Skribenter
53 310
redigeringer
m
Satt inn illustrasjon
m (Satt inn illustrasjon) |
|||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Bernhard Mathisen ble valgt til lagets første formann (med 14 stemmer og til «bestyrelse» ble valgt Bernhof Ribsskog (21 st.), [[Lærke Gamnes]] (19 st.), smed S. Sivertsen (19 st.) og Gabriel Bendikssen (15 st.) | Bernhard Mathisen ble valgt til lagets første formann (med 14 stemmer og til «bestyrelse» ble valgt Bernhof Ribsskog (21 st.), [[Lærke Gamnes]] (19 st.), smed S. Sivertsen (19 st.) og Gabriel Bendikssen (15 st.) | ||
Olav Lind foreslo at laget skulle hete «Trondarnes», som ble vedtatt mot ganske få stemmer. Bladet skulle få eget håndskrevet blad, og som bladstyrere ble valgt Ellefsen og lærer [[Nils Reppen]]. Det ble vedtatt at bladet skulle hete «Hugin» - (etter en av Odins nyhetssøkende ravner). | Olav Lind foreslo at laget skulle hete «Trondarnes», som ble vedtatt mot ganske få stemmer. Bladet skulle få eget håndskrevet blad, og som bladstyrere ble valgt Ellefsen og lærer [[Nils Reppen]]. Det ble vedtatt at bladet skulle hete «Hugin» - (etter en av Odins nyhetssøkende ravner). | ||
{{thumb høyre|Trondarnes ungdomsforening i HT 4. mai 1905.jpg|Faksimile fra Harstad Tidende 4. mai 1905.|Gunnar E. Kristiansen.}} | {{thumb høyre|Trondarnes ungdomsforening i HT 4. mai 1905.jpg|Faksimile fra [[Harstad Tidende]] 4. mai 1905.|Gunnar E. Kristiansen.}} | ||
= Første ordinære møte 14. mai 1905 = | = Første ordinære møte 14. mai 1905 = | ||
Formannen, [[Bernhard Mathisen]], som på denne tiden var jusstudent, innledet møtet med en tale for ungdomssaken, idet han fremhevet dennes store betydning såvel for det enkelte individ som for samfunnet. Han minnet om den store «livstræthed» som for en del år siden gav seg tilkjenne hos ungdommen selv ute på landsbygda, og nevnte at grunnen var at de manglet noe å elske, noe å tro på og noe å føle begeistring for. Det hadde da vært ungdomssakens oppgave å bøte på disse manglene, å vekke til live kjærlighet, tro og begeistring for alt som har virkelig verdi her i livet, så som troen på at det arbeidet man utfører, vil bære frukt nå eller senere, at dette dertil vil komme både en selv og samfunnet til gode. Man måtte m.a.o. skape seg idealer som for det første ga livsmot og arbeidskraft og gjorde tilværelsen lys og lykkelig, men det måtte være virkelige idealer og ikke innbilte. | Formannen, [[Bernhard Mathisen]], som på denne tiden var jusstudent, innledet møtet med en tale for ungdomssaken, idet han fremhevet dennes store betydning såvel for det enkelte individ som for samfunnet. Han minnet om den store «livstræthed» som for en del år siden gav seg tilkjenne hos ungdommen selv ute på landsbygda, og nevnte at grunnen var at de manglet noe å elske, noe å tro på og noe å føle begeistring for. Det hadde da vært ungdomssakens oppgave å bøte på disse manglene, å vekke til live kjærlighet, tro og begeistring for alt som har virkelig verdi her i livet, så som troen på at det arbeidet man utfører, vil bære frukt nå eller senere, at dette dertil vil komme både en selv og samfunnet til gode. Man måtte m.a.o. skape seg idealer som for det første ga livsmot og arbeidskraft og gjorde tilværelsen lys og lykkelig, men det måtte være virkelige idealer og ikke innbilte. | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
Det ble også tid for formannen å fremlegge forslag om ungdomslaget burde engasjere seg i planting av gran og furu. Forutsetningen måtte være at gårdbrukerne i distriktet ville stille areal til rådighet med forpliktelse til å innhegne plantefeltene. Etter en del debatt ble «sagen udsat til observation». | Det ble også tid for formannen å fremlegge forslag om ungdomslaget burde engasjere seg i planting av gran og furu. Forutsetningen måtte være at gårdbrukerne i distriktet ville stille areal til rådighet med forpliktelse til å innhegne plantefeltene. Etter en del debatt ble «sagen udsat til observation». | ||
Av kjente personer som etter hvert dukker opp som medlemmer, kan nevnes lærer [[Tollef Bertelsen]] og forretningsmann og gårdbruker på Berg, [[Knut M. Saue]]. | Av kjente personer som etter hvert dukker opp som medlemmer, kan nevnes lærer [[Tollef Bertelsen]] og forretningsmann og gårdbruker på Berg, [[Knut M. Saue]]. | ||
{{thumb høyre|Annonse fra Ungdomslagene i Harstad i Harstad Tidende 14.03. 1907.jpg|Denne annonsen om premieskirenn i samvirke med Harstad Ungdomslag og [[Harstad Idrettslag|Landsaas skilag]] sto i Harstad Tidende 14. mars 1907.}} | |||
= Diskusjon om husflid og fabrikkvarer = | = Diskusjon om husflid og fabrikkvarer = | ||
På møte [[10. mars]] [[1907]] innledet lærer Gamnes til diskusjon om det faktum at husflid stadig fikk konkurranse av fabrikkerte varer. Han hevdet at tidligere spant og vevet kvinnene til husets bruk og mennene laget alle redskapene. Nesten på enhver gård fantes det en smie og enhver var sin egen skomaker og sin egen skredder. | På møte [[10. mars]] [[1907]] innledet lærer Gamnes til diskusjon om det faktum at husflid stadig fikk konkurranse av fabrikkerte varer. Han hevdet at tidligere spant og vevet kvinnene til husets bruk og mennene laget alle redskapene. Nesten på enhver gård fantes det en smie og enhver var sin egen skomaker og sin egen skredder. | ||