjoner dette medførte på Innherred generelt og Sparbu spesielt, må vi og få med oss DNA sitt neste landsmøte.

*5 Eventuelt. Einar Stigum framholt at kortspillet om penger burde været ryddet av vegen. Det blev ein liten debat, men blev einig om at agitere so godt ein kunde og samti sende ein henstilling til husstyret og Avisen. Buaas fremholt at det burde faaes i stand er skirend inden laget, Stigum mente at det var damenes pligt at ordne med sagen grundet av at det var skudaar. Det blev besluttet at overlate det til damene. Til komite blev valt Fru Schive, Fru Bratli, Berte Gundersen. E. Stigum. So blev den ”Røde Mann” tregt. Vinderen var Johan Lidbom. Til slut blev det kaffe og leik. Møtet slut  Hans Mære sekretær, Anton Wigen».

Neste punkt i protokollen er Ungdomslagets beretning fra 9. nov. 1919 til 24. april 1920. Der sies det at det var avholdt ”X” antall lagsmøter i halvåret som var gått og at det var innmeldt en del nye medlemmer. Det hadde og vært holdt kurvfest. Arbeidet med bokkassen gikk smått, og det gjorde det og med å få til en lagsfane. Det var i alle fall heilt urealistisk å skulle få den ferdig til årets [[1. mai]]. På generelt grunnlag ytres det at arbeidet går bra, men at det forhåpentligvis kan bli enda bedre til neste generalforsamling. Signert Anton Wigen.  

== Målet nådd? ==