Skribenter
53 258
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 77: | Linje 77: | ||
*1917: Hans Skei: «Norsk litteratur i Amerika». | *1917: Hans Skei: «Norsk litteratur i Amerika». | ||
Ovenstående utdrag fra lagsmøtene er tatt med for å gi en oversikt over lagets aktiviteter. Vi ser at det mangler opplysninger fra 1909 og 1910, til dels også 1911. Dette har sin årsak i at Nils Sivertsen, som var lagets sekretær i den perioden fikk tæring og døde på nyåret 1912. På grunn av smittefaren ble møteboka fra hans periode brent | Ovenstående utdrag fra lagsmøtene er tatt med for å gi en oversikt over lagets aktiviteter. Vi ser at det mangler opplysninger fra [[1909]] og 1910, til dels også [[1911]]. Dette har sin årsak i at Nils Sivertsen, som var lagets sekretær i den perioden fikk tæring og døde på nyåret [[1912]]. På grunn av smittefaren ble møteboka fra hans periode brent. | ||
Kor | === Mange flere emner === | ||
Høsten 1896 ble det starta et sangkor i laget under ledelse av Tørris Strugstad, sønn på Sør-Strugstad. Vi har ingen oversikt over hvem eller hvor mange som ble med i koret, men det opptrådte ved mange anledninger innen laget. Fra 1900 overtok Å. O. Tønne dirigentstaven, vi veit ikke hvor lenge dette koret besto. | Diskusjonstemaene var langt mangfoldigere enn det som er anført ovenfor. Diskusjon over et bestemt emne var vanlige innslag på lagsmøtene til fram i mot [[1960]], mens foredragsvirksomheten ser ut til å ha avtatt allerede rundt [[1920]]. | ||
Men på møte 8. mars 1908 opplyste formannen at det hadde tegna seg nok medlemmer til | |||
Etter som Ogndal songlag lenge hadde ligget nede | == Kor == | ||
*Høsten 1896 ble det starta et sangkor i laget under ledelse av Tørris Strugstad, sønn på Sør-Strugstad. Vi har ingen oversikt over hvem eller hvor mange som ble med i koret, men det opptrådte ved mange anledninger innen laget. Fra [[1900]] overtok Å. O. Tønne dirigentstaven, men vi veit ikke hvor lenge dette koret besto. | |||
*Men på møte 8. mars [[1908]] opplyste formannen at det hadde tegna seg nok medlemmer til «å danne eit songlag innen innen ungdomslaget». Det eneste sporet man har etter dette nyere koret er at det opptrådte på et møte i Langåsen den 6. september 1908, og vi veit heller ikke hvor lenge dette koret besto. | |||
*Etter som [[Ogndal songlag]] lenge hadde ligget nede tok ungdomslaget affære i 1960 med Rolf Eggen som formann og Sigvart Aarlott som dirigent. Men da formannen flytta fra bygda i [[1963]] var det slutt for dette musikalske innslaget også. | |||
== Om salmer og språkdrakt == | |||
På medlemsmøte 10. mars 1901 behandla man skriv fra [[Øvre Ogndalens Ungdomslag]] som ba om tilslutning til sin anmodning om å få bruke [[Elias Blix]] sine salmer i Skei kirke ved at man samla folk og stemmer til saka for å legge den fram for «kirkestyret med anmodning om afholdelse af menighedsmøte». Dette utspillet passet U. L. Ogna svært bra, etter som de vinteren 1900 hadde vedtatt å be menighetsrådet ta opp denne saka – men som var blitt avslått. Det gikk enda fem år før disse salmene ble tatt i bruk, trass det faktum at presten Gregusson var ihuga nynorskmann. | |||
Hva kan det så komme av at språket i protokollen i de første åra ble ført på så klingende dansk? Vel, kildene forteller at det ble ikke innført nynorsk i lagets protokoller før 1905 da Anton Strugstad ble skrivar. | Hva kan det så komme av at språket i protokollen i de første åra ble ført på så klingende dansk? Vel, kildene forteller at det ble ikke innført nynorsk i lagets protokoller før 1905 da Anton Strugstad ble skrivar. | ||
Da brevet fra lensmann Nils Heyeraas som ble framlagt for årsmøtet i 1933, påtalte møtet at brevet var skrevet på riksmål; møtet vedtok at styret måtte utarbeide et skriv til lensmannen med | Da brevet fra lensmann Nils Heyeraas som ble framlagt for årsmøtet i [[1933]], med pålegg om å betale luksusskatt av dansetilstelninger og lignende, påtalte møtet at brevet var skrevet på riksmål; møtet vedtok at styret måtte utarbeide et skriv til lensmannen med «uppmoding om å nytte meire nynorsk i skrifta si». Men å krangle på skatten, nedlot de seg ikke til. | ||
Fane | == Fane == | ||
På medlemsmøte på Sør-Bruem 21. september 1902 la Andreas Ryan fram tanken om å gi laget et merke, eller helst en fane. Saka fikk stor åtgaum, men det ble ikke gjort noe vedtak i saken før den igjen ble tatt opp på Meierisalen våren 1903. Da fikk forslaget full støtte og ble enstemmig vedtatt. Til å arbeide med saken, valgtes Ryan, Ole og Andreas Strugstad, Oline Gravås og Otthilie Stenseng. I samme møte ble komiteen pålagt å avvikle en korg- og pakkefest for å skaffe penger. | På medlemsmøte på Sør-Bruem 21. september [[1902]] la Andreas Ryan fram tanken om å gi laget et merke, eller helst en fane. Saka fikk stor åtgaum, men det ble ikke gjort noe vedtak i saken før den igjen ble tatt opp på Meierisalen våren [[1903]]. Da fikk forslaget full støtte og ble enstemmig vedtatt. Til å arbeide med saken, valgtes Ryan, Ole og Andreas Strugstad, Oline Gravås og Otthilie Stenseng. I samme møte ble komiteen pålagt å avvikle en korg- og pakkefest for å skaffe penger til formålet. | ||
Inntektsfesten ble holdt på Fossem, der utbyttet kom opp i 30 kroner, som per 2010 ville utgjort om lag | Inntektsfesten ble holdt på Fossem, der utbyttet kom opp i 30 kroner, som per [[2010]] ville utgjort om lag 1.834 kroner. Men fanen som alt var levert av maler Øyan, kosta det dobbelte, og formannen ble gitt fullmakt til å heve de resterende 30 kroner fra lagets bankbok som da var pålydende kr 140,30. | ||
Innvielsesfesten for fanen ble holdt den 27. september 1903, og der Hermod blant annet har et hyldningsdikt til fanen, signert K. | Innvielsesfesten for fanen ble holdt den 27. september 1903, og der ''Hermod'' blant annet har et hyldningsdikt til fanen, signert K. | ||
Kildene sier ikke noe om hva de nå gjorde med flagget og stanga med messingbeslag som laget skaffet til veie allerede ved stiftelsen og som kosta ikke mindre enn henholdsvis 5 og 2 kroner. | Kildene sier ikke noe om hva de nå gjorde med flagget og stanga med messingbeslag som laget skaffet til veie allerede ved stiftelsen og som kosta ikke mindre enn henholdsvis 5 og 2 kroner. | ||
Skogen | == Skogen == | ||
I likhet med hva som var tilfelle innen flere av ungdomslagene på Innherred ble også Ogna opptatt av skogsdriftens fremme. | I likhet med hva som var tilfelle innen flere av ungdomslagene på Innherred ble også U. L. Ogna opptatt av skogsdriftens fremme. | ||
Første skogplanting ble holdt hos Kristian Skei 3. juni 1905. Etterpå snakka Ole Strugstad, tidligere elev ved Statens Skogskole, Steinkjer, som var | Første skogplanting ble holdt hos Kristian Skei 3. juni 1905. Etterpå snakka Ole Strugstad, tidligere elev ved [[Statens Skogskole (Steinkjer|Statens Skogskole]], Steinkjer, som var «formann for skogsagen», og han leste også fra ''Tidsskrift for Skogbrug''. | ||
Snart ble laget innmeldt i Inntrøndelag Skogselskap, og i de påfølgende 50 år ble det avviklet en plantekveld på en eller annen gård, der det ble vanlig å sette ut 1000 planter på en kveld. Så langt råd var, ble det plantet parvis, slik at gutten grov plantehullet og jenta satte ned planten. Enda var det jo bare barrotplanter som ble benyttet, og hogstflatene var slett ikke kommet på mote, så det ble helst planta i litt glissen skog. Siste økt i denne geskjeften skal ha blitt avviklet i Øver-Gravåsen i 1953. | Snart ble laget innmeldt i [[Inntrøndelag Skogselskap]], og i de påfølgende 50 år ble det avviklet en plantekveld på en eller annen gård, der det ble vanlig å sette ut 1000 planter på en kveld. Så langt råd var, ble det plantet parvis, slik at gutten grov plantehullet og jenta satte ned planten. Enda var det jo bare barrotplanter som ble benyttet, og hogstflatene var slett ikke kommet på mote, så det ble helst planta i litt glissen skog. Siste økt i denne geskjeften skal ha blitt avviklet i Øver-Gravåsen i [[1953]]. | ||
I [[1942]] ble det ekspedert en søknad til [[Ogndalsbruket]] om å få et fast plantefelt, der man tenkte seg å videreføre arbeidet med pleie av ungskogen. Augelbakken var et fint felt, mente man, men dette var kommunalt – og utsett til bureisingsbruk. Finstadmarka ble da handgitt, men det var for avsides – og saka ble stilt i bero, som det heter. | |||
I | == Leik og annen idrett == | ||
I [[1909]] gikk det første «Jultrådrennet» av stabelen, en begivenhet som skulle bli årviss helt opp i nyere tid. Jultrådrennene var åpne for begge kjønn. Noen ganger var det kortere løyper for jentene, men som regel gikk deltakerne ut parvis. Det var ingen startkontingent, men deltakerne tok med en liten gjenstand, og de som før start var uttrekt til å starte sammen, bytta da gjerne premie, eller jultråd, som er en gammel betegnelse for julegave. Etter hvert ble det tradisjon å ikke berømme beste prestasjon, men premieutdelingene foregikk alltid på et festlig møte, gjerne samme kveld som rennet hadde gått. Men i 1909 var det «vanlig premieutdeling» og der kom henholdsvis Oline Aune, som seinere ble kjent som Lina Overrein og Ole Eriksen på Ner-Skei øverst på «pallen». | |||
Ved rennet på Sør-Bruem i [[1912]] gikk «rendet ganske roligt for seg, og uten spor av panik, og der var forresten ein eigen klasse for «dei som ikkje rende», hvor Maren Bruem, kona på gården gikk til topps». | |||
Ved rennet på Sør-Bruem i 1912 gikk | |||
I 1918 ble så U.l. Ognas idrettslag stifta der Hans Langås ble formann. Dette laget eksisterte til i 1921 da Ogndal idrettslag ble stifta, og Ognas i.l. gikk inn der. | I [[1918]] ble så [[U.l. Ognas idrettslag]] stifta der Hans Langås ble formann. Dette laget eksisterte til i 1921 da [[Ogndal idrettslag]] ble stifta, og Ognas i.l. gikk inn der. | ||
U.l. Ognas idrettslag arrangerte blant annet en konkurranse i renning på spark, der løypa gikk fra Røysinga til Vibeskorsen og tilbake. Handeslmann Axel Stigum ga en stor og fin vandrepokal til dette rennet som Martin Aas sikra seg den første og eneste aksje i ved rennet i 1920. Denne pokalen sto lenge utstilt i lillesalen på Gildevangen, men forsvant under evakueringen av Steinkjer i aprildagene 1940. | U.l. Ognas idrettslag arrangerte blant annet en konkurranse i renning på spark, der løypa gikk fra Røysinga til Vibeskorsen og tilbake. Handeslmann [[Axel Stigum]] ga en stor og fin vandrepokal til dette rennet som Martin Aas sikra seg den første og eneste aksje i ved rennet i 1920. Denne pokalen sto lenge utstilt i lillesalen på Gildevangen, men forsvant under evakueringen av Steinkjer i aprildagene [[1940]]. | ||
Krigstid | == Krigstid == | ||
Da Inntrøndelag Ungdomssamlag seinhøstes 1939 ba U. L. Ogna om å stå som vertskap for samlagets ungdomsstevne sammen med Bondeungdomslaget Steinkjer på Steinkjer sommeren 1940 var laget både samstemt og ivrige etter å ta fatt på den store oppgaven dette innebar. Samlaget tenkte seg gården Midjo som stevnested – om eierne sa seg villige. | Da Inntrøndelag Ungdomssamlag seinhøstes [[1939]] ba U. L. Ogna om å stå som vertskap for samlagets ungdomsstevne sammen med [[Bondeungdomslaget Steinkjer]] på Steinkjer sommeren 1940 var laget både samstemt og ivrige etter å ta fatt på den store oppgaven dette innebar. Samlaget tenkte seg gården Midjo som stevnested – om eierne sa seg villige. | ||
Imidlertid ble det intet av noe fellesarrangement, sannsynligvis hadde Bondeungdomslaget i Steinkjer vegra seg. Dette ledet i sin tur til at u.l. Ogna påtok seg oppgaven aleiene. Men da skulle Røysinga være stevnested. 3. februar 1940 ble stevnet tidfest til 29. og 30. juni 1940. Av forståelige grunner ble det ingenting av samlagsstevnet på Innherred det året. | |||
Imidlertid ble det intet av noe fellesarrangement, sannsynligvis hadde Bondeungdomslaget i Steinkjer vegra seg. Dette ledet i sin tur til at u.l. Ogna påtok seg oppgaven aleiene. Men da skulle Røysinga være stevnested. 3. februar 1940 ble stevnet tidfest til 29. og 30. juni 1940. - Av forståelige grunner ble det ingenting av samlagsstevnet på Innherred det året. | |||
Første møte etter at krigshandlingene var over ble lagt til kommunelokalet på Røysingskolen den 9. november, der Magne Midjo og Peder Bolås fortalte om sine opplevelser under krigshandlingene ved og i Narvik. Neste møte ble avvikla på Gildevangen den 1. desember, for nå var de evakuerte fra Steinkjer flytta ut av ungdomshuset. Nyttårsdagen 1941 ble også årsmøtet avvikla der. 23. februar ble lagets 45 årsjubileum markert. Der var prologen forfattet og lest av Per Berg, tale av prost Knut Eik-Nes, kåseri av Anton Strugstad mens musikken ble besørget av Strindmo´s trio, og bevertning med kakao og smørbrød samt dans til slutt. | Første møte etter at krigshandlingene var over ble lagt til kommunelokalet på Røysingskolen den 9. november, der Magne Midjo og Peder Bolås fortalte om sine opplevelser under krigshandlingene ved og i Narvik. Neste møte ble avvikla på Gildevangen den 1. desember, for nå var de evakuerte fra Steinkjer flytta ut av ungdomshuset. Nyttårsdagen 1941 ble også årsmøtet avvikla der. 23. februar ble lagets 45 årsjubileum markert. Der var prologen forfattet og lest av Per Berg, tale av prost Knut Eik-Nes, kåseri av Anton Strugstad mens musikken ble besørget av Strindmo´s trio, og bevertning med kakao og smørbrød samt dans til slutt. | ||